Elektrisk hjernestimulering for å øke kreativiteten: Hva er risikoen?

Transkraniell elektrisk stimulering blir stadig mer brukt for å øke kreativiteten. En ny artikkel gjennomgår de etiske­ juridiske og sosiale implikasjonene av dette fenomenet.

Elektrisitet kan brukes til å gi hjernen vår «lyspære» -øyeblikket.

Kreativitet kan virke som en for spontan og for rotete prosess til å bli diktert av presise hjernemekanismer som vitenskapen kan løse.

Imidlertid beviser de siste fremskritt innen nevrovitenskap at dette faktisk er tilfelle.

Prosesser som vitenskapen kanskje ikke bare er i stand til å forstå­ men også påvirke­ understøtter den kreative prosessens tilsynelatende uforutsigbarhet.

For eksempel vet vi at hjernens standardnettverk er involvert i dagdrømming­ eller fokuserer på ens indre følelser og ignorerer omverdenen. Aktivitet i dette hjernenettverket kan være ansvarlig for det første stadiet av kreativitet­ der ledige­ frie assosiasjoner og eksperimenter bringer originale ideer.

Omvendt­ å gå inn i «redigeringsmodus»-der en skaper kan finpusse og polere et kunstverk­ en artikkel eller en sang-krever innspill fra det utøvende oppmerksomhetsnettverket.

Hjelper det å ha slik nevrovitenskapelig kunnskap å skape kreativitet? Kan vi potensielt bruke nevrologiske data og nevrovitenskapelige verktøy for å «kurere» forfatterens blokkering?

Kan strøm brukes til å øke kreativiteten?

Noen forskere tror det. For eksempel ledet Adam Green-førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved Georgetown University i Washington­ D.C.-en studie som brukte en prosedyre som ble kalt transkranial elektrisk stimulering (TES) for å øke kreativiteten.

I TES påføres en svak elektrisk strøm på hodeskallen via bittesmå elektroder som plasseres i hodebunnen i noen minutter. Slik stimulering antas å modulere nevronaktivitet og implisitt atferd.

Som et resultat har teknikken blitt brukt til å hjelpe overlevende hjerneslag med å gjenvinne sine motoriske og språklige ferdigheter­ og for å behandle mennesker med depresjon.

Når det gjelder bruk av TES for ikke å rehabilitere­ men styrke en ferdighet som kreativitet­ er det imidlertid en rekke etiske­ juridiske og sosiale implikasjoner som må løses. En ny artikkel medforfatter av Green fremhever og utforsker disse implikasjonene.

Professor James Giordano­ sjef for Neuroethics Studies Program ved Georgetown University Medical Center­ er seniorforfatter av artikkelen­ som ble publisert i Creativity Research Journal.

Barnas hjerner­ sikkerhet og DIY-samfunnet

Det er noen få potensielt bekymringsfulle konsekvenser av å bruke TES for å øke kreativiteten­ ifølge prof. Giordano og kollegene.

For det første blir TES-enheter solgt direkte til forbrukeren og produseres ofte på en DIY-måte. Dette utgjør risikoen for at prosedyren blir brukt for å fremme kreativitet hos barn.

«Det er flere potensielle bekymringer med DIY-ers som selv administrerer elektrisk strøm til hjernen­ men denne bruken av TES kan være uunngåelig. Og absolutt når det er fare for skade på en teknologi­ er de skumleste risikoene forbundet med barn og den utviklende hjernen. «

Adam Green

For det andre forklarer forskerne sikkerhetsproblemene som følger av slik DIY-produksjon og bred tilgjengelighet. «DIY-applikasjoner kan utgjøre visse utfordringer ved at begrensninger ikke blir verdsatt eller overholdt­ og i noen tilfeller ikke ansett­» sier prof. Giordano.

Selv om sikkerhet er et viktig tema­ fremhever etterforskerne også den delikate balansen mellom å respektere forskrifter og å gi DIY-samfunnet mulighet til å lage originale og muligens mer effektive enheter.

«Arten av DIY-engasjement­» legger professor Giordano til­ «kan også gi et miljø med avantgarde-iterasjoner av vitenskap­ teknologi­ metoder og applikasjoner. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting­ i seg selv­ som det kan faktisk «skyv konvolutten» til en viss grad. «

Imidlertid advarer prof. Giordano­ er det «berettiget bekymring for at slike forsøk kan medføre sikkerhetsproblemer.»

«I det lyset­» fortsetter han å merke­ «har vi bedt om en kontinuerlig dialog med DIY-samfunnet for å muliggjøre forbedret kommunikasjon av teknikker og effekter for å forbli klar over hva som gjøres­ hvordan og resultatene fra slikt arbeid som kan være viktig for å fremme fagfeltet og klinisk pleie av uønskede manifestasjoner. «

Teamet bemerker også faren for at en stadig mer utbredt bruk av TES for å forbedre kreativiteten ville fremkalle den mer eller mindre vilkårlige «skapelsen» av en ny «lidelse» som kan behandles med TES.

Å justere terskelen for hvilke evner som anses som «normal» kan åpne portene for unødvendig behandling­ forklarer forfatterne.

Professor Giordano og kollegene bemerker også at forskere i økende grad vurderer å bruke TES for å behandle hukommelsesproblemer under nevrodegenerative tilstander­ kognitive problemer ved Parkinsons sykdom­ kroniske smerter og visse symptomer på angst.