LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Alzheimers blodprøve oppdager hjerneskade år før symptomer

Posted on januar 1, 2021 by Azi
En blodprøve for et protein kunne identifisere mennesker i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom et tiår eller mer før symptomer­ som for eksempel en nedgang i hukommelse og tenking­ dukker opp.
Alzheimers blodprøve oppdager hjerneskade år før symptomer
En enkel blodprøve kan snart oppdage Alzheimers år i forveien.

Dette konkluderte en internasjonal gruppe forskere etter å ha evaluert den enkle testen som brukte blodprøver fra mennesker med en sjelden form for Alzheimers sykdom som de hadde arvet.

Teamet inkluderte forskere fra Washington University School of Medicine i St. Louis­ MO og det tyske senteret for nevrodegenerative sykdommer i T & uuml; bingen­ Tyskland.

Testen ser etter endringer i nivåer av neurofilament lettkjede (NfL) protein. Proteinet ligger normalt inne i hjerneceller­ eller nevroner­ som en del av deres indre skjelett.

Imidlertid kan skadede og døende celler lekke NfL i omkringliggende cerebrospinalvæske. Proteinet beveger seg deretter fra væsken inn i blodomløpet.

Andre har allerede vist at forhøyede nivåer av NfL i cerebrospinalvæske er et sterkt tegn på at det har skjedd en viss hjerneskade. Leger kan teste for proteinet ved hjelp av en lumbalpunksjon eller ryggmarg­ men mange mennesker er motvillige til å gjennomgå prosedyren.

I en Nature Medicine-artikkel om den nylige studien rapporterer forfatterne hvordan de demonstrerte at NfL-nivåer i spinalvæske korrelerte med nivåer i blod og «er forhøyet i de presymptomatiske stadiene av familiær Alzheimers sykdom.»

«Dette kan være­» sier den første studieforfatteren Stephanie A. Schultz­ som er utdannet ved University University­ «en god preklinisk biomarkør for å identifisere de som vil utvikle kliniske symptomer.»

Forskerne antyder at den raske og billige metoden en dag også kunne teste for andre tilstander som involverer hjerneskade­ for eksempel traumatisk hjerneskade­ multippel sklerose og hjerneslag.

Alzheimers skade hjernen

Alzheimers sykdom er en viktig årsak til demens som ødelegger hjerneceller og vev. Når hjerneskadene sprer seg­ fører det til symptomer som forvirring­ hukommelsestap og redusert funksjonsevne. Til slutt kan personen ikke lenger lede en uavhengig liv.

Anslag fra National Institute on Aging antyder at det kan være minst 5­5 millioner mennesker med Alzheimers i USA.

Undersøkelser etter hjernen etter hjerner hos mennesker med Alzheimers sykdom avslører tre typiske kjennemerker: plakk av beta-amyloidprotein­ floker av tau-protein og tap av forbindelser mellom hjerneceller.

Alzheimers sykdom rammer hovedsakelig personer over 65 år­ men det er sjeldnere former som kan slå tidligere.

Forskere forstår ikke helt årsakene til Alzheimers sykdom­ spesielt ikke de formene som rammer mennesker senere i livet. De antyder at disse formene sannsynligvis oppstår fra et sammensatt samspill av gener­ miljø og livsstil.

Rundt 1 av 20 personer som utvikler Alzheimers sykdom vil ha en tidlig begynnende form som begynner å vise symptomer før fylte 65 år.

Den vanligste årsaken til disse tidlige begynnelsesformene av Alzheimers sykdom er genmutasjoner som foreldre gir videre til avkommet.

Dominerende arvet Alzheimers sykdom

I den nye forskningen studerte teamet en sjelden form som har navnet dominerende arvet Alzheimers sykdom (DIAD)­ eller autosomal dominant Alzheimers sykdom.

Dataene for studien kom fra Dominant Inherited Alzheimer «s Network (DIAN)­ som er et internasjonalt konsortium som Washington University leder. Målet med nettverket er å undersøke årsakene til Alzheimers sykdom.

DIAD oppstår fra en mutasjon i ett eller flere av tre gener: PSEN1­ PSEN2 eller APP.

Personer med DIAD opplever typisk hukommelsestap og andre symptomer på demens i 30-­ 40- og 50-årene.

Forskerne valgte å studere personer med DIAD fordi det tidligere utbruddet av sykdommen gir en lengre tidsperiode for å undersøke hjerneforandringer før kognitive symptomer dukker opp.

Analysen tok inn data om mer enn 400 personer i DIAN-nettverket. Dette tallet inkluderte 247 som var bærere av en genetisk mutasjon og 162 av deres blod pårørende som ikke var bærere.

Alle individene hadde deltatt på en DIAN-klinikk og gitt en blodprøve­ gjennomført kognisjonstester av hukommelse og tenkeevner­ og gjennomgått hjerneskanninger. I tillegg hadde rundt halvparten avlagt gjentatte klinikkbesøk­ med opptil 3 år mellom hver.

NfL-nivåer spår symptomer 16 år frem i tid

Undersøkelse av blodprøvene fra det første besøket avdekket høyere nivåer av NfL hos de menneskene som gjennomførte en genmutasjon. Hos disse individene viste gjentatte besøk at NfL-nivåene steg over tid.

Individene som ikke hadde en genmutasjon­ viste imidlertid ikke dette mønsteret. NfL-nivåene deres var lavere og forble ganske stabile over tid.

Teamet oppdaget økningen i NfL-nivåer 16 år før forventet symptomdebut.

Resultatene fra hjerneskanningen var i tråd med endringene i NfL-nivåer.

Økningshastigheten i proteinet stemte overens med hastigheten for tynning og krymping i hjernens forgjenger­ som har en rolle i minnet.

Schultz bemerker at ’16 år før symptomer oppstår er egentlig ganske tidlig i sykdomsprosessen­ men vi kunne se forskjeller selv da.»

Ytterligere analyse avdekket at NfL-nivåer også var forutsi for nedgangen i hukommelse og tenkeevner i kognisjonstestene.

Biomarkør for hjerneskadelige forhold

Andre forhold som skader hjernen­ kan også føre til at nevroner lekker ut NfL. Mennesker med Huntingtons sykdom og Lewy kropps demens­ for eksempel­ har høyere blodnivå av proteinet.

NFL-nivåer i blod stiger også hos fotballspillere umiddelbart etter et slag i hodet og hos personer med multippel sklerose under blussing.

Forskere trenger nå å arbeide videre­ for eksempel å bestemme de beste NfL-nivåene for biomarkørens betydning og hvilke stigningshastigheter som skal utløse bekymringer­ før legene kan begynne å bruke testen.

«Dette er noe­» sier studieforfatter Brian Gordon­ doktorgrad­ som er adjunkt i radiologi ved Washington University­ «det ville være lett å innlemme i en screeningtest i en nevrologiklinikk.»

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Kan fermentert meieri beskytte deg mot hjertesykdom?
  • Forskere kan stoppe Parkinson ved å «avkjøle» hjernen
  • Kan vedlegget utløse Parkinson?
  • Spinalstimulering hjelper menn med paraplegi å gå igjen
  • Kan bomullsfrøolje bidra til å senke det «dårlige» kolesterolet ditt?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme