LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Aggressiv hjernekreft: Hvorfor mislykkes immunterapi?

Posted on desember 9, 2020 by Azi
Ny forskning som nå vises i tidsskriftet Nature Medicine undersøkte svulster i glioblastoma­ og resultatene flytter forskere nærmere å forstå hvorfor denne formen for hjernekreft ikke responderer like bra på immunterapi som andre kreftformer.
Aggressiv hjernekreft: Hvorfor mislykkes immunterapi?
Leger kan snart være i stand til å forutsi hvilke personer med glioblastom som vil svare på immunterapi.

Immunterapi er en behandlingstype som tar sikte på å øke immunforsvaret i kampen mot kreft.

Terapien har vist seg å være meget vellykket mot forskjellige aggressive kreftformer­ for eksempel trippel-negativ brystkreft.

Imidlertid hjelper immunterapi faktisk færre enn 1 av 10 personer med glioblastom.

Dette er en form for hjernekreft med et medianutsikt på bare 15-18 måneder.

Så hvorfor fungerer ikke immunterapi like effektivt i disse svulstene? Et team av forskere ledet av Raul Rabadan­ Ph.D.-en professor i systembiologi og biomedisinsk informatikk ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons i New York City­ NY-satt ut for å undersøke.

PD-1-proteinets rolle i kreft

Som forskerne forklarer­ blokkerer kreft noen ganger aktiviteten til immunsystemet ved å påvirke et protein kalt PD-1.

PD-1 er til stede på immunceller kalt T-celler. Der hjelper det å sikre at immunforsvaret ikke overdriver sitt svar når det reagerer på trusler. Når PD-1 binder seg til et annet protein kalt PD-L1­ stopper det T-celler fra å angripe andre celler-inkludert tumorceller.

Så noen immunterapi medisiner fungerer ved å blokkere PD-1­ som «frigjør bremsene på immunforsvaret» og lar T-celler løpe løs og drepe kreftceller.

PD-1-hemmere har suksess i de fleste krefttyper­ så professor Rabadan og kollegene lurte på hvilken effekt disse stoffene ville ha på glioblastom. De studerte tumormikromiljøet-det vil si cellene som opprettholder veksten av svulsten-hos 66 personer med glioblastom.

Forskerne undersøkte tumormikromiljøet både før og etter behandling av svulstene med PD-1-hemmere nivolumab eller pembrolizumab.

Av de 66 glioblastomtilfellene svarte 17 immunterapi i en periode på minst 6 måneder.

Å forutsi en persons reaksjon på behandling

Forskerne «genomiske og transkriptomiske analyser demonstrerte at resten av disse svulstene hadde betydelig flere mutasjoner i et gen som heter PTEN­ som normalt koder for et enzym som fungerer som en tumorundertrykkende middel.

Professor Rabadan og hans kolleger fant også at det høyere antallet PTEN-mutasjoner økte antallet makrofager. Dette er immunceller som normalt «spiser» bakterier­ virus og andre mikroorganismer.

Makrofager skyller også ut døde celler og cellulært avfall­ samt stimulerer aktiviteten til andre immunceller.

Ved glioblastoma utløste makrofager vekstfaktorer­ som drev vekst og spredning av kreftceller. Analysen avslørte også at kreftceller i glioblastomasvulster var veldig tett pakket sammen­ noe som kan gjøre det vanskeligere for immunceller å trenge gjennom og ødelegge svulsten.

På den annen side hadde svulster som responderte på behandling flere genetiske endringer i MAPK-signalveien­ som er nøkkelen for å regulere mobilfunksjon.

Studer medforfatter Dr. Fabio M. Iwamoto-en nevro-onkolog og assisterende professor i nevrologi ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons-kommenterer funnene og sier:

«Disse mutasjonene skjedde før pasientene ble behandlet med PD-1-hemmere­ så testing av mutasjonene kan være en pålitelig måte å forutsi hvilke pasienter som sannsynligvis vil svare på immunterapi.»

Studieforfatterne antyder også at glioblastomatumorer som har MAPK-mutasjoner­ kan svare bedre på en kombinert behandling av PD-1-hemmere og MAPK-målrettede medisiner. En slik terapeutisk tilnærming trenger imidlertid fortsatt testing.

Professor Rabadan uttaler: «Vi er fremdeles helt i begynnelsen av å forstå immunterapi mot kreft­ spesielt ved glioblastom.»

«Men vår studie viser at vi kan være i stand til å forutsi hvilke glioblastomepasienter som kan ha nytte av denne behandlingen. Vi har også identifisert nye mål for behandling som kan forbedre immunterapi for alle glioblastomepasienter.»

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Kan fermentert meieri beskytte deg mot hjertesykdom?
  • Forskere kan stoppe Parkinson ved å «avkjøle» hjernen
  • Kan vedlegget utløse Parkinson?
  • Spinalstimulering hjelper menn med paraplegi å gå igjen
  • Kan bomullsfrøolje bidra til å senke det «dårlige» kolesterolet ditt?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme