Er det mulig å manipulere minner?

Moderne vitenskap bringer oss uendelige muligheter for å hjelpe kroppene og hodene våre med å holde seg sunne­ men noen nyere vitenskapelige sysler har også vært sentrum for kontrovers. En av disse er forskernes «interesse for å manipulere minner. Er denne bragden mulig­ og i så fall­ hvorfor ville vi ønsket å oppnå det?

I denne Spotlight-funksjonen undersøker vi om forskere kan oppnå minnemanipulering­ og hvordan de kan gjøre det.

Minnene våre utgjør så mye av hvem vi er­ og de tingene vi husker kan ofte definere vår opplevelse av verden.

Og selv om positive minner kan hjelpe oss med å vokse og trives­ har ikke negative minner alltid slike velkomne effekter.

Noen ganger kan ubehagelige minner være en del av en læringskurve-å bli skoldet med kokende vann betyr at neste gang vi vil være mer forsiktige når vi håndterer kjelen.

Imidlertid finnes det også minner som virkelig er traumatiske­ og det å huske dem kan føre til nød og alvorlige psykiske helsetilstander­ for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Studiet av hukommelse-dannelse­ tilbakekalling og glemme-tiltrekker mye oppmerksomhet og nysgjerrighet blant nevrovitenskapsmenn­ psykologer og til og med forskere fra humaniora­ ettersom det fremdeles er så mye at vi ikke fullt ut forstår om prosessene rundt minnet.

Og selv om vi fortsatt trenger å finne ut mer om hvordan minner dannes i hjernen­ har forskere de siste årene begynt å undersøke muligheten for å manipulere minner-spesielt negative-for å se om de kan svekke eller fjerne dem helt.

I denne Spotlight-funksjonen ser vi kort på hvorfor vi husker og hvorfor vi naturlig glemmer. Vi undersøker også noen studier som har undersøkt hukommelsesmanipulering­ og forklarer hvordan forskere har som mål å oppnå det­ og hvorfor.

Hukommelse og glemme av minnet

Når hjernen koder for informasjon­ blir disse dataene lagret i grupper av nevroner som synapser-eller koblinger som lar hjerneceller «kommunisere» -koble sammen.

Forskere knytter typisk sterkere synapser til et bedre minne­ og hjernen «oppdaterer» konstant synaptiske forbindelser­ danner nye eller styrker gamle­ etter hvert som nye minner bygger eller vi oppdaterer eldre.

Synapser kan imidlertid også bli svakere hvis de ikke aktiveres ofte nok­ og hjernen mister ofte noen av disse forbindelsene helt. Dermed kan glemme skje naturlig og forskere hevder faktisk at glemme er en avgjørende del av læring og å skape nye minner.

Medical News Today snakket med Sam Berens­ doktorgrad­ som for tiden er forskningsassistent ved University of York i Storbritannia­ og han forklarte oss at naturlig glemme kan skyldes noen få forskjellige grunner.

«Glemning skjer fordi det ikke ville være energieffektivt å vedlikeholde alle minnene som vi danner hver dag­» forklarte han og la til at det «også ser ut til å være en naturlig konsekvens av nevrogenesen-prosessen som skaper nye hjerneceller til støtte for fremtidig læring. «

«På grunn av dette kan det å fjerne gamle og ubrukte minner være direkte relatert til vår evne til å lære nye ting­» sa han til MNT.

Men forskere fortsetter å utforske de mange komplikasjonene som gjenkjenner minne og dannelse av gåten. For eksempel er ikke alle minnene våre riktige­ og noen ganger «hjerner» hjernen vår å glemme som en forsvarsmekanisme.

Minne konformitet og forvrengning

Tidligere forskning har vist at sosiale interaksjoner kan påvirke en persons minne om en hendelse­ og det samme kan andre mennesker husker-eller hevder å huske-om den samme hendelsen.

I følge en rapport i tidsskriftet Science kan «samsvar presentere i to former­ som i utgangspunktet formidler lignende­ eksplisitt oppførsel­ men er grunnleggende forskjellige.» Disse er:

Privat samsvar­ der «en persons» erindring virkelig kan endres av sosial innflytelse­ noe som resulterer i langvarige­ vedvarende hukommelsesfeil. «Offentlig samsvar­ der» individer kan velge å ytre seg etter­ og gir en konto som passer til den av andre­ men opprettholder indre bevissthet i sitt eget originale minne. «

Selv om offentlig konformitet faktisk ikke påvirker den enkeltes egen hukommelsesoppfatning­ kan det å delta i denne prosessen føre til at personen påvirker andres minne om hendelsen.

Samtidig rapporterer «forfatterne bemerker’­ at minnekonformitet også kan tjene et adaptivt formål fordi sosial læring ofte er mer effektiv og nøyaktig enn individuell læring­ «som ikke alltid er pålitelig.

Som studier har vist­ kan prosessen med henting av minne føre til at originalminnet blir skrevet om-med minnet til minnet-slik at det originale minnet blir vrengt.

En studie som vises i Journal of Neuroscience kaller denne «henting-indusert forvrengning­» og forklarer at forvrengningen kan forekomme enten fordi gjenvinningsprosessen endret minnet­ «eller fordi det førte til dannelse av nye … assosiasjoner» som « satt fast­ «så å si­ til det originale minnet.

«Et minne er ikke bare et bilde produsert av tiden tilbake til den opprinnelige hendelsen-det kan være et bilde som er noe forvrengt på grunn av tidligere tider du husket det­» sier Donna Bridge­ en av studieforfatterne.

«Minner er ikke» statiske. Hvis du husker noe i sammenheng med et nytt miljø og tid­ eller hvis du til og med er i en annen stemning­ kan minnene dine integrere den nye informasjonen. «

Donna Bridge

Glemme som en adaptiv mekanisme

På toppen av problemene rundt hvordan vi husker de tingene vi husker­ er det også problemet med hvorfor vi glemmer­ og noen forskere bemerker at glemme noen ganger oppstår som en tilpasningsmekanisme.

En måte å glemme kan være tilpasningsdyktig­ sa Berens til MNT­ er at hjernen vår ved å gi slipp på irrelevante detaljer bedre kan huske viktig informasjon.

«Mitt eget arbeid antyder at å glemme spesifikke detaljer om en hendelse gjør at vi kan fokusere på det større bildet og trekke frem generelle mønstre som kan forutsi fremtiden­» forklarte han.

«For eksempel å huske nøyaktig hvilke trær i skogen som bærer den deiligste frukten­ er bare nyttig før du har spist all den frukten. I stedet for å huske spesifikasjonene trær­ kan det være best å huske det generelle området til en skog som har beste trær. «

Sam Berens­ Ph.D.

«Dette innebærer noen ganger å glemme spesifikke detaljer … og uskarpe mange opplevelser for å få et generelt mønster­» fortsatte Berens.

Forskeren bemerket også at en annen måte glemme kan være en nyttig prosess er ved å plassere negative minner utenfor rekkevidde slik at de blir mindre plagsomme for personen de berører.

«Minner for emosjonelle eller traumatiske hendelser mister sin emosjonelle tone over tid­» sa Berens­ og «dette kan hjelpe oss å revurdere og lære av tidligere erfaringer uten å måtte oppleve igjen alle tilhørende følelser samtidig.»

Forstyrrer påtrengende minner

Men hva skjer når traumatiske minner vedvarer og dukker opp igjen. Eksperter kaller dette for «påtrengende gjenopplevelse av traumer’­ og det er et kjernetrekk ved PTSD.

Personer som opplever PTSD kan spontant huske et traumatisk minne­ eller føle seg som om de skal tilbake i konteksten som produserte traumet.

Denne effekten kan forårsake personen alvorlig nød og føre til uberegnelig atferd som en mestringsstrategi.

Av denne grunn har noen forskere lurt på hvilken tilnærming de kan ta for å svekke eller manipulere negative minner og minske effekten. Og vi vet allerede at det er mulig å forstyrre minnet og hindre det i å stivne.

«Minner kan bli aktivt svekket etter dannelse­» fortalte Berens oss og forklarte at dette er «en prosess som er forskjellig fra å glemme.»

«For det første ser det ut til å være et tidsvindu etter minnedannelse der minnene er spesielt svake og følsomme for interferens-der motstridende informasjon kan overskrive innholdet i et minne. … Minner kan også svekkes av den enkle gjenfinning .. . Ja­ ganske enkelt å huske et minne gjør det mer utsatt for å bli svekket­ forvrengt eller slettet. «

Sam Berens­ Ph.D.

Berens forklarte videre at medikamentet Propranolol­ som leger kan foreskrive for PTSD­ allerede går et stykke på vei til å svekke plagsomme minner for å dempe effekten.

«Slik brukes Propranolol for å hjelpe pasienter med PTSD­» forklarte han­ og la til at «først pasienten husker traumene­ noe som svekker hukommelsen­ deretter gis Propranolol­ som forhindrer at følelsene blir kodet som et nytt minne. «

Likevel er forskere fortsatt på utkikk etter andre måter å forstyrre minnedannelse og huske. Slike studier kan hjelpe ikke bare med å finne nye behandlinger for PTSD og andre fenomener som fobier­ men de kan også avsløre ny informasjon om hvordan hukommelsesrelaterte hjernemekanismer fungerer.

Studerer minne manipulering

For å prøve å forstå om vi kunstig kan manipulere minner eller ikke­ prøvde et team av forskere fra Massachusetts Institute of Technology i Cambridge først å innføre falske minner hos mus.

Denne første studien­ som ble vist i Science i 2013­ brukte en optogenetisk teknikk for å manipulere dannelsen av et «hybrid» minne i musenes hjerne. Denne metoden krever bruk av lysstråler for å aktivere nevroner som forskere har konstruert for å svare på denne stimulansen.

I studien brukte teamet ledet av prof. Susumu Tonegawa optogenetiske metoder for å synkronisere to grupper av nevroner-en i hippocampus­ som aktiverte et romlig minne­ og en i amygdala­ som aktiverte et fryktminne.

Eksperimentet var vellykket-musene begynte å knytte frykt til et rom der de faktisk aldri hadde hatt en dårlig opplevelse.

I en videre studie av det samme teamet-som de publiserte i Nature i 2014-klarte Tonegawa og kollegene å bruke den samme teknikken for å «slå av» negative assosiasjoner i musenes hjerner.

En annen studie­ som ble vist i PLOS One samme år­ fant at forskere kunne stoppe dårlige minner fra å konsolidere seg i hjernen til rotter ved å administrere xenongass-et bedøvelsesmiddel-i akkurat det rette øyeblikket.

Mennesker mot dyrehjerner

Men er slike studier på dyr virkelig indikasjoner på hva som ville skje i menneskets hjerne under lignende omstendigheter?

Berens fortalte at selv om det faktisk er noen avvik mellom menneskelige hjerner og hjerner fra ikke-menneskelige pattedyr som forskere vanligvis jobber med­ er likhetene sterke nok til å gi oss en god ide om hvordan menneskelige hjerner ville fungere i samme sammenheng.

«Vi er veldig lik ikke-menneskelige pattedyr som mus og rotter på mange viktige måter­» forklarte Berens for MNT. «Den samme minnedannelses- og konsolideringsprosessen som hjelper oss å lære å lese og skrive­ fungerer også hos rotter og mus med bare veldig små forskjeller­» sa han.

Mer nylig­ men som vi rapporterte om MNT bare forrige måned­ har et forskerteam som spenner over tre land­ tatt skrittet med å forsøke å svekke negative minner hos mennesker.

I sine nylige eksperimenter utsatte forskerne frivillige for ubehagelig innhold­ slik at de først kunne danne de uønskede minnene. Deretter ba de deltakerne om å minne om disse minnene­ for å utløse prosessen med minnekonsolidering.

På det tidspunktet ga imidlertid teamet en bedøvelse-propofol-til noen av deltakerne. De fant ut at de frivillige ikke lenger kunne huske det ubehagelige innholdet de hadde husket før­ etter dette inngrepet.

Dette førte til at forskerne konkluderte med at sedasjon­ i det minste i noen tilfeller­ kan bidra til å forstyrre rekonsolidering av traumatiske minner hos mennesker­ hvis de ble levert-som med den tidligere studien på rotter-til rett tid.

Denne prosessen kan være en nyttig metode for å redusere virkningen av traumatiske minner hos mennesker som er berørt av slike påtrengende tanker.

«Minner varmer deg opp fra innsiden. Men de river deg også fra hverandre­» skriver forfatter Haruki Murakami i romanen Kafka på bredden­ og vi har fremdeles en måte å gå på for å lære hvordan vi best kan bruke minnene våre til vekst­ og til hindre dem i å bli et hinder. [[1