Nyere forskning på aldring har utfordret forestillingen om at kaldere temperaturer kan øke levetiden bare ved å bremse metabolsk hastighet.
I stedet har det avslørt at gener bestemmer i hvilken grad lav temperatur kan påvirke den enkeltes levetid.
Forskningen er arbeidet til forskere ved Marine Biologic Laboratory (MBL) i Woods Hole MA som er tilknyttet University of Chicago i Illinois.
MBL-teamet undersøker faktorer som påvirker aldring ved å bruke bittesmå vannlevende dyr som kalles rotifere.
De valgte rotatorer fordi de mikroskopiske organismer gir flere fordeler i forhold til andre biologiske modeller som fruktfluer.
En slik fordel er at de har flere gener til felles med mennesker. En annen er at kroppene deres er transparente så det er lettere å observere deres biologi.
I tillegg mens kroppene bare inneholder rundt 1000 celler har rotatorer et nervesystem komplett med hjerne muskelvev og systemer for reproduksjon og fordøyelse.
Det foreligger nå en rapport om studien i tidsskriftet Experimental Gerontology.
«Fri radikal teori om aldring»
I flere tiår har teorien om frie radikaler vært det «mest populære konseptet innen aldring.» Faktisk har tidsskrifter publisert tusenvis av artikler om det hvert år.
Forskere har brukt det for eksempel for å forklare hvorfor mange dyrearter lever lenger i kaldere klima.
Teorien om frie radikaler fastholder at dyr blir eldre på grunn av oppbygging i celler av skade fra metabolske biprodukter kalt reaktive oksidative arter (ROS).
Den sier også at fordi temperaturen senker stoffskiftet bremser den frigjøringen av ROS og det samler seg mindre celleskader over tid.
Første studieforfatter Dr. Kristin E. Gribble sier at «det er mennesker der ute som sterkt tror at hvis du tar en kald dusj hver dag vil det forlenge levetiden.»
MBL-forskerne skriver at de «testet effekten av lav temperatur på aldring i 11 stammer av Brachionus-rotatorer.»
De bemerker at hvis fri radikal teori er riktig bør økningen i levetid stort sett være lik i alle 11 stammer.
Genetisk variabilitet betyr noe
Resultatene fortalte imidlertid en annen historie. Endringen i median levetid for hver stamme varierte fra en nedgang på 6 prosent til en økning på 100 prosent.
Teamet observerte også «forskjeller i maksimal og relativ forlengelse av levetiden og i dødeligheten.»
Den så også at i de fleste stammer forlenget lav temperatur «reproduksjonsperioden og forkortet den post-reproduktive perioden noe som antydet en utvidelse av helsespanet i de fleste stammer.»
Avhengig av genetisk sammensetning kan kaldere temperaturer øke andelen levetid som brukes ved god helse selv om det ikke forlenger selve levetiden.
På grunnlag av disse resultatene foreslår forskerne «at mekanismen for forlengelse av lav levetid er en aktiv genetisk prosess.»
«Dette betyr at vi virkelig må være mer oppmerksom på genetisk variabilitet når vi tenker på svar på aldrende terapier. Det kommer til å bli veldig viktig når vi prøver å flytte noen av disse terapiene til mennesker.»
Dr. Kristin E. Gribble