LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

AKSJONSETEST: Kan azitromycin hjelpe til med å behandle COVID-19?

Posted on juli 26, 2020 by Azi
Medical News Today intervjuet Dr. Catherine Oldenburg­ co-rektor-etterforsker i en helt ny menneskelig studie som undersøker potensiell effektivitet av azitromycin­ et vanlig antibiotika­ i behandlingen av mildere tilfeller av COVID-19­ som det nye koronaviruset forårsaker.
AKSJONSETEST: Kan azitromycin hjelpe til med å behandle COVID-19?
En studie fra UCSF­ kalt ACTION­ ser på potensialet til azitromycin i behandlingen av COVID-19. Studer co-lead Dr. Catherine Oldenburg forklarer hva det er.

Nylig besluttet et team av etterforskere tilknyttet Francis I. Proctor Foundation ved University of California­ San Francisco (UCSF)­ å undersøke potensialet til et vanlig antibiotika-azitromycin-i behandlingen av mild til moderat tilfeller av COVID-19 som ikke krever sykehusinnleggelse.

Rettsaken-kalt Azithromycin for COVID-19-behandling­ undersøke poliklinikker over hele landet­ eller ACTION for short-vil involvere menneskelige deltakere­ og forskerne begynte å rekruttere 26. mai 2020.

Hold deg informert om liveoppdateringer om det nåværende COVID-19-utbruddet og besøk vårt coronavirus-knutepunkt for mer råd om forebygging og behandling.

For å lære mer om forsøket­ og forstå hvorfor forskerne valgte å studere azitromycin­ til tross for at spesialister typisk frarådet antibiotika i behandlingen av COVID-19­ snakket Medical News Today med en av forsøkets viktigste etterforskere­ Catherine Oldenburg­ Sc. D.­ en smittsom epidemiolog.

Vi har lett redigert intervjuutskriften for klarhet.

Hvorfor velge en «motsatt» kandidat

MNT: Hva er ACTION-rettsaken? Kan du fortelle oss litt om premisset og hvordan det vil fungere?

Catherine Oldenburg: ACTION-studien er en landsomfattende studie i USA som er designet for å evaluere effekten av en enkelt dose azitromycin sammenlignet med placebo for å forhindre sykehusinnleggelse hos COVID-19 pasienter som ikke er innlagt på sykehus­ så pasienter som har … hvor som helst fra asymptomatisk til moderat sykdom som ikke krever sykehusinnleggelse­ og rettssaken er designet for å være fleksibel og skalerbar.

Det vil være åpent for pasienter over hele landet i USA; det blir fjernstyrt ut av prøvekoordineringssenteret vårt ved UCSF.

Så pasienter kan kontakte studieteamet fra hvor som helst i USA og bli fjernkontrollert­ gå gjennom alle de innledende prosessene­ og så sender vi dem studiemedisinen og prøveinnsamlingssettene.

MNT: Hvordan nullet du og teamet ditt azitromycin som en potensiell behandling for COVID-19?

Catherine Oldenburg: Det er et stort spørsmål. Jeg tror at … det er helt sant­ mantraet som … antibiotika ikke behandler virale infeksjoner. Og så er det en smule motvirkning å bruke azitromycin i behandlingen av COVID-19­ som er resultatet av en virusinfeksjon.

Teamet mitt har jobbet med azitromycin og studert det i en rekke indikasjoner i flere tiår. Proctor Francis I. Proctor Foundation ved UCSF­ generelt­ har arbeidet med azitromycin for trakomkontroll­ som er en infeksjon i øyet­ de siste 20 årene.

Og så­ når det gjelder forsøk på azitromycin­ er det noe vi gjør mye av. Jeg har noe som åtte studier som foregår akkurat nå med azithromycin­ de fleste er for trakom­ eller for barnedødelighet i Afrika sør for Sahara ­ der det er en stor belastning av bakteriesykdom som er et eksisterende problem.

Men en av de interessante tingene med azitromycin er at det har virkelig sterke immunmodulerende effekter­ så det har denne typen uønskede effekter på immunsystemet. Det betyr at det er en interessant kandidat når det gjelder hva det gjør med immunforsvaret.

Så in vitro har det vært rapporter som viser at azitromycin har aktivitet mot RNA-virus som Zika og rhinovirus og sånt.

Og så …­ husker jeg ikke den eksakte datoen­ men det var en undersøkelse av den typen som skapte mye hype rundt azitromycin i kombinasjon med hydroksyklorokin­ og det slags når vi ble interessert og tenkte: Hvis det er noen indikasjon på at kanskje azitromycin har en effekt mot COVID-19­ eller mot SARS-CoV-2­ kanskje det er noe vi bør se på fordi teamet vårt virkelig har mye kompetanse når det gjelder azithromycin forsøk­ spesifikt­ og i gjennomføring av store forsøk.

Azitromycin er veldig trygt; det er foreskrevet hele tiden for alle slags ting; det er noe som folk er veldig kjent med i en Z-pakke i USA. Det virket som en god kandidat for polikliniske pasienter-hvis det hadde en effekt-på grunn av sikkerhetsprofilen . Og vi bestemte oss for å se på det uavhengig av hydroksyklorokin­ gitt bekymring for sistnevnte sikkerhet.

Det er mange andre studier med hydroksyklorokin­ og vi følte det egentlig ikke som om vi trengte å bli involvert i det fordi det var utenfor vårt kompetanseområde. Derfor ser vi på azitromycin av seg selv.

Og vi trodde­ gitt sikkerhetsprofilen til azitromycin­ at dette stoffet kan være potensielt verdifullt i behandlingen av COVID-19­ og å ha den typen bevis vil være veldig nyttig.

Potensielle fordeler og ulemper

MNT: Kan du fortelle oss mer om mekanismene som azitromycin gir immunmodulerende effekter gjennom?

Når det gjelder mekanismen­ er det antiinflammatoriske effekter med azitromycin. Jeg er en epidemiolog; jeg er ikke en biokjemiker­ så jeg kan ikke komme inn på biologien så mye. Men jeg tror at ingen egentlig vet hva mekanismen er. Som for eksempel med Zika­ og i vitro-studier med SARS-CoV-2­ i tillegg vet ingen egentlig hva mekanismen er.

Så­ du vet­ det kan være at det har en direkte antiviral effekt. Hvis jeg måtte gjette­ vil jeg si det sannsynligvis usannsynlig­ men det kan også være at du reduserer behovet for en mer kompleks behandling ved å administrere azitromycin.

Et forløp med azitromycin eller en dose azithromycin kan redusere andre bakterielle belastninger hos pasienter som har både COVID-19 og en bakteriell lungebetennelse.

Hvis du behandler bakteriell lungebetennelse­ kan det frigjøre immunforsvaret til å bekjempe COVID-19­ eller det kan være denne immunmodulerende og antiinflammatoriske responsen­ som bringer ned inflammatoriske markører­ og generelt gjør at kroppen kan bekjempe mer effektivt virus.

Handling er egentlig ikke designet for å se på mekanismer. Spesielt er det egentlig bare designet for å se på kliniske og virologiske utfall hos pasienter.

MNT: I ??det siste har det vært mye snakk om spørsmålet om antibiotikaresistens. Har du noen bekymringer i så henseende når du ser at rettssaken er for et antibiotikum?

Catherine Oldenburg: Ja­ definitivt. Du vet­ jeg tror at studier har vist­ studier har vist at et forløp med azitromycin­ et forløp med antibiotika­ generelt­ velg for resistens i flere kroppskilder­ så i tarmen og i nasopharynx (baksiden av nese). Det er noe du absolutt ser: Kortsiktig øker isolasjonsresistensen­ etter et antibiotikakurs­ og på lang sikt er effekten av det ukjent.

Når jeg vet at azitromycin ikke fungerer for COVID-19­ betyr det at motstandspunktet virkelig er nøkkelen for å utføre en prøve­ for det betyr at leverandører ikke vil forskrive det for COVID-19 .

Men hvis det er denne typen generelle følelser-som jeg tror det er akkurat nå-at den slags­ vel­ kanskje det kan hjelpe­ kanskje det ikke skader­ så kan vi faktisk­ paradoksalt nok­ se mer forskrivning av azitromycin.

Så fra mitt perspektiv­ vil jeg gjerne vite om det hjelper eller ikke. Og hvis det hjelper­ er kanskje avveining av motstanden en mer berettiget versus hvis den ikke hjelper-da­ vet du­ vi har klare bevis for at vi ikke trenger å forskrive azitromycin til polikliniske pasienter med COVID-19.

Tidspress og uventede utfordringer

MNT: Hvordan har pandemien påvirket de praktiske aspektene ved å få denne rettsaken i gang?

Catherine Oldenburg: Det er interessant hvor mange ting vi tok for gitt før COVID-19-du vet­ som flytting av forsyninger. Og til og med akkurat da vi utformet studien­ og vi prøvde å få tak i vattpinner.

Så vi sender pasienter et samlepakke for selvpinne-det er en opt-in. Hvis de ønsker å samle vattpinner­ kan de samle egne nesepinner-og bare å finne en leverandør for vattpinner var virkelig veldig­ veldig utfordrende .

Heldigvis gjør vi mye prøvesamling som en del av våre normale studier­ og vi har allerede et lager av forsyninger i laboratoriet vårt­ men ikke studerer medisiner.

Redaktørens merknad: Da MNT gjennomførte dette intervjuet­ hadde rettssaken ennå ikke startet­ hovedsakelig på grunn av forsinkelser i mottak av studiemedisinen fra den utenlandske leverandøren.

Catherine Oldenburg: Jeg tror den første utfordringen vi møtte er bare slags tempoet i den pandemien. Jeg mener­ det er dette presserende behovet. Vi har denne forferdelige infeksjonen som berører så mange mennesker over hele verden­ og vi har ingen god behandling for det.

Jeg vet at det er noen signaler fra minst en pressemelding om remdesivir for innlagte pasienter­ men du vet­ når det gjelder å forhindre at pasienter må bli innlagt i utgangspunktet­ er det egentlig ingen gode bevis. Og så­ det er virkelig dette privilegiet for å se på det vi kaller repurposed medisiner­ medisinene som har indikasjon for noe annet­ og å se på det så raskt som mulig.

Og for eksempel hører jeg stadig at folk sier ting som «i USA har vi hatt 1­3 millioner tilfeller av COVID-19.» I en ideell verden kunne hver eneste av disse pasientene bidra til en klinisk studie­ for da vi ville bevege oss langs bevisene.

I tingenes ordning tror vi at vi trenger rundt 2000 pasienter i forsøket for å komme frem til et svar på om azitromycin virker eller ikke­ og med 1­3 millioner infeksjoner som forhåpentligvis bør være mulig.

Så det er denne typen press­ denne tidspressen som du vanligvis ikke ser. Normalt vil det ta et år å planlegge og få lovgodkjenninger og få etiske godkjenninger og alt det der for å få en prøve som denne startet.

Og du vet­ under denne situasjonen gikk vi fra det første konseptet med prøveidé til alle godkjenningene våre var på plass på mindre enn 6 uker­ som er … bare virkelig­ virkelig­ veldig raskt. Det var spennende­ og noen ganger litt overveldende.

Så jeg tror at det er det første­ at tidslinjene er slags knuste­ og … Jeg tror at det også er dette andre elementet: … for arbeidet som jeg gjør normalt­ snakker vi om sykdommer hvor epidemiologien er ganske godt beskrevet. Den kan endres over tid­ men den skifter veldig sakte.

Jeg jobber mest med trakom og barnedødelighet. Begge disse avtar over tid med tanke på epidemiologien­ men de «avtar virkelig­ virkelig­ veldig sakte­ så jeg kan utforme en prøve som skal implementeres om et år og har en ganske god ide om hva epidemiologi i løpet av et år kommer til å se ut.

Det er helt annerledes med COVID-19. Jeg vet ikke hvordan epidemiologien kommer til å se ut neste uke.

Og det er så komplisert med­ du vet­ bare den slags sosiale og politiske dimensjoner ved det. Så når vi «tenker på prøvedesign­ har vi ikke god epidemiologi for å gjøre antagelser­ for eksempel for utvalg størrelsesberegninger. Vi vet ikke nøyaktig hvordan tidslinjen for infeksjonen kommer til å se ut.

Da vi først begynte å utforme denne rettssaken­ tror jeg ikke at noen av oss tenkte på andre bølgeinfeksjoner om høsten­ den slags. Vi tenkte «vi trenger å gjøre dette om våren­ vi kommer til å få det gjort om et par måneder­ og det kommer til å være over. «Og nå tenker vi» vel­ kanskje dette vil vare lenger. «

Og så er det problemene med forsyningskjeden­ bare logistikken for å komme i gang med en prøveperiode når du for eksempel må flytte medisinprodukter over hele verden. Normalt sett er det noe som krever litt logistikk og planlegging­ men trenger ikke å regne med denne globale økonomiske avslutningen som vi har sett­ når det gjelder flyreiser som er jordet­ når det gjelder flytting av mennesker.

Normalt vil det ikke være et hensyn som dette. Så jeg tror det er flere dimensjoner som påvirker denne spesielle rettssaken.

MNT: Til slutt­ hvordan kan folk som kan være interessert i å delta i ACTION-rettssaken­ melde seg inn i den?

Catherine Oldenburg: Potensielle deltakere som tror de kan kvalifisere seg for rettssaken­ kan fylle ut skjermbildet på nettstedet ACTION­ som initierer kontakt med studiet­ og deretter vil noen i studieteamet komme tilbake til personen via telefon eller andre kontaktmidler.

Ansvarsfraskrivelse: Folk bør alltid konsultere legen sin eller annet helsepersonell før de tar medisiner.

For liveoppdateringer om den siste utviklingen angående romanen coronavirus og COVID-19­ klikk her.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Hva gjør at C. difficile kan overleve så godt i tarmen?
  • Brystkreft: Oppdagelse av ny faktor kan forbedre behandlingen
  • Hva er fordeler og ulemper med mHealth?
  • Blokkering av dette proteinet kan holde fedme­ diabetes i sjakk
  • Forskere opplever at hundrevis av tarmbakterier er elektriske

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • april 2021
  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme