En ny studie viser fordelene ved nerveoverføringskirurgi é é noen ganger i kombinasjon med tradisjonell seneoverføringskirurgi é é for å gjenopprette overekstremitetsfunksjon hos personer med fullstendig lammelse.
Ryggmargsskade (SCI) rammer nær 290 000 mennesker i USA ifølge nylige anslag.
Av disse SCI-tilfellene resulterer omtrent 12% i full lammelse noe legene omtaler som fullstendig tetraplegi.
Tradisjonelt har kirurgiske inngrep for å gjenopprette funksjonen til hender og armer involvert seneoverføringskirurgi.
For å utføre denne prosedyren tar kirurger sunne funksjonelle muskler som har en mindre viktig rolle og flytter dem og erstatter musklene som fikk skade som følge av skaden.
Nerveoverføring er et alternativ til seneoverføring. I motsetning til sistnevnte innebærer nerveoverføring å reanimere eller reinnervere den skadede muskelen.
Teoretisk har nerveoverføring flere fordeler sammenlignet med seneoverføring. Nerveoverføringer tillater reanimering av flere muskler om gangen og restitusjonstiden etter operasjonen er mye kortere.
Tidligere studier og caserapporter har ansett praksisen med nerveoverføring til å være «relativt sikker og teknisk gjennomførbar.»
Nå har en prospektiv studie undersøkt effekten av nerveoverføringskirurgi hos 16 unge voksne og fulgt opp deres fremgang opptil 2 år etter operasjonen.
I denne nye førsteklasses forskningen ledet Dr. Natasha van Zyl et team av forskere fra Austin Health i Melbourne Australia som så på potensialet ved å kombinere «tradisjonelle sene-baserte teknikker med nerveoverføringer» for å gjenopprette «øvre lemfunksjon.»
Resultatene vises i tidsskriftet The Lancet.
13 voksne kan utføre daglige aktiviteter
Dr. Van Zyl og hennes kolleger rekrutterte 16 voksne med en gjennomsnittsalder på 27 år som hadde opplevd SCI i nakken mindre enn 18 måneder før studien mest som et resultat av trafikkulykker eller sportsrelaterte skader.
Forskerne utførte en eller flere nerveoverføringer noen ganger kombinerte nerveoverføringer med seneoverføringer for å gjenopprette «albuextensjon gripe klemme og håndåpning» hos deltakerne.
Dr. Van Zyl og teamet brukte standardvurderinger for eksempel en «aksjonsforskningsarmtest grep om frigjøringstest … og ryggmargs uavhengighetstiltak» for å evaluere resultatene av deres intervensjoner.
Totalt sett gjennomførte teamet 59 nerveoverføringer og de kombinerte nerveoverføringer med seneoverføringer hos 10 av deltakerne.
For å evaluere deltakernes «uavhengighetsnivå ba forskerne dem om å fullføre oppgaver knyttet til hverdagens egenomsorgsaktiviteter for eksempel å gå på toalettet på egenhånd eller pusse tennene.
Teamet gjennomførte disse vurderingene før operasjonen og både 12 og 24 måneder etter operasjonen.
To år etter intervensjonen scoret de fleste deltakere høyt nok på klype- og grepstyrketestene til å kunne utføre de fleste daglige aktiviteter.
Spesifikt kunne 13 av de unge voksne mate seg selv pusse tennene og håret ta på seg sminke skrive og bruke elektroniske apparater som et resultat av inngrepene og intensiv fysioterapi.
Nerveoverføringene mislyktes hos tre av deltakerne men forskerne registrerte ingen alvorlige bivirkninger i forhold til operasjonen.
«Nerveoverføring é é et spennende nytt alternativ»
«For mennesker med tetraplegi er forbedring i håndfunksjon det viktigste målet» sier Dr. Van Zyl.
«Vi tror at nerveoverføringskirurgi gir et spennende nytt alternativ og tilbyr enkeltpersoner med lammelse muligheten til å gjenvinne arm- og håndfunksjoner for å utføre daglige oppgaver og gi dem større uavhengighet og muligheten til å delta lettere i familie- og arbeidslivet.»
Dr. Natasha van Zyl
«Hva mer vi har vist at nerveoverføringer kan kombineres med tradisjonelle seneoverføringsteknikker for å maksimere fordelene» fortsetter hun.
«Da grep og klype ble gjenopprettet ved hjelp av nerveoverføringer i den ene hånden og seneoverføringer i den andre rapporterte deltakerne konsekvent at de likte begge hender av forskjellige grunner og ville ikke velge å få to hender rekonstruert på samme måte.»
Forskerne advarer imidlertid om at nerveoverføringskirurgi har sine begrensninger.
Det kan for eksempel ta måneder før bevegelse oppstår og år før personen oppnår full styrke i musklene. Nerveoverføringer må også skje opptil 12 måneder etter skaden for å gi de beste resultatene.
Til slutt gitt at fire nerveoverføringer mislyktes hos tre deltakere sier forskerne at mer forskning er nødvendig for å minimere svikt og vurdere hvilke deltakere som er best egnet til nerveoverføringskirurgi.