LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Alzheimers: Hjerneforandringer kan oppstå 34 år før symptomer

Posted on september 30, 2020 by Azi
Ny forskning identifiserer endringer i nevrokjemi og anatomi i hjernen som oppstår flere tiår før mennesker opplever symptomer på Alzheimers sykdom.
Alzheimers: Hjerneforandringer kan oppstå 34 år før symptomer
Hjerneforandringer kan forekomme flere tiår før folk opplever Alzheimers symptomer­ antyder akkumulerende bevis.

Det faktum at mer enn 35 millioner mennesker for tiden lever med Alzheimers sykdom har ført til at noen eksperter omtaler denne tilstanden som en «global epidemi.»

Ifølge estimater vil forekomsten av Alzheimers sykdom doble nesten hvert andre tiår.

Å oppdage Alzheimers tidlig gjør det lettere å planlegge tilstrekkelig pleie og begynne terapeutiske inngrep så tidlig som mulig­ noe som kan lindre symptomene.

Forskere mener at Alzheimers begynner mange år før symptomdebut. Faktisk har fremvoksende forskning antydet at noen Alzheimers relaterte hjernemekanismer starter minst 10 år før diagnose.

Det er imidlertid foreløpig ikke klart når disse endringene skjer. I en ny studie har forskere forsøkt å oppdage mer presise «endringspunkter» i utviklingen av Alzheimers biomarkører.

Laurent Younes­ doktorgrad­ som er professor og styreleder for Institutt for anvendt matematikk og statistikk ved Johns Hopkins University i Baltimore­ MD­ er hovedforfatter av den nye artikkelen­ som vises i tidsskriftet Frontiers in Aging Neuroscience.

Studerer hjernens «forandringspunkter» i Alzheimer

For å finne ut når de biokjemiske og anatomiske endringene skjer­ vurderte prof. Younes og teamet medisinsk journal over 290 personer som var minst 40 år gamle. Forskerne fikk tilgang til dataene fra BIOCARD-prosjektet­ som har som mål å oppdage prediktorer for kognitiv tilbakegang.

Flertallet av deltakerne i studien hadde minst en førstegradsfamilie med Alzheimers­ noe som betydelig økte risikoen for å utvikle denne tilstanden.

Forskerne hadde tilgang til deltakernes «cerebrospinalvæskeprøver og MR-hjerneskanninger­ som forskere hadde samlet hvert 2. år mellom 1995 og 2013 som en del av BIOCARD-studien.

I samme periode gjennomførte BIOCARD-forskerne fem standardtester hvert år. Disse undersøkte deltakernes minne­ læring­ lesing og oppmerksomhet.

Ved starten av den nye studien anså teamet alle deltakerne for å være «kognitivt normale’­ men ved slutten av studieperioden hadde 81 deltakere utviklet Alzheimers sykdom.

Tau-nivåene endres 34 år før symptomene

Hos deltakerne som utviklet Alzheimers fant Johns Hopkins-forskerne tegn til kognitiv svikt 11-15 år før symptomdebut.

Disse subtile tegnene var synlige fra små endringer i de kognitive testresultatene­ men deltakerne viste ingen symptomer på det tidspunktet.

Professor Younes og kolleger fant også forhøyede nivåer av Tau-proteinet-en biomarkør for Alzheimers sykdom-hos disse deltakerne. Faktisk oppdaget de høyere nivåer av dette proteinet allerede i 34 år før symptomdebut.

Videre økte nivåene av en modifisert versjon av tau-proteinet kalt «p-tau» 13 år før synlige symptomer på kognitiv svikt dukket opp.

Til slutt brukte teamet også datamaskinalgoritmer for å spore hjerneendringer i deltakerne over tid. Forskerne tildelte tall til forskjellige deler av hjernen og fant at hastigheten som den mediale temporale loben endret seg var litt forskjellig hos Alzheimers deltakere.

Den mediale temporale loben har en assosiasjon med hukommelsen­ og forskerne merket endringene i dette hjerneområdet 3-9 år før deltakerne ble symptomatiske.

Studier medforfatter og Johns Hopkins biomedisinsk ingeniørdirektør Michael I. Miller­ Ph.D.­ kommenterer funnene. Han sier: «Flere biokjemiske og anatomiske tiltak kan sees endres opptil et tiår eller mer før kliniske symptomer inntrer.»

«Målet­» legger han til­ «er å finne den rette kombinasjonen av markører som indikerer økt risiko for kognitiv svikt og å bruke det verktøyet for å veilede eventuelle inngrep for å avverge det.»

Professor Younes advarer om at hjerneforandringer varierer betydelig mellom mennesker­ studieutvalget var lite­ og det er ennå ikke noen behandlinger som vi vet å arbeide mot Alzheimers på et så tidlig stadium.

Funnene kan imidlertid føre til bedre diagnostiske tester­ som igjen kan informere om bedre behandlingsvalg.

«Studien vår antyder at det kan være mulig å bruke hjerneavbildning og spinalvæskeanalyse for å vurdere risikoen for Alzheimers sykdom minst 10 år eller mer før de vanligste symptomene­ som mild kognitiv svikt­ oppstår.»

Professor Laurent Younes­ Ph.D.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Hva gjør at C. difficile kan overleve så godt i tarmen?
  • Brystkreft: Oppdagelse av ny faktor kan forbedre behandlingen
  • Hva er fordeler og ulemper med mHealth?
  • Blokkering av dette proteinet kan holde fedme­ diabetes i sjakk
  • Forskere opplever at hundrevis av tarmbakterier er elektriske

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • april 2021
  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme