Se for deg at du har skadet albuen. Tror du det ville skadet mindre hvis du fikk øyeblikkelig oppmerksomhet fra noen du kjente godt? Eller ville det skadet mindre hvis hjelpen kom fra en komplett fremmed?
Bør du søke hjelp fra noen du kjenner eller fra noen du ikke har?
Tidligere i år viste en studie som ble behandlet på Medical News Today at vi bare kan berøre noen vi bryr oss om til en viss grad ved å berøre noen vi bryr oss om.
Nyere har forskere fra University of W & uuml; rzburg i Tyskland University of Amsterdam i Nederland og University of Zurich i Sveits gjennomført en studie som tar for seg et spennende spørsmål.
De ønsket å lære om behandling sannsynligvis ville være mer effektiv hvis den ble levert av en person som mottakeren av behandlingen allerede var kjent med eller om virkningen ville være sterkere hvis den kom fra en fullstendig fremmed.
«I den nåværende studien fikk deltakerne smerter på baksiden av hånden» forklarer hovedforfatter Grit Hein.
«I en gruppe deltakere ble denne smerten lettet av en person fra sin egen sosiale gruppe. En annen gruppe deltakere fikk smertelindring fra en person fra en annen gruppe. Vi målte hvordan smertelindringsbehandlingen endret nevrale smerteresponser og subjektive smertevurderinger » han legger til.
Forskerne rapporterer om funnene sine i den nåværende utgaven av tidsskriftet Royal Society of London B: Biological Sciences.
Omsorg fra en fremmed er mer beroligende
Først registrerte forskerne responsen på smerter som alle deltakerne viste før eksperimentet. «Før behandlingen viste begge gruppene tilsvarende sterke responser på smerter» sier Hein.
Selv om smertetoleransen var omtrent den samme for alle deltakerne merket etterforskeren at etter å ha fått smertestillende pleie syntes de frivilliges oppfatning av smerter å endre seg avhengig av hvem de fikk oppmerksomheten fra.
Dermed følte de individer hvis smerte ble behandlet av noen de ikke kjente på forhånd at smertene deres var mer redusert sammenlignet med individer som hadde mottatt behandlingen fra en person i sin egen gruppe.
«I kontrast til det etter å ha blitt behandlet av det de anså som en» fremmed « vurderte deltakerne fra denne gruppen smertene sine mindre intense enn den andre gruppen.»
Grit Hein
Dessuten var denne effekten ikke bare basert på subjektive inntrykk. Som Hein observerer var det også «en reduksjon av den smerterelaterte aktiveringen i de tilsvarende hjerneregionene» for deltakere som ble behandlet av en fremmed.
Læringsmønstre kan forklare resultatene
Hein og team forklarer at selv om disse funnene kan virke overraskende ved førsteinntrykk er de faktisk ikke uventede.
Forskerne skriver at endringene i hjerneaktivitetsmønstre de observerte dukket opp i den fremre insulære cortex. Denne hjerneområdet er assosiert med blant annet empatisk smerteoppfatning.
En forestilling fra læringsteori kan hjelpe oss å forstå hvorfor slike endringer i smerteoppfatningen skjer i utgangspunktet. Dette er prinsippet om «prediction error learning’ som finner ut at det å møte et element av ukjenthet eller overraskelse gjør at vi kan lære visse erfaringer raskere.
Innenfor parametrene for den nåværende studien betyr dette at deltakerne ble overrasket over å få hjelp fra en ukjent person.
Det faktum at de ikke hadde forventet dette positive resultatet kan ha økt effektiviteten av behandlingen da deltakernes hjerner handlet for å imøtekomme denne uventede hendelsesevnen.
«Deltakerne som fikk smertelindring fra et utgruppemedlem hadde ikke forventet å faktisk få effektiv hjelp fra denne personen» bemerker hovedetterforskeren.
Jo mer overrasket en deltaker var å få oppmerksomhet fra en fremmed desto større overraskelse var det at hjelpen de fikk var effektiv noe som kan ha økt effekten spekulerer forskerne.
«Selvfølgelig må dette funnet bekreftes utenfor laboratoriet men det kan være relevant for den kliniske konteksten der behandling av sykepleiere og leger fra forskjellige kulturer er vanlig i dag» foreslår Hein.
- Skriv ut
- Tweet