LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Diabetes: Kan ost kontrollere blodsukkeret?

Posted on oktober 25, 2020 by Azi
En ny studie viser at ost forbedret insulinfølsomheten hos prediabetiske rotter­ men industrien finansierte forskningen.
Diabetes: Kan ost kontrollere blodsukkeret?
Kan personer med diabetes dra nytte av å spise ost?

I følge American Diabetes Association (ADA) lever 30­3 millioner voksne i USA med diabetes­ og tilstanden er den syvende ledende dødsårsaken i USA.

Ved diabetes type 2 er en persons kropp ikke i stand til å bruke insulin på riktig måte for å absorbere sukker fra blodet i cellene.

Ost fylt med fett og salt er et omstridt tema når det gjelder diabetes og helse generelt.

Mens mange mennesker liker det som en del av kostholdet sitt­ anbefaler ADA varianter med redusert fett over vanlig fettost.

Det store problemet med forskning på effekten av ost er at mange studier får støtte av meieriorganisasjoner.

Ofte er det ikke klart hvor mye en finansierer er involvert i utformingen og tolkningen av en bestemt studie. Offentlig mistillit til disse studiene er overraskende høy­ spesielt når de fremsetter dristige påstander som motvirker råd om folkehelse.

En fersk studie tilfører brannen drivstoff ved å vise at både ost med vanlig fett og lite fett forbedrer insulinfølsomheten hos prediabetiske rotter. Dairy Farmers of Canada finansierte studien.

Ost forbedrer insulinfølsomheten

For studien­ Catherine Chan-professor ved fakultetet for landbruks-­ liv- og miljøvitenskap ved University of Alberta i Edmonton­ Canada-og hennes samarbeidspartnere så på hvordan prediabetiske rotter gikk på diett med vanlig ost sammenlignet med ostfattig ost .

Teamet matte rottene med et fettfattig kosthold i 4 uker for å gjøre dem prediabetiske. Deretter tilsatte de enten vanlig Cheddar-ost eller lite fett Cheddar-ost til kostholdet til noen av rottene i ytterligere 10 uker. Rottene i kontrollgruppen fikk et lite fettdiett gjennom hele studien.

Det var ingen forskjeller i nivåene av fastende blodsukker eller fastende insulin etter at rottene hadde vært på deres respektive prøvediett i 10 uker.

Da teamet testet hvor godt dyrene var i stand til å regulere blodsukkeret etter en injeksjon med insulin­ hadde dyrene som fikk ost i tillegg til et fettfattig kosthold­ resultater som tilsvarer de som hadde en diett med lite fett. Resultatene var imidlertid vesentlig forskjellige fra rottene på dietten med høyt fett.

Chan forklarte følgende om resultatene sine i en pressemelding: «Osten normaliserte ikke effekten av insulin­ men det forbedret dem betydelig. Og det gjorde ikke noe om det var lite fett eller vanlig ost. «

Likevel­ da teamet brukte en annen test-Oral Glucose Tolerance Test (OGTT)­ som måler blodsukkernivået før og etter en høy dose glukose-fant de ingen forskjell i måten dyrene reagerte på.

Dette viser at i den prediabetiske rottemodellen som ble brukt i studien­ var alle rottene i stand til å takle en pigg i blodsukkeret på samme måte­ uavhengig av om de hadde en diett med lavt fettinnhold­ kosthold med høyt fettstoff eller spiste ost.

Ost med lite fett og forskning

Chen og teamet fortsatte med å se på en rekke metabolitter i dyrenes blod. De fant ut at flere fosfolipider viser lignende profiler hos de ostespisende rottene og de fettfattige rottene­ mens nivåene var forskjellige i de høye fettdiettrottene.

Fosfolipider er viktige for å opprettholde sunn cellulær funksjon­ og forskere har koblet endringer i normale fosfolipidnivåer til insulinresistens og diabetes.

Mens Chan konkluderte i papiret at «insulinsensitiviteten til rotter ble forbedret av ost uavhengig av fettinnholdet­» henvendte hun seg også til elefanten i rommet i delen om interesseerklæring.

«En representant for Dairy Farmers of Canada gjennomgikk manuskriptet før innsending­ men hadde ingen rolle med hensyn til studier av design­ datainnsamling­ analyse eller tolkning­ skriving av manuskriptet og det endelige innholdet­ eller beslutningen om å sende inn manuskriptet for publisering­ « hun skrev.

Det gjenstår å se om det er tilstrekkelig til å fordrive kontroversen som omgir studier med finansiering fra industrien.

Chan forblir kritisk til ost med lite fett.

«Responsen er­» jeg liker det ikke­ «så folk enten ikke spiser ost eller spiser ost med vanlig fett og føler seg skyldige over det­» forklarer hun. «Ost har masse næringsstoffer­ og hvis du kutter den ut av kostholdet ditt­ hva skal du erstatte det med? «

«Akkurat nå kan det være forvirrende når vi får beskjed om å kutte fett fra diettene våre. Denne studien er med på å gi en begrunnelse for videre studier på mennesker­ slik at forskere etter hvert kan ta mer rasjonelle beslutninger om kostholdsanbefalingene vi gir til mennesker. «

Catherine Chan

Risiko for ost og diabetes

Selv om det er mulig å etablere en kobling mellom en faktor­ som osteforbruk­ og et resultat­ for eksempel utvikling av diabetes­ er det ikke lett å bevise mekanismen som forbinder de to faktorene.

Chan er ikke den første personen som ser på ost og diabetes­ selv om hennes er en av få studier som prøver å finne ut hvordan nøyaktig ost påvirker stoffskiftet. Det er også den første som hevder den dristige påstanden om at osteforbruk kan forbedre insulinfølsomheten.

InterAct-studien ble finansiert av EUs forskningsramme for å undersøke samspillet mellom genetikk og livsstil i utviklingen av diabetes. Et papir fra InterAct Consortium fra 2012 fant at det totale inntaket av meieri ikke hadde noen positiv eller negativ effekt på diabetesrisikoen.

Forfatterne antydet en beskjeden reduksjon i risikoen for å utvikle diabetes type 2­ muligens formidlet av mettede fettsyrer eller probiotiske bakterier som finnes i ost.

I mellomtiden har ADA­ i sin siste oppdatering om standarder for medisinsk behandling i diabetes­ løftet begrensningen i natrium i kostholdet til de med diabetes. Dette bringer de anbefalte daglige nivåene av natrium for personer med diabetes på linje med den generelle befolkningen på 2 300 milligram (mg) per dag. De erkjenner også at det ikke er et enkelt kosthold som passer alle personer med diabetes.

Hvorvidt det betyr at vanlig ost kommer tilbake på menyen­ er uklart på dette tidspunktet. Uansett er den beste handlingen å undersøke hvem som finansierer studier og hvordan myndigheter og foreninger utvikler ernæringsråd.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Hvordan påvirker angst og depresjon fysisk helse?
  • Type 2 diabetes: Hvordan påvirker migrene risikoen?
  • Kan et lite implantat øke vekttap?
  • Hva er hemmeligheten bak kvinnens levetid?
  • Multippel sklerose: Kan dette være grunnen til at myelin ikke klarer å regenerere?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme