Forskning viste at en antibiotikablanding påvirket tarmbakteriene hos mus til det punktet at den saktet veksten og utviklingen av Alzheimers men bare hos menn.
Studien utført ved University of Chicago IL demonstrerte hvordan langvarig antibiotikabruk kunne redusere betennelse og bremse veksten av amyloidplakk hos hannmus.
Amyloid plakk er en funksjon som er spesifikk for Alzheimers sykdom. De dannes når et bestemt protein i nevronene i hjernen bygger seg sammen og klumper seg sammen. Disse amyloidplakkene forstyrrer hjernecellefunksjonen og fører til symptomene på Alzheimers.
Teamet ble ledet av professor Sangram S. Sisodia som også er direktør for Center for Molecular Neurobiology ved University of Chicago.
Teamet var allerede klar over at personer med Alzheimers viser endringer i tarmbakteriene og de hadde tidligere utført studier som viste hvordan tarmbakterier potensielt kan påvirke Alzheimers symptomer hos gnagere.
Denne forskningen fant at endringer i mikrobiomet begrenset utviklingen av amyloidplakk hos hannmus men ikke kvinner. Sisodia sier om forskningen at «mens de overbeviste var våre publiserte studier om tarmenes mikrobioms rolle ved dannelse av amyloid plakk begrenset til en enkelt stamme av mus.»
Studerer antibiotika og Alzheimers
Så Sisodia og kollegene gjennomførte en ny studie om en musemodell av Alzheimers sykdom som forskere kaller APPPS1-21. De brukte en antibiotikakombinasjon for å se hvordan det påvirket dannelsen av amyloidplakk og aktiveringen av mikroglia i gnagere ”hjerner. Microglia er immunceller som kan forårsake betennelse i hjernen når de aktiveres.
Sisodia og teamet hans fant at langvarig antibiotikabruk påvirket mikrobiomet til hann- og hunnmus på en annen måte.
Forskerne oppdaget at antibiotika reduserte veksten av amyloide plakk og forandret microglia til en form som hjelper med å holde hjernen sunn-men bare hos hannmus.
For kvinner påvirket endringene i tarmen mikrobiomet deres immunforsvar noe som økte produksjonen av faktorer som kan øke aktiveringen av mikroglia. Dette skjedde ikke hos hannmus.
Resultatene vises i Journal of Experimental Medicine.
For å bekrefte funnene deres transplanterte forskerne fekalt materiale fra APPPS1-21 hannmus som ikke hadde fått antibiotika til de som hadde fått den langvarige antibiotikabehandlingen.
Teamet fant ut at dette reetablerte tarmmikrobiomet som igjen resulterte i en økt dannelse av amyloid plakett og aktivering av mikroglia.
Alzheimers tegn og symptomer
Alzheimers sykdom er ikke en normal del av aldring selv om forskere bemerker at økende alder er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle sykdommen.
Det er en mulighet for at genetikk også kan spille en rolle. Noe forskning antyder også at Alzheimers kan ha forbindelser til en rekke andre helse- og livsstilsfaktorer som overvekt hjertesykdom høyt blodtrykk og diabetes.
Alzheimers er en sykdom som blir gradvis verre med tiden. De fleste som utvikler denne sykdommen opplever hukommelsesproblemer i begynnelsen noe som kan manifestere seg på mange måter.
Denne typen hukommelsestap kan forstyrre hverdagen. Når sykdommen utvikler seg kan personer med Alzheimers repetere spørsmål eller gå tapt. De kan også oppleve problemer med å håndtere penger og betale regningene eller ha vansker med å fullføre rutineoppgaver hjemme eller på jobb.
Også sykdommen kan svekke vurderingen og noen kan oppleve endringer i humør eller atferd.
Oversette funnene til menneskelige pasienter
Det er foreløpig ingen kur mot Alzheimers sykdom men det er noen behandlinger som er tilgjengelige for å hjelpe mennesker med å håndtere symptomer og andre som bremser utviklingen av sykdommen.
Imidlertid pågår forskning for å finne en kur eller behandling som stopper utviklingen av sykdommen.
Denne nye studien er lovende men forskerne trenger å gjøre ytterligere undersøkelser for å avdekke hvilken nytte om noen det kan gi menneskene.
«Studien vår viser at antibiotikamedierte forstyrrelser i tarmen mikrobiom har selektiv kjønnsspesifikk påvirkning av dannelse av amyloid plakk og mikrogial aktivitet i hjernen. Vi ønsker nå å undersøke om disse resultatene kan tilskrives endringer i en hvilken som helst spesiell type bakterier. .»
Sangram S. Sisodia