I følge nylige bevis kunne forfedrene våre begynne å tamme kakaotrær bønnene som vi malte til kakao så mange som 1500 år tidligere enn vi tidligere hadde trodd.
En fersk undersøkelse velter antagelsene om når og hvor vi først konsumerte kakao.
Det er trygt å si at de fleste av oss liker sjokolade i minst en av dens mange former.
Denne godbiten er laget av kakao (eller kakao) bønner frøene fra Theobroma cacao eller kakaotreet.
Sjokolade er imidlertid ikke bare en skyldig glede. Faktisk tyder mange studier på at det i sin reneste form faktisk kan være til nytte for helsen vår.
Som vi har rapportert på Medical News Today kan mørk sjokolade forbedre hjernehelsen vår hjelpe oss med å se bedre og beskytte hjertene våre.
Antikke mesoamerikanske folkeslag-som olmekerne mayaene og aztekerne-som levde så tidlig som for 3 900 år siden brukte angivelig kakaobønner til å brygge hellige drinker og noen ganger handle som valuta.
Så lenge trodde forskere at vi først domestiserte Theobroma cacao-trær om den tiden i Mellomamerikanske regioner.

En ny studie-hvis funn vises i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution-presenterer imidlertid bevis for at vi fant og dyrket kakaotreet mye tidligere og i en annen region i Amerika.
Kakao brukte mye tidligere enn vi trodde
Forskerne som gjennomførte denne nye studien-fra University of British Columbia i Vancouver Canada så vel som mange andre akademiske institusjoner-analyserte genomene til en rekke kakaotrær på jakt etter diversifiseringsmarkører som kunne antyde tidlig domestisering.
Denne analysen fikk dem til å tro at domestiseringen av Theobroma cacao faktisk kan ha sin opprinnelse i ekvatorial Sør-Amerika snarere enn i Mellom-Amerika. Dessuten skjedde dette sannsynligvis over 1000 år tidligere enn eksperter hadde trodd.
«Denne nye studien viser oss at mennesker i de øvre delene av Amazonasbassenget som strekker seg opp til foten av Andesfjellene i det sørøstlige Ecuador høste og konsumerte kakao som ser ut til å være en nær slektning av typen kakao som senere ble brukt i Mexico-og de gjorde dette 1500 år tidligere. «
Studer medforfatter professor Michael Blake University of British Columbia
Forfatterne forklarer at spor av kakao på gamle keramikk fra søramerikanske regioner ga dem ytterligere ledetråder om når disse gamle sivilisasjonene kanskje hadde begynt å dyrke planten og hvordan den senere fant veien til Mellom-Amerika.
«De gjorde det også» forklarer prof. Blake «ved å bruke forseggjort keramikk som foregikk i keramikken som ble funnet i Mellom-Amerika og Mexico.»
«Dette antyder at bruken av kakao sannsynligvis som en drink var noe som fanget på og veldig sannsynlig spredte seg nordover av bønder som dyrket kakao i det som nå er Colombia og etter hvert Panama og andre deler av Mellom-Amerika og Sør-Mexico» legger han til.

Tre bevislinjer
Forskerne så på keramisk keramikk fra Santa Ana-La Florida i Ecuador som Mayo-Chinchipe-kulturen bebodde allerede for 45050 år siden. For å vise at denne eldgamle sivilisasjonen allerede hadde dyrket kakaotrær et sted mellom 5.300 og 2.100 år siden forfulgte etterforskerne tre undersøkelseslinjer.
Først bekreftet de tilstedeværelsen av stivelseskorn relatert til Theobroma cacao i keramisk keramikk som hadde tilhørt dette folket. Deretter identifiserte teamet tilstedeværelsen av teobromin-som er en alkaloid som er til stede i det domestiserte kakaotreet men ikke i denne plantens «ville» kusine «- rester i disse gamle gjenstandene.
Til slutt analyserte teamet fragmenter av gammelt DNA som presenterte sekvenser i samsvar med det domestiserte kakaotreet.
Bevisene avslører at det var Mayo-Chinchipe-folket som først domestiserte kakaotreet og at dette skjedde minst 1500 år før sentralamerikanske kulturer fanget opp.
«For første gang» sier hovedstudieforfatter Sonia Zarrillo fra University of Calgary i Alberta Canada «tre uavhengige linjer med arkeologiske bevis har dokumentert tilstedeværelsen av eldgamle kakao i Amerika: stivelseskorn kjemiske biomarkører og eldgamle DNA-sekvenser. «
Hun fortsetter med å merke seg «Disse tre metodene kombinerer for å definitivt identifisere en plante som ellers er notorisk vanskelig å spore i den arkeologiske referansen fordi frø og andre deler raskt brytes ned i fuktige og varme tropiske miljøer.»
Professor Blake bemerker at ved å lære mer om opprinnelsen til matvarene vi fremdeles er avhengige av i dag kan vi bedre forstå hvordan menneskelige sivilisasjoner har utviklet seg over tid.
«I dag stoler vi alle på en eller annen grad på mat som ble skapt av urbefolkningen i Amerika. Og en av verdens favoritter er sjokolade» påpeker prof. Blake.
- Skriv ut
- Tweet