LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

ALS: «Unike» celler kunne åpne for nye veier for terapi

Posted on august 12, 2020 by Azi
Amyotrofisk lateral sklerose­ eller ALS­ er en progressiv nevrodegenerativ sykdom som fører til død av nerveceller som kontrollerer bevegelse­ slik at folk ikke kan bevege seg og til slutt puste. ALS er dødelig og så langt­ uhelbredelig. Kan nye funn gi håp for nye terapier?
ALS: 'Unike' celler kunne åpne for nye veier for terapi
Ny forskning finner tidligere ukjente undertyper av motoriske nevroner hos personer med ALS.

ALS­ også kjent som Lou Gehrigs sykdom­ rammer omtrent 30 000 mennesker i USA alene. Fortsatt er årsakene stort sett ukjente. Det er foreløpig ingen kur­ og få behandlinger for å forbedre livskvaliteten eller forlenge forventet levealder er tilgjengelige .

Denne tilstanden er noen ganger preget av et «fokalt begynnelse’­ noe som betyr at symptomer vises en etter en i et bestemt område­ for eksempel en arm­ før de sprer seg til resten av kroppen.

Når motoriske nevroner i ryggmargen og hjernen begynner å dø­ kan en person med ALS først oppleve lammelse i en lem­ deretter en annen­ og så videre til de motoriske celler som driver muskler i respirasjon dør­ slik at personen ikke kan puste.

For øyeblikket kan «Ingen test gi en definitiv diagnose av ALS­» ifølge National Institute of Neurological Disorders and Stroke­ og legene diagnostiserer til slutt tilstanden basert på dens symptomer.

Av denne grunn får de fleste med ALS diagnosen når tilstanden allerede har kommet i synlig grad.

Ny forskning fra University of Illinois i Chicago har for første gang identifisert et sett med biomarkører som skiller personer med ALS fra de som ikke har en nevrodegenerativ sykdom.

Disse funnene­ som etterforskerne rapporterer i Neurobiology of Disease­ kunne hjelpe leger til å diagnostisere tilstanden tidligere­ og de kunne også åpne for nye veier for forskning på målrettet terapi.

Celler «aldri tidligere rapportert» i ALS

I den nye studien gjenanalyserte forskerne prøver av motoriske nevroner og tilknyttede celler som hadde blitt samlet fra ryggmargene til individer som hadde dødd på grunn av ALS og fra de fra friske mennesker uten en nevrodegenerativ tilstand.

Forskerne hadde allerede sett på disse prøvene i 2010­ da de sammenlignet cellepopulasjonene ved å analysere genuttrykk i hver. Forskerne hadde samlet prøvene fra regioner i ryggmargen som var mindre berørt hos personer med ALS.

«Siden det må være celleforandringer som forekommer i ryggmargsregionene ved siden av områder der sykdommen tydelig har påvirket motoriske nevroner i ryggraden­ ønsket vi å se på nevroner fra disse tilstøtende områdene for å avgjøre om de er forskjellige fra sunt vev­» forklarer bly forsker Dr. Fei Song.

«Den svekkende sykdommen har ingen effektiv behandling for å stoppe sykdommens progresjon­ og det er bare to medisiner som kan forlenge pasientens overlevelse­ med noen måneder. Så nye legemiddelmål­ spesielt de som kan gis i de tidligere stadiene av sykdommen ­ er veldig mye behov­ fortsetter hun.

Teamet hadde allerede identifisert noen signifikante forskjeller mellom nevronene og andre celler til stede i ryggraden til mennesker med ALS og de som var til stede i ryggraden til friske individer.

I den nåværende forskningen bestemte forskerne seg for å revurdere disse prøvene ved å bruke en ny metode for bioinformatikkanalyse for å revurdere de genetiske dataene de opprinnelig hadde samlet.

Dette gjorde det mulig for teamet å identifisere spesifikke typer celler i de innsamlede prøvene. Forskerne fant dermed at personer som hadde dødd av ALS med fokal utbrudd hadde forskjellige typer motoriske nevroner­ sammenlignet med friske individer.

Dessuten var disse forskjellene assosiert med mikroglia og astrocytter­ to typer spesialiserte nevrale celler som ikke fikk utseende i prøver samlet fra de samme regionene i ryggmargen hos friske deltakere.

«Da vi undersøkte dataene­ var det tydelig at blandingen av celler fra ALS-pasientene var veldig forskjellig fra pasienter uten nevrodegenerativ sykdom­» bemerker Dr. Song.

Disse funnene­ argumenterer teamet­ kunne i fremtiden gi dem mulighet til å bedre forstå noen av mekanismene som ligger til grunn for ALS og kanskje komme med målrettede terapeutiske strategier.

«Vi fant en ny og unik undertype av motoriske nevroner hos disse pasientene som aldri før ble rapportert. Nå som vi har identifisert nye undertyper av motoriske nevroner og mikroglia som er tilstede i ALS-pasienter­ kan vi begynne å studere deres roller i å bidra til sykdomsutvikling.»

Dr. Fei Song

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Kan fermentert meieri beskytte deg mot hjertesykdom?
  • Forskere kan stoppe Parkinson ved å «avkjøle» hjernen
  • Kan vedlegget utløse Parkinson?
  • Spinalstimulering hjelper menn med paraplegi å gå igjen
  • Kan bomullsfrøolje bidra til å senke det «dårlige» kolesterolet ditt?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme