I den siste delen av serien our æ· Beh Beh Bak the Headlines Beh? Ser vi på SARS-CoV-2-vaksineforsøkene som har hatt fremgang og på en lovende terapeutisk tilnærming for COVID-19: Convalescent plasmabehandling.
Hva er de siste grunnene til optimisme når det gjelder COVID-19-forskning?
COVID-19-pandemien har tatt sin mengde på verden i flere måneder nå men forskere har ikke brukt tid eller ressurser på å lete etter måter å beseire det nye coronavirus som forårsaker denne sykdommen.
En gang annenhver uke på Medical News Today gjennomgår vi de mest lovende funnene og vitenskapelige fremskrittene i kampen mot SARS-CoV-2.
Tidligere så vi på nye medikamentkandidater for behandling av COVID-19 og på noen nyttige forskningsmetoder for forskere som studerer viruset.
Hold deg informert om liveoppdateringer om det nåværende COVID-19-utbruddet og besøk vårt coronavirus-knutepunkt for mer råd om forebygging og behandling.
I denne funksjonen oppdaterer vi deg om fremdriften i noen av de mest håpefulle vaksine- og terapiforsøkene så langt.
DNA-vaksine viser løfte hos aper
I en studieoppgave som ble vist i Science 20. mai rapporterer forskere fra Harvard Medical School i Boston MA og andre samarbeidende institusjoner at de oppnådde lovende resultater med en DNA-vaksine som de prøvde i rhesus macaques.
DNA-vaksiner er relative nykommere innen vaksineforskning. De jobber ved å introdusere DNA-molekyler i kroppen noe som betyr å stimulere en immunrespons mot markører av et spesifikt virus.
I studien i Science utviklet forskerteamet seks forskjellige DNA-vaksiner med rollen som å fremkalle en immunrespons mot piggproteinet til SARS-CoV-2-med andre ord proteinet som gjør at dette viruset kan infisere sunne celler.
Forskerne sprøytet inn 35 rhesus-makaker med de forskjellige iterasjoner av DNA-vaksine og infiserte dem deretter med det nye koronaviruset for å se om og hvilken av vaksinene som var effektive.
De fant at en av de seks vaksinene-som kodet for fulllengdes piggprotein-hadde en større beskyttende effekt enn de andre kandidatene.
Mens de vaksinerte apene utviklet milde symptomer som stemte overens med SARS-CoV-2-infeksjonen utviklet de også nøytraliserende antistoffer-eller molekylene som er i stand til å gjenkjenne og bekjempe viruset.
Dermed presenterte disse apene en immunrespons mot SARS-CoV-2 som var lik den som ble sett hos ikke-menneskelige primater og mennesker som har kommet seg etter en infeksjon med det nye koronaviruset.
Forskerne så også at aper som de hadde vaksinert hadde en lavere viral belastning enn uvaksinerte aper etter infeksjon med SARS-CoV-2 noe som antyder en mer robust immunrespons hos førstnevnte.
Fra observasjonene deres konkluderer forskerne med at vaksinakandidaten deres hovedsakelig fungerer ved å indusere en rask immunrespons etter individets eksponering for SARS-CoV-2.
«Ytterligere forskning vil trenge å ta opp de viktige spørsmålene om holdbarheten til beskyttende immunitet og de optimale vaksineplattformene for en SARS-CoV-2-vaksine for mennesker» skriver teamet i studieoppgaven.
Ny leder: Antistoff fra en SARS-overlevende
En studie som Nature nylig godtok for publisering er arbeidet til forskere tilknyttet Vir Biotechnology et bioteknologisk selskap med hovedkontor i San Francisco CA. Denne forskningen har funnet en ny leder for vaksiner.
Forfatterne hevder at et antistoff som er til stede i blodet fra en som hadde kommet seg fra SARS-sykdommen forårsaket av coronavirus SARS-CoV-også kan være effektiv mot SARS-CoV-2.
I laboratorietester puttet forskerne antistoffet de kaller «S309» mot både SARS-CoV og SARS-CoV-2. De fant ut at det var i stand til å nøytralisere begge deler.
Etterforskerne forklarer at de opprinnelig identifiserte S309 i blodprøver fra en person som fikk SARS-CoV under epidemien 2002-2003.
Mens dette er tidlige dager antyder teamet at denne nyvunne kunnskapen til slutt kan bidra til å kontrollere spredningen av SARS-CoV-2.
«Akselerert utvikling av monoklonale antistoffer i en pandemisk setting kan reduseres til 5-6 måneder sammenlignet med den tradisjonelle tidslinjen på 10-12 måneder» antyder forfatterne i sin artikkel.
UK-vaksineundersøkelse for å komme inn i fase 2
I en tidligere funksjon «Hope Behind the Headlines» rapporterte vi om starten av fase 1 av den første humane vaksineundersøkelsen SARS-CoV-2 som fant sted i Storbritannia.
Allerede på det stadiet uttrykte forskerne bak denne bestrebelsen «en høy grad av tillit» til vaksinen de kalte «ChAdOx1 nCoV-19.»
Vaksinen bruker et svekket adenovirus-et vanlig forkjølelsesvirus-som bærer piggproteinet til SARS-CoV-2. I injeksjonsform er dens rolle å «lære» immunforsvaret å gjenkjenne SARS-CoV-2 piggproteinet og bekjempe viruset.
22. mai kunngjorde forskere ved Oxford University der rettssaken er basert at fase 1 er avsluttet og de rekrutterer nå til fase 2 og 3.
Mens etterforskerne fortsatt følger opp framgangen til deltakere som meldte seg frivillig til fase 1 kaster de nå også et bredere nett med sin nåværende rekrutteringsprosess.
Mer spesifikt ønsker forskerne å relistere eldre voksne 56 år og over samt barn i alderen 5-12 år.
Det er fordi teamet i fase 2 av rettssaken ønsker å finne ut om vaksinen vil ha en annen effekt på immunforsvaret til personer som tilhører forskjellige aldersdemografier.
Så langt har bevis vist at eldre individer har en økt risiko for å utvikle alvorlig COVID-19 og noen studier antyder at barn også kan være mer utsatt for å få SARS-CoV-2 enn tjenestemenn tidligere trodde.
Sånn er det viktig å forstå hvor godt en vaksine kan være i stand til å beskytte mennesker i forskjellige aldre mot viruset.
For fase 3 av U.K.-studien vil forskerne rekruttere et betydelig større representativt årskull for å vurdere grundigere for vaksinens effekt på tvers av aldersgrupper.
«Original» vaksine virker godt tolerert
22. mai rapporterte forskere fra Kina i The Lancet at fase 1 av den første menneskelige rettssaken med en SARS-CoV-2-vaksine noen gang hadde konkludert i Wuhan.
Denne vaksinen går under navnet en «rekombinant adenovirus type-5 (Ad5) vektorert COVID-19-vaksine.» Det ligner den forskerne tester i Storbritannia og i likhet med den andre eksperimentelle vaksinen bruker den et adenovirus som «bærer» SARS-CoV-2 piggproteinet.
I fase 1 av denne studien testet forskerne om vaksinen er trygg og om deltakerne tålte den godt.
Teamet rapporterer nå at selv om mange deltakere rapporterte noen bivirkninger på forskjellige doser av vaksinen var disse typisk milde til moderate og kortvarige noe som indikerer at vaksinen var godt tolerert.
Etterforskerne analyserte også blodprøver de samlet fra deltakerne med jevne mellomrom etter inokulering.
Disse analysene avslørte at mange av deltakerne utviklet forskjellige antistoffer som var i stand til å identifisere eller reagere på SARS-CoV-2. De så også markører for en rask immunrespons spesielt hos frivillige som hadde fått høye doser av vaksinen.
Studieteamet antar at vaksinen ikke bare er sikker men også effektiv selv om de ennå ikke har bekreftet sistnevnte.
For øyeblikket rekrutterer forskerne til fase 2 av forsøket og tar sikte på å samarbeide med flere frivillige 60 år eller over for å teste effekten av den eksperimentelle vaksinen hos eldre voksne.
Konvalescent plasmabehandling «trygg»
MNT snakket nylig med Dr. Arturo Casadevall styreleder for avdeling for molekylær mikrobiologi og immunologi ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Baltimore MD om rekonvalesent plasmabehandling.
Denne terapeutiske tilnærmingen dateres tilbake et århundre. Forutsetningen er å bruke antistoffbærende blodkomponenter fra mennesker som har kommet seg etter en smittsom sykdom for å behandle andre som nettopp har utviklet den.
Dr. Casadevall brakte denne tilnærmingen oppmerksomhet fra andre eksperter i USA i sammenheng med COVID-19-pandemien.
Mennesker som har kommet seg etter COVID-19 sa Dr. Casadevall til MNT har nøytraliserende antistoffer som spesifikt kan bekjempe SARS-CoV-2. Dermed kan overføringer med plasma (en komponent av blod) fra overlevende COVID-19 hjelpe andre å bekjempe sykdommen.
Dr. Casadevall sa at i USA allerede har nesten 12 000 mennesker mottatt rekonvalesent plasmabehandling.
Han og kollegene inkludert immunologieksperter fra forskjellige institusjoner har utført en studie de baserte på dataene fra de første 5000.
Denne studien som er tilgjengelig online i forhåndsutskrift antyder at rekonvalesent plasmabehandling er trygg.
Fremover har spesialistene som undersøker fordelene ved denne formen for terapi for behandling av COVID-19 å bekrefte om den er like effektiv i bekjempelsen av denne sykdommen som den er trygg.
«Først vil du vise sikkerhet. Og så vil spørsmålet om effekt komme i løpet av de neste ukene. Akkurat nå blir dataene analysert. Vi er håpefulle.»
– Dr. Arturo Casadevall
Det faktum at denne behandlingen vil stole på rekonvalesent plasma fra givere noe som allerede er tilgjengelig gjør det til et lovende tidlig forsvar mot COVID-19.
Tilnærmingen kan til slutt bli et av mange terapeutiske alternativer for personer som får det nye koronaviruset.
For liveoppdateringer om den siste utviklingen angående romanen coronavirus og COVID-19 klikk her.
- Skriv ut
- Tweet