LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Antibiotika kan bidra til å dempe Alzheimers symptomer

Posted on september 26, 2020 by Azi
Forskning viste at en antibiotikablanding påvirket tarmbakteriene hos mus til det punktet at den saktet veksten og utviklingen av Alzheimers­ men bare hos menn.
Antibiotika kan bidra til å dempe Alzheimers symptomer
Ny forskning på mus antyder at antibiotika kan redusere Alzheimers symptomer ved å påvirke tarmbakteriene.

Studien­ utført ved University of Chicago­ IL­ demonstrerte hvordan langvarig antibiotikabruk kunne redusere betennelse og bremse veksten av amyloidplakk hos hannmus.

Amyloid plakk er en funksjon som er spesifikk for Alzheimers sykdom. De dannes når et bestemt protein i nevronene i hjernen bygger seg sammen og klumper seg sammen. Disse amyloidplakkene forstyrrer hjernecellefunksjonen og fører til symptomene på Alzheimers.

Teamet ble ledet av professor Sangram S. Sisodia­ som også er direktør for Center for Molecular Neurobiology ved University of Chicago.

Teamet var allerede klar over at personer med Alzheimers viser endringer i tarmbakteriene­ og de hadde tidligere utført studier som viste hvordan tarmbakterier potensielt kan påvirke Alzheimers symptomer hos gnagere.

Denne forskningen fant at endringer i mikrobiomet begrenset utviklingen av amyloidplakk hos hannmus­ men ikke kvinner. Sisodia sier om forskningen at «mens de overbeviste­ var våre publiserte studier om tarmenes mikrobioms rolle ved dannelse av amyloid plakk begrenset til en enkelt stamme av mus.»

Studerer antibiotika og Alzheimers

Så­ Sisodia og kollegene gjennomførte en ny studie om en musemodell av Alzheimers sykdom­ som forskere kaller APPPS1-21. De brukte en antibiotikakombinasjon for å se hvordan det påvirket dannelsen av amyloidplakk og aktiveringen av mikroglia i gnagere ”hjerner. Microglia er immunceller som kan forårsake betennelse i hjernen når de aktiveres.

Sisodia og teamet hans fant at langvarig antibiotikabruk påvirket mikrobiomet til hann- og hunnmus på en annen måte.

Forskerne oppdaget at antibiotika reduserte veksten av amyloide plakk og forandret microglia til en form som hjelper med å holde hjernen sunn-men bare hos hannmus.

For kvinner påvirket endringene i tarmen mikrobiomet deres immunforsvar­ noe som økte produksjonen av faktorer som kan øke aktiveringen av mikroglia. Dette skjedde ikke hos hannmus.

Resultatene vises i Journal of Experimental Medicine.

For å bekrefte funnene deres­ transplanterte forskerne fekalt materiale fra APPPS1-21 hannmus som ikke hadde fått antibiotika til de som hadde fått den langvarige antibiotikabehandlingen.

Teamet fant ut at dette reetablerte tarmmikrobiomet­ som igjen resulterte i en økt dannelse av amyloid plakett og aktivering av mikroglia.

Alzheimers tegn og symptomer

Alzheimers sykdom er ikke en normal del av aldring­ selv om forskere bemerker at økende alder er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle sykdommen.

Det er en mulighet for at genetikk også kan spille en rolle. Noe forskning antyder også at Alzheimers kan ha forbindelser til en rekke andre helse- og livsstilsfaktorer­ som overvekt­ hjertesykdom­ høyt blodtrykk og diabetes.

Alzheimers er en sykdom som blir gradvis verre med tiden. De fleste som utvikler denne sykdommen­ opplever hukommelsesproblemer i begynnelsen­ noe som kan manifestere seg på mange måter.

Denne typen hukommelsestap kan forstyrre hverdagen. Når sykdommen utvikler seg­ kan personer med Alzheimers repetere spørsmål eller gå tapt. De kan også oppleve problemer med å håndtere penger og betale regningene eller ha vansker med å fullføre rutineoppgaver hjemme eller på jobb.

Også sykdommen kan svekke vurderingen­ og noen kan oppleve endringer i humør eller atferd.

Oversette funnene til menneskelige pasienter

Det er foreløpig ingen kur mot Alzheimers sykdom­ men det er noen behandlinger som er tilgjengelige for å hjelpe mennesker med å håndtere symptomer og andre som bremser utviklingen av sykdommen.

Imidlertid pågår forskning for å finne en kur eller behandling som stopper utviklingen av sykdommen.

Denne nye studien er lovende­ men forskerne trenger å gjøre ytterligere undersøkelser for å avdekke hvilken nytte­ om noen­ det kan gi menneskene.

«Studien vår viser at antibiotikamedierte forstyrrelser i tarmen mikrobiom har selektiv­ kjønnsspesifikk påvirkning av dannelse av amyloid plakk og mikrogial aktivitet i hjernen. Vi ønsker nå å undersøke om disse resultatene kan tilskrives endringer i en hvilken som helst spesiell type bakterier. .»

Sangram S. Sisodia

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Kan fermentert meieri beskytte deg mot hjertesykdom?
  • Forskere kan stoppe Parkinson ved å «avkjøle» hjernen
  • Kan vedlegget utløse Parkinson?
  • Spinalstimulering hjelper menn med paraplegi å gå igjen
  • Kan bomullsfrøolje bidra til å senke det «dårlige» kolesterolet ditt?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • mars 2021
  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme