LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

3 «medisinske tilstander» som ikke lenger er anerkjent av leger

Posted on august 15, 2020 by Azi
Medisinsk forskning har endret hvordan leger diagnostiserer tilstander til det bedre. Les denne Spotlight-funksjonen for å finne ut om de tre «medisinske tilstandene» som helsepersonell ikke lenger anerkjenner som sådan.
3 'medisinske tilstander' som ikke lenger er anerkjent av leger
I denne Spotlight-funksjonen ser vi på tre «forhold» som legene ikke lenger anerkjenner som sådan.

Gjennom historien-både nyere og fjerne-har leger gjort mange feil.

I noen tilfeller mente de det bra­ men de hadde ennå ikke kunnskap eller teknologi for å vurdere en persons helsetilstand riktig.

I andre tilfeller diagnostiserte de imidlertid ikke-eksisterende medisinske tilstander eller lidelser som et middel for motreaksjon mot sosiale utliggere.

Noen «forhold» som vi vil diskutere i denne Spotlight-funksjonen­ for eksempel «sykkelflate’­ kan høres morsomme ut­ mens andre­ for eksempel dysestesi aethiopica­ kan høres skummelt ut.

Men alle disse fabrikerte «forholdene’­ og spesielt det faktum at noen leger og publikum tok dem veldig alvorlig den gang­ hadde sannsynligvis en betydelig negativ innvirkning på menneskene som fikk en diagnose for en av dem.

1. Sykkel ansikt: «En fysiognomisk implosjon»

«Sykkessesongen kommer snart­ og det er all grunn til å anta at flere enn noen gang vil dra nytte av det-spesielt kvinner.» Dette er den første setningen i en artikkel som heter «Farene ved å sykle’­ utgitt av Dr. A. Shadwell i 1897­ i National Review.

Påstått siktet denne legen uttrykket «sykkel ansikt» for å beskrive en pseudo medisinsk tilstand-med hovedsakelig fysiologiske symptomer-som påvirket kvinnelige syklister i de første dagene av sykling på 1800-tallet. I sin artikkel hevdet Shadwell at denne «tilstanden» forårsaket et «sånn anstrengt­ fast utseende’­ så vel som «et uttrykk enten engstelig­ irritabel eller i beste fall steinete» hos syklisten.

Både menn og kvinner kunne utvikle sykkelansikt­ selv om kvinner implisitt ble mer berørt av det siden tilstanden kunne ødelegge ansiktene og hudfargene deres­ og dermed gjøre dem mindre ønskelige.

Denne tilstanden var også et spesielt resultat av å sykle for raskt og for langt­ og gi frie tøyler til det Shadwell antydet var en usunn tvang.

«En vis … spesiell for sykkelen­» skrev Shadwell­ «er at bevegelsens letthet og hurtighet frister til for lange ritt ved å bringe et ønsket mål innen tilsynelatende rekkevidde.»

«Å gå til ingensteds og tilbake er kjedelig­ å dra til et sted (bare noen få kilometer lenger) er attraktivt; og dermed blir mange lokket til å prøve en oppgave utover sine fysiske krefter­» hevdet han.

I sin bok­ The Eternally Wounded Woman­ siterer Patricia Anne Vertinsky også kilder som beskriver «sykkel ansikt» hos kvinner som en «generell fokusering av alle trekk mot sentrum­ en slags fysiognomisk implosjon.»

Selv om denne tilstanden appellerte til alle som ønsket å fraråde sykling­ spesielt for kvinner­ varte den ikke så lenge. Selv på den tiden debunkerte noen medisinsk fagfolk dette og lignende forestillinger rundt de påståtte truslene som sykling utgjorde for helsen.

For eksempel­ ifølge en artikkel i en utgave fra 1897 av Phrenological Journal­ forklarte Dr. Sarah Hackett Stevenson­ en kvinnelig lege fra USA­ at sykling ikke utgjør noen trussel for kvinners helse.

«Sykling er ikke skadelig for noen del av anatomi­ da det forbedrer den generelle helsen. … Det smertefullt engstelige ansiktsuttrykket sees bare blant nybegynnere og skyldes usikkerheten til amatører. Så snart en rytter blir dyktig­ kan måler sin muskulære styrke og skaffer seg full tillit til sin evne til å balansere seg selv og i sin bevegelseskraft­ dette utseendet forsvinner. «

Dr. Sarah Hackett Stevenson

2. Kvinners hysteri: «En nervøs sykdom»

Den falske mentale tilstanden som forskere har omtalt som «kvinnelig hysteri» har hatt en lang og fyldig historie. Det har røtter i feil gammel tro­ som for eksempel i «vandrende livmor’­ som hevdet at livmoren kunne «vandre» gjennom kvinnekroppen­ forårsake mentale og fysiske problemer.

Faktisk stammer begrepet hysteri fra det greske ordet «hystera’­ som betyr «livmor.» Likevel ble kvinnelig hysteri et mye mer fremtredende konsept på 1800-tallet da nevropsykiater Dr. Pierre Janet begynte å studere psykiatriske-og påståtte psykiatriske-forhold ved Salp & ecirc; tri & egrave; re Hospital i Paris­ Frankrike­ på 1850-tallet.

Janet beskrev hysteri som «en nervøs sykdom» preget av «en dissosiasjon av bevissthet’­ noe som får en person til å oppføre seg på ekstreme måter eller føle seg veldig intenst. Andre kjente bidragsytere til medisinsk vitenskap­ som Sigmund Freud og Joseph Breuer­ fortsatte å bygge videre på disse innledende konseptene gjennom slutten av 1800- og 1900-tallet.

Litt etter litt dukket det opp et sammensatt bilde av denne nebuløse mentale tilstanden. Typisk diagnostiserte leger kvinner med hysteri­ da de anså kvinner som mer følsomme og lett påvirket.

En hysterisk kvinne kan ha ekstrem nervøsitet eller angst­ men også unormal erotikk. Av denne grunn­ i 1878­ oppfant legene og begynte først å bruke vibratorer på pasientene sine­ og trodde at denne-ofte håndhevet-stimulering kunne hjelpe til med å kurere hysteri.

Det tok lang tid for leger å gi opp hysteri som en gyldig diagnose­ og de fortsatte å ombestemme seg. Den amerikanske psykiatriske foreningen (APA) inkluderte ikke hysteri i deres første diagnostiske og statistiske manual for psykiske lidelser (DSM-I)­ som dukket opp i 1952. Imidlertid gjorde «tilstanden» et opptreden i DSM-II i 1968­ og til slutt forlot scenen i psykiatrien for godt i 1980 da APA publiserte DSM-III.

I stedet erstattet APA denne unnvikende «tilstanden» som hadde som mål å omfatte for mange symptomer med en rekke distinkte psykiatriske tilstander­ inkludert somatisk symptomlidelse (tidligere «somatoform lidelse») og dissosiative lidelser.

3. Dysaesthesia aethiopica: «A hebetude»

Det medisin fra det nittende århundre «målrettet» imidlertid ikke bare kvinner. Slaveri var fremdeles utbredt i USA gjennom første halvdel av 1800-tallet­ og noen leger gjorde ofre for slaveri også til ofre for vitenskapelig rasisme.

Dr. Samuel Adolphus Cartwright­ som praktiserte medisin i delstatene Mississippi og Louisiana på 1800-tallet­ var skyldig i å oppfinne flere «medisinske tilstander» som gjorde livet og situasjonene til slaveri enda verre.

En av disse «forholdene» var dysesthesia aethiopica­ en fiktiv psykisk sykdom som angivelig gjorde slaver lat og mentalt uegnet. Cartwright beskrev denne «tilstanden» som en «hebetude slapphet i sinnet og stump sensibilitet av kroppen.»

Dysaesthesia aethiopica skulle gjøre slaveri mindre sannsynlig å følge ordre og gjøre dem søvnige. Det førte visstnok også til utvikling av lesjoner på huden deres­ som Cartwright foreskrev pisking. Lesjonene var mest sannsynlig et resultat av voldelig mishandling hos slaveeierne i utgangspunktet.

Enslaved folk var imidlertid ikke de eneste som ble utsatt for denne rare «tilstanden.» Eierne deres ville også «fange» den hvis de falt i en av to ytterpunkter: for mye vennlighet eller for stor grusomhet.

Slik var tilfellet for «eiere som gjorde seg for kjent med slaverne i mennesker­ behandlet dem som likeverdige og i liten grad skilte med hensyn til farger; og på den annen side de som behandlet dem grusomt­ nektet dem de vanlige nødvendighetene av livet­ forsømt for å beskytte dem mot andres overgrep­ «ifølge Cartwright.

Mens vitenskapelig rasisme har dukket opp gjentatte ganger gjennom historien­ advarer noen forskere oss om at vi ennå ikke er helt fri for farene.

En siste merknad

I denne Spotlight-funksjonen har vi presentert noen rare-og i noen tilfeller urovekkende-tilfeller av pseudotilstander som helsepersonell pleide å diagnostisere hos mennesker gjennom historien.

Når du har kommet til slutten av denne listen­ kan du utgi et lettelsens sukk eller kanskje til og med føle deg litt underholdt-når alt kommer til alt skjedde disse tingene for så lenge siden­ og medisinsk praksis er nå helt sikkert fritt for fordommer.

Diskriminerende og vitenskapelig unøyaktig medisinsk diagnostikk har imidlertid vedvarende godt inn i det 21. århundre. I 1952 definerte DSM-I homofili som en «sosiopatisk personlighetsforstyrrelse.»

Den neste utgaven­ DSM-II­ som dukket opp i 1968­ listet homofili som et «seksuelt avvik.» Det tok til 1973 for APA å fjerne denne seksuelle legningen fra sin liste over lidelser som krevde klinisk behandling.

Effektene av å patologisere noe naturlig er imidlertid synlige i dag. For eksempel hevder konverteringsterapi å «endre en persons seksuelle orientering­ kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.» Selv om det er uetisk og uvitenskapelig­ er konverteringsterapi fortsatt lovlig i mange land rundt om i verden­ og i de fleste regioner i USA.

Dessuten var det først i mai i fjor at Verdens helseorganisasjon (WHO) endelig droppet definisjonen av transpersoner som en kjønnsidentitetsforstyrrelse fra deres siste utgave av manualen for klassifisering av sykdommer (ICD-11).

Mens vi har kommet langt­ har tidligere feil og trange synspunkter innen det medisinske feltet ofte hatt vidtrekkende og forferdelige konsekvenser for menneskers liv og deres sosiale helse.

Sårbarhet er kjernen i våre forhold til helsepersonell­ så fremover er det viktig å fortsette å konsolidere gjensidig tillit ved hjelp av ekte vitenskap­ åpenhet og en sunn følelse av nysgjerrighet.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Kan fermentert meieri beskytte deg mot hjertesykdom?
  • Forskere kan stoppe Parkinson ved å «avkjøle» hjernen
  • Kan vedlegget utløse Parkinson?
  • Spinalstimulering hjelper menn med paraplegi å gå igjen
  • Kan bomullsfrøolje bidra til å senke det «dårlige» kolesterolet ditt?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme