Atrieflimmer øker risikoen for demens

Nye bevis tyder på at atrieflimmer­ der hjertet har en uregelmessig takt­ er knyttet til økt risiko for demens. Denne kunnskapen indikerer imidlertid også en potensiell forebyggende strategi­ viser forskere.

En uregelmessig hjerterytme fremskynder frekvensen av den kognitive funksjonen­ men det kan være en enkel måte å løse dette på.

I en ny studieoppgave publisert i går i tidsskriftet Neurology­ forklarer forskere ved Karolinska Institute og Stockholm University­ som er i Sverige­ at atrieflimmer (A-fib) henger sammen med økt risiko for å utvikle demens.

I A-fib­ slå hjertets atria-eller kamrene som mottar blod og deretter sender det til ventriklene­ som pumper det ut til resten av kroppen-uregelmessig.

På grunn av dette kan blod slå seg sammen i hjertet og danne blodpropp­ som senere kan sirkulere til hjernen­ noe som kan føre til hjerneslag.

Den nye studien har funnet at A-fib også øker risikoen for et annet helseproblem når folk blir eldre-nemlig demens. Denne advarselen kommer imidlertid også med en oppmuntrende løsning­ forklarer forfatterne.

«Kompromittert blodstrøm forårsaket av atrieflimmer kan påvirke hjernen på flere måter­» som studieforfatter Chengxuan Qiu forklarer.

«Vi vet at når folk blir eldre øker sjansen for å utvikle atrieflimmer­ og det samme gjør sjansen for å utvikle demens­» sier Qiu og legger til:

«Forskningen vår viste en klar kobling mellom de to og fant at det å ta blodfortynnende kan faktisk redusere risikoen for demens.»

A-fib er knyttet til raskere kognitiv tilbakegang

I den nye studien analyserte etterforskerne data samlet inn fra 2 685 deltakere med en gjennomsnittsalder på 73. Alle disse deltakerne ble fulgt i en gjennomsnittlig periode på 6 år.

Teamet intervjuet hver person og administrerte en medisinsk undersøkelse i utgangspunktet og deretter igjen etter 6 år for deltakere yngre enn 78­ eller en gang hvert tredje år for deltakere eldre enn 78 i begynnelsen av studien.

Ingen av disse frivillige hadde demens i utgangspunktet­ selv om 9 prosent av alle deltakerne (243 individer) hadde fått diagnosen A-fib.

I løpet av oppfølgingsperioden utviklet 11 prosent av det totale antall deltakere (279 individer) A-fib­ og 15 prosent av årskullet (399 individer) fikk en diagnose av demens.

Etter å ha analysert dataene­ avslørte forskerne at den kognitive funksjonen-inkludert tenkingskapasitet og hukommelse-til deltakere med A-fib­ hadde en tendens til å forringes raskere enn for personer med sunne hjerte- og karsystemer.

Personer med A-fibre hadde også 40 prosent større sjanse for å utvikle demens sammenlignet med sine sunne jevnaldrende.

Av de 2 163 deltakerne uten A-fib­ ble 10 prosent (278 individer) diagnostisert med demens i løpet av studien.

Når det gjelder de 522 personene med A-fib­ utviklet 23 prosent (121 individer) demens.

Blodfortynnende kan motvirke risiko

Imidlertid så teamet også at deltakere med A-fib som tok blodfortynnende for å forhindre blodpropp­ faktisk hadde 60 prosent lavere risiko for å utvikle demens­ sammenlignet med de som ikke tok denne medisinen.

Av de 342 personene som ikke tok blodfortynnende­ utviklet 22 prosent (76 personer) demens­ mens blant de 128 deltakerne som tok blodfortynnende­ utviklet bare 11 prosent (14 personer) den nevrodegenerative tilstanden.

Samtidig bemerker forskerne at deltakere som tok medisiner mot blodplater-som forhindrer dannelse av blodpropp i arteriene-ikke hadde lavere risiko for demens.

«Forutsatt at det var en årsak-og-virkning sammenheng mellom bruk av blodfortynnende midler og redusert risiko for demens­» forklarer Qui­ «anslått vi at omtrent 54 prosent av demenssakene ville vært hypotetisk forhindret hvis alle personer med atrial flimmer hadde tatt blodfortynnende. «

«Det bør arbeides ytterligere for å øke bruken av blodfortynnende blant eldre mennesker med atrieflimmer­» råder forskeren.

Etterforskerne innrømmer likevel at deres studie møtte noen begrensninger­ for eksempel det faktum at den ikke skilte mellom forskjellige undertyper av A-fib­ eller at visse deltakere med A-fib ikke kan ha blitt diagnostisert tilsvarende på grunn av mangel på symptomer.