COVID-19: Ekspert på smittsom sykdom advarer om at det er «virkelig alvorlig»

I en del av et todels-intervju­ som snakker med medisinske nyheter. I dag er prof. Paul Kellams melding klar. Den nåværende situasjonen er veldig dårlig­ og vi har alle en rolle å spille i den globale innsatsen for å dempe COVID-19-pandemien .

Professor Paul Kellam er en del av et team som jobber med en vaksine mot SARS-CoV-2.

Etter hvert som sosiale avstands- og karantene-tiltak blir vanlige over hele kloden­ leter vi til eksperter som kan hjelpe oss med å forstå hvordan forskere jobber under en pandemi­ om vaksine eller andre behandlinger er i sikte­ og hva fremtiden kan inneholde for oss alle.

Paul Kellam er professor i virusgenomikk ved Institutt for infeksjonssykdommer ved Fakultet for medisin ved Imperial College London i Storbritannia.

Hans erfaring inkluderer smittsomme sykdommer som spenner over MERS­ influensa og HIV. Han samarbeider med kollegene ved Imperial College om en vaksine mot SARS-CoV-2­ viruset som forårsaker COVID-19.

Medical News Today snakket med prof. Kellam om leksjonene ekspertene har lært av tidligere utbrudd av coronavirus­ utfordringene ved å jobbe under en pandemi­ hans overordnede følelse av alarm og hva fremtiden kan inneholde.

Det viktigste er «hastighet»

MNT: Hvilke erfaringer har du lært av arbeidet ditt med andre virus som kan hjelpe med den nåværende pandemien?

Professor Paul Kellam: Jeg tror det er en rekke ting. En­ og sannsynligvis den viktigste­ er hastighet.

Det virologer og epidemiologer som smitter sykdom vet og lærer om­ er: Uansett hva du gjør­ gjør det raskere.

Det er alltid tempoet gjennom virusutbrudd­ og fordi dataene du har alltid ligger bak der epidemien er­ må du alltid være oppmerksom på hastigheten for å prøve å innhente.

Det har vært noe som kommer ut gjennom denne pandemien. Det er hastighet. Hastighet for å identifisere saksklyngene helt tilbake i begynnelsen i Kina. Hastighet til å identifisere smittestoffet i de første tilfellene.

Hastighet for å få virusgenomet sekvensert og gjort offentlig tilgjengelig­ og utrolig mye fart deretter for å generere RT-PCR-diagnostikk­ slik at vi kan begynne å identifisere infiserte individer for å prøve å kontrollere den tidlige epidemien ved kontaktsporing.

Den distanserende og deretter eventuelle nedstengingen vi nå er i­ er det som til slutt skjer med en pandemi når vi alltid løper for å ta igjen.

Vi er imidlertid i stand til å bringe denne epidemien under kontroll­ i det minste i en periode. Dette kan vi se i Kina og i Sør-Korea. For å gjøre dette­ trenger vi Herculean innsats for sosial distansering og karantene av enkeltpersoner når de «blir smittet-på egen hånd eller i en familieenhet-i 7-14 dager for å bryte overføringskjeder­ slik at du ikke får like mye overføring i samfunnet og påvirker derfor direkte andelen mennesker som kan bli alvorlig syke­ så dette er innenfor et område som er håndterbart av helsevesenet.

Så vi vet at vi det vi gjør i Europa­ Storbritannia­ og over store deler av verden har potensial til å gjøre våre epidemier til der Kina og Sør-Korea og sørøst-Asia har lyktes-foreløpig-fått til.

Nå må vi imidlertid begynne å tenke på å opprettholde hastigheten til tenking og handling i det vi gjør videre.

Deling av data er absolutt viktig også.

Normalt går publiseringsprosessen i vitenskap veldig treg. I denne pandemien har vi lagt merke til­ sannsynligvis for første gang noensinne i et utbrudd­ at deling skjer gjennom disse slags intervjuer­ gjennom sosiale medier­ for eksempel Twitter­ og gjennom bruk av vitenskapelige preprint-servere.

Så folk har denne gangen virkelig ledet med et eksempel. Når de har nye data­ har de helt klart å sende dem til den vitenskapelige fagfellevurderingsprosessen fordi det er den aksepterte måten å vurdere vitenskapen på­ men mens det skjer­ legger de også inn papirene­ uvurderte­ på forhåndstrykk service for rask og gratis tilgang. Du må imidlertid være forsiktig med å destillere disse raske publikasjonene­ ved å bruke din skjønn for å skille det gode fra det dårlige.

Deling av klinisk informasjon og deling av epidemiologisk informasjon er også avgjørende­ og bruken av disse for å syntetisere en beslutnings- og politikkramme er viktig på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Leseaviser på forhåndstrykkservere

MNT: Vi har dekket ganske mange ting på MNT som har kommet fra forhåndstrykkservere. Under normale omstendigheter vil vi bare dekke fagfellevurdert forskning. Synes du som ekspert at det er greit for folk å se på studier på forhåndstrykk-servere når de blir publisert?

Professor Paul Kellam: Det er det absolutt.

Du har rett i at du trenger å tro at dette er ufiltrert­ ikke-fagfellevurdert­ og at det derfor bare blir lagt ut akkurat som det er. Jeg er også klar over at alle papirene mine er forbedret under fagfellevurderingsprosessen.

Det som er viktig er at forskere som forbruker dataene-både junior- og seniorforskere-alle produserer papirer og i noen tilfeller fagfellevurderere selv. Så når jeg leser et forhåndstrykk på en serverpapir­ pleier jeg å lese dem fra synspunktet av: Vel­ da dette ikke er fagfellevurdert­ hvis jeg skulle gjennomgå det­ hva ville jeg være glad for­ og hva ville jeg være ulykkelig med ?

I en raskt voksende pandemi og med en ny viruspatogen­ vil jeg se om jeg kan kryssvalidere ny forhåndstrykkinformasjon med annen informasjon som kommer ut. Og så ender du opp med å lage din egen syntese av informasjonen­ og vite at den har potensiale til å ha noen feil i den.

Vanligvis prøver du å se på kvaliteten på vitenskapen og kvaliteten på laboratoriene og menneskene som gjør det og ringe en dom.

MNT: Tror du at de fleste studiene som har kommet ut lever etter hvert som pandemien utspiller seg er veldig god kvalitet?

Professor Paul Kellam: Kanskje­ men jeg har en selektiv leseliste ved at jeg vet hva jeg leter etter­ og jeg kjenner til hvilke grupper jeg ønsker å publisere­ og jeg går til publikasjonene deres. Det er noen fantastiske koronavirusgrupper i verden­ noen fantastiske vaksine- og antistoffgrupper­ fantastiske strukturelle biologiske grupper­ og epidemiologi og modelleringsgrupper.

De er av høy kvalitet fordi de er i front­ de har alle reagensene­ de har dyp erfaring og forståelse­ og de er av tankegangen til å legge papirene sine på forhåndstrykkservere.

Så på en måte er det en veldig selektivt gruppe­ som antar jeg er den riktige måten å operere i en krise på for å få ut informasjon rettidig.

Og en måte å bedømme og filtrere som jeg bruker er studiestørrelse. Hvis du gjør en klinisk studie­ eller hvis du rapporterer om kliniske parametere og utfall­ og du bare rapporterer om to individer i studien­ er det interessant­ men jeg bekymrer meg for små tall. Derimot­ når du har en detaljert klinisk studie av 79 000 individer­ for eksempel det kinesiske CDC Center for Disease Control and Prevention beskrivelse av COVID-19­ er du på tryggere grunn.

«Men den mest overordnede følelsen er en jeg vil kalle frykt. Det er ikke en lammende frykt­ men kunnskapen om at dette er virkelig alvorlig på grunn av smittens omfang og på grunn av mengden alvorlig sykdom og dødsfall.»

Selvfølgelig er det en fare for at du går glipp av viktig informasjon som er der i en mindre studie­ men hvis den er solid­ bør den dukke opp igjen i større studier.

«Dette er virkelig alvorlig»

MNT: Og som vitenskapsmann­ hvordan finner du situasjonen? Hvordan jobber teamet ditt med det?

Professor Paul Kellam: Det er utmattende­ men heldigvis har teamet mitt og familien så langt bra. Men den mest overordnede følelsen er en jeg vil kalle frykt.

Det er ikke en lammende frykt­ men kunnskapen om at dette virkelig er alvorlig på grunn av smittens omfang og på grunn av mengden alvorlig sykdom og dødsfall.

Fordi viruset er en pandemi­ som smitter over hele verden­ sannsynligvis i flere bølger­ ender til og med en liten prosentdel eller brøkdel av en prosent av dødsfallene per infeksjon opp til et veldig stort antall mennesker. Og det er det mest triste og bekymringsfulle for meg.

Det er en følelse av foreboding av hvor ille dette er­ balansert mot det faktum at vi kan gjøre ting for å bremse det­ men de har dyptgripende effekter på folks økonomi­ som vi ser.

Frykten er temperert av det faktum at det er logiske ting vi er og bør gjøre. Disse inkluderer vaksiner­ profylakse med antistoffer­ utvikling av antivirale medisiner og forstå hvordan vi kan bruke eksisterende medisiner for å hjelpe mennesker som er alvorlig syke­ har en bedre sjanse for å overleve.

Men alle disse tingene tar tid­ og prosessen med klinisk utvikling-vanligvis veldig forsiktig­ lineær­ risikovillig og regulert for sikkerhet som du forventer-går sakte når det er denne størrelsesorden menneskesykdom.

Så nå­ tilbake til fart igjen. Vi trenger å være veldig kvikk­ gjøre de tingene som er nødvendige å ha­ men ikke gjøre alle tingene som er fine å ha for å gjøre effektive behandlinger og forebygging tilgjengelig for et stort antall mennesker raskt og trygt­ uansett hvor de er i verden.

Les resten av intervjuet vårt med prof. Kellam i del 2.

For liveoppdateringer om den siste utviklingen angående romanen coronavirus og COVID-19­ klikk her.