Atrieflimmer kan øke demensrisikoen med 50%

En stor studie konkluderer med at atrieflimmer faktisk øker risikoen for demens selv hos personer som ikke har hatt hjerneslag­ og at antikoagulantia kan redusere denne risikoen.

En uregelmessig hjerterytme kan være et tegn på A-fib­ som igjen kan øke demensrisikoen.

Atrieflimmer (A-fib) er en tilstand der hjertet slår uregelmessig. Mer spesifikt­ hjertets atria-kamrene som mottar blod og pumper det ut til hjertets ventrikler og resten av kroppen-slår ved en uregelmessig rytme.

A-fib er den vanligste formen for arytmi­ som rammer mellom 2­7 og 6­1 millioner voksne i USA.

Tidligere forskning har vist at personer med A-fibre har en høyere risiko for demens­ og også at folk kan ta blodfortynnende for å redusere denne risikoen.

Ny forskning bekrefter at ovennevnte er sant­ selv hos personer som aldri har opplevd et hjerneslag. Den nye studien er den største i sitt slag noensinne.

Boyoung Joung­ som er professor i kardiologi og indremedisin ved Yonsei University College of Medicine i Seoul­ Korea­ er den ledende forfatteren av avisen­ som vises i European Heart Journal.

A-fib øker demens­ Alzheimers risiko

I den nye forskningen undersøkte prof. Joung og team 262 611 voksne på 60 år og eldre som ikke hadde A-fib eller demens ved grunnlinjen­ i 2004.

Forskerne fikk tilgang til dataene fra Korea National Health Insurance Service Senior cohort og fulgte deltakerne i studien til 2013.

I løpet av studieperioden utviklet 10.435 deltakere A-fib. Av disse utviklet 24­4% også demens. Imidlertid utviklet bare 14­4% av deltakerne uten A-fibre demens.

«Vi fant at personene som utviklet atrieflimmer hadde 50% økt risiko for å utvikle demens sammenlignet med de som ikke utviklet tilstanden­» rapporterer prof. Joung.

«Denne økte risikoen forble selv etter at vi fjernet de som fikk hjerneslag fra beregningene våre. Dette betyr at blant den generelle befolkningen­ vil ytterligere 1­4 personer per 100 av befolkningen utvikle demens hvis de fikk diagnosen atrieflimmer. Risikoen oppsto i personer yngre og eldre enn 70 år. «

Professor Boyoung Joung

«Vi fant også at atrieflimmer økte risikoen for Alzheimers sykdom med 30% og mer enn doblet risikoen for vaskulær demens­» fortsetter professor Joung.

Hvordan blodfortynnende kan hjelpe

«Imidlertid­ blant mennesker som utviklet atrieflimmer og som tok orale antikoagulantia­ som warfarin­ eller ikke-vitamin K-antikoagulantia­ som dabigatran­ rivaroxaban­ apixaban eller edoxaban­ ble risikoen for senere å utvikle demens redusert med 40% sammenlignet med pasienter. som ikke tok antikoagulantia. «

Med tanke på antikoagulantia eller blodfortynnende­ mener prof. Joung at «antikoagulantia ikke-vitamin K­ som har en betydelig lavere risiko for hjerneblødning enn warfarin­ kan være mer effektive enn warfarin når det gjelder forebygging av demens­ og dette vil bli besvart av en pågående klinisk studie. «

Forskeren mener også at flere undersøkelser er nødvendige for å avgjøre «om aggressiv rytmekontroll­ som kateterablasjon­ bidrar til å forhindre demens.»

«Studien vår antyder at den sterke koblingen mellom atrieflimmer og demens kan bli svekket hvis pasienter tok orale antikoagulantia. Derfor bør leger tenke nøye og være lesere å foreskrive antikoagulantia for atrieflimmerpasienter for å prøve å forhindre demens.»

Professor Gregory Lip­ studere medforfatter

Styrken og begrensningene ved studien

Forskerne forklarer at dette er den største studien i sitt slag på grunn av det høye deltakertallet og den lange oppfølgingsperioden.

«Med disse store tallene kan vi være sikre på funnene våre­» kommenterer studieforfatter Gregory Lip­ som er professor i kardiovaskulær medisin ved University of Liverpool­ Storbritannia.

«Vi tror også at resultatene våre kan brukes på andre populasjoner også­ da de bekrefter lignende funn av en kobling mellom atrieflimmer og demens i studier av mennesker i vestlige og europeiske land­» legger professor Lip til.

Forfatterne advarer om at forskningen bare viser en kobling mellom A-fib og demens­ men ikke antyder årsakssammenheng.

De spekulerer imidlertid i at en mulig mekanisme bak foreningen kan være at mennesker med A-fibre ofte har endret blodkar i hjernen­ noe som kan ha vært et resultat av symptomløse ministroker.

Slik hjerneskade kan over tid føre til demens­ foreslår forskerne. Professor Joung og team fortsetter med å påpeke ytterligere begrensninger i studien.

For eksempel bemerker de at de ikke kunne identifisere om deltakerne i studien hadde paroksysmal eller vedvarende A-fibre. Dessuten kan A-fib skje uten merkbare symptomer­ så studien kan ha utelatt noen tilfeller.

Forskerne visste heller ikke om pasientene fikk behandling for A-fib og antydet at vellykket behandling kan ha påvirket demensrisiko annerledes. De manglet også informasjon om deltakernes «blodtrykk. Til slutt­ sier forskerne­ kan det ha vært» uidentifiserte forvirrende faktorer «som de ikke sto for.

Professor Joung konkluderer­ «Demens er en ubehandelig sykdom­ og derfor er forebygging viktig.»

«Denne studien bekrefter at atrieflimmer er en risikofaktor for utvikling av demens. Derfor kan forebygging av atrieflimmer være et middel for å redusere forekomsten av demens.»

Professor Boyoung Joung