Hva gjør aggressiv hjernekreft «udødelig?»

En ny studie har oppdaget hva som gjør glioblastomaceller så spenstige og vanskelige å ødelegge. Funnet kan føre til mer effektive­ målrettede behandlinger i fremtiden­ hevder forskerne.

Forskere vet nå hva som gjør glioblastomceller til så lang levetid.

Forskere fra University of California­ San Francisco­ har nylig undersøkt hvorfor en veldig aggressiv og ofte behandlingsresistent type hjernekreft­ kalt glioblastoma­ er «udødelig.»

De forklarer at det hele starter med en mutasjon i TERT-promotorer­ som påvirker når TERT-genet aktiveres.

TERT er et av genene som koder for telomerase-komplekset.

Aktiviteten til telomerase­ et spesialisert protein­ er viktig når det gjelder å regulere lengden på telomerer. Dette er strukturer som «lokker» endene av kromosomer­ eller molekyler som finnes i kjernene til de fleste celler­ som har genetisk informasjon.

Hva gjør aggressiv hjernekreft «udødelig?» image 1

Telomeres «rolle er å forhindre at DNA-materiale som er inneholdt i kromosomene­ går løs. Imidlertid­ hver gang en celle deler seg­ vil telomerene bli kortere og kortere til de ikke lenger er funksjonelle. Dette bestemmer også slutten på en celles liv.

Telomerase fungerer ved å forlenge telomerene­ og sikrer dermed en celles levetid. Men normalt er telomerase aktiv i svært få celler; vanligvis stamcellene til menneskelige embryoer­ og lar dem dermed fortsette å vokse og utvikle seg i livmoren.

Forskerne forklarer at cellene i mange typer kreft er i stand til å etterligne mekanismen til stamceller takket være mutasjoner i TERT-genet­ som gjør at de kan fortsette å leve i en ubestemt periode.

De legger imidlertid også til at nyere studier har påpekt at over 50 krefttyper kan få tilgang til «udødelighet» ikke gjennom mutasjoner av TERT-genet­ men gjennom mutasjoner av TERT-promotere-og glioblastom er en av dem.

En komplisert mekanisme for overlevelse

I sin nye studie-hvor funnene nå vises i tidsskriftet Cancer Cell-observerte forskerne at TERT-promotermutasjoner i glioblastom avhenger av eksistensen av en spesifikk komponent av GABP-proteinet­ en type protein som spiller en nøkkelrolle i cellen fungerer.

Seniorstudieforfatter Joseph Costello og teamet hans identifiserte en særegenhet: GABP-proteinet som aktiverer de muterte TERT-promoterne i hjernekreft­ har en underenhet kalt GABP- & szlig; 1L.

Hva gjør aggressiv hjernekreft «udødelig?» image 2

Costello og kolleger fant ut at hvis de fjernet GABP- & szlig; 1L fra tumorceller ved bruk av avanserte genredigeringsmetoder og transplanterte dem til mus­ bremset det tumorveksten betydelig. Samtidig­ da GABP- & szlig; 1L ble fjernet fra sunne celler i gnagere­ så det ikke ut til å påvirke deres normale funksjon.

«Disse funnene­» forklarer Costello­ «antyder at & szlig; 1L-underenheten er et lovende nytt medikamentmål for aggressivt glioblastom og potensielt de mange andre kreftformene med TERT-promotermutasjoner.»

Forskerne bemerket også at mutasjonene som ble sett i TERT-promotoren ved glioblastoma­ tillater GABP å binde seg til promotoren og derfor aktiverer den. De legger imidlertid til at ingenting som dette noen gang skjer i sunne celler. «Dette var veldig spennende for oss­» sier Costello og legger til:

«Du kan ikke lage et medikament for å målrette en promoter selv­ men hvis vi kunne identifisere hvordan GABP var bindende for den muterte promotoren i disse kreftformene­ kan vi ha et bemerkelsesverdig kraftig nytt legemiddelmål.»

I fremtiden har teamet som mål å utvikle en type medikament som vil kunne fjerne GABP- & szlig; 1L på en lignende måte som genredigering­ for å bremse progresjonen av normalt aggressive svulster.

«I teorien det vi har nå­ er et terapeutisk mål som ikke er TERT i seg selv­ men en nøkkel til TERT-bryteren som ikke er essensiell i normale celler. Nå må vi utforme et terapeutisk molekyl som vil gjøre det samme­» bemerker Costello. .

Han og kollegene forsker for tiden på å forfølge dette terapeutiske målet i laboratoriene til et selskap grunnlagt av seniorforskeren. For dette har de inngått et samarbeid med GlaxoSmithKline­ et farmasøytisk selskap.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet
Scroll to Top