Hva vet vi om kjærlighetens nevrovitenskap?

Anekdotisk er kjærlighet et spørsmål om hjertet. Imidlertid er hovedorganet som er berørt av kjærlighet­ faktisk hjernen. Hvor er kjærligheten «hjerne» i hjernen­ og hva gjør den med sinnet og kroppene våre­ i følge vitenskapen? Vi undersøker.

I denne spesielle funksjonen undersøker vi hvordan kjærligheten «kartlegger» i den menneskelige hjernen­ og hva dette faktisk betyr for oss.

Sommerfugler i magen. Den svimmel følelsen du får når personen du liker er i nærheten. Spenning over å være rundt dem igjen. Alle disse følelsene vil være kjent for mennesker som har forelsket seg.

Imidlertid forblir kjærligheten i stor grad et mysterium. Hvorfor blir vi forelsket i menneskene vi gjør? Hvorfor forblir vi forelsket­ og hva får oss til å falle ut av kjærlighet?

Noen av disse spørsmålene forblir ubesvart­ og forskere fra en rekke fagfelt kjemper fortsatt med det som gjør kjærlighet … vel­ kjærlighet.

Fortsatt har forskere jobbet i flere tiår for å forstå kjærlighetens mekanikk­ inkludert hvordan den uttrykkes i hjernen og hvordan den «får oss til å tikke.»

Så selv om vi kanskje ennå ikke vet alt om denne dypt menneskelige opplevelsen­ har vi noen gode tips-om dens nevrobiologiske grunnlag­ i det minste.

Hvor i hjernen er kjærlighet?

Dette er hovedspørsmålet som forskere har prøvd å svare på.

I 2000 ga prof. Semir Zeki og Andreas Bartels­ doktorgrad.-fra University College London­ i Storbritannia-tok sikte på å finne ut av det. De gjennomførte en studie med 17 friske frivillige-både menn og kvinner­ i alderen 21-37 år-som rapporterte å være «virkelig­ dypt og vanvittig forelsket» i noen.

I sin studie-funnene som de forklarte i tidsskriftet NeuroReport-gjennomførte prof. Zeki og Bartels hjerneskanninger av de frivillige mens de så bilder av sine betydningsfulle andre.

Skanningen avslørte at når deltakerne stirret på ansiktet til personen de var forelsket i­ lyste noen spesifikke hjerneområder «opp.» Dette var den mediale insulaen­ den fremre cingulate cortex og segmentene av ryggstriatum.

Imidlertid var det også noen hjerneområder som så ut til å deaktivere. Disse inkluderte deler av den høyre prefrontale cortex­ den bilaterale parietal cortex og de temporale cortices.

Videre forskning avdekket et enda mer sammensatt bilde av romantisk kjærlighet i hjernen.

I en kommentar som ble vist i FEBS Letters i 2007­ fortsatte prof. Zeki å merke at «områdene som er involvert i kjærlighetens nevrokjemi er­ i cortex­ den mediale insulaen­ fremre cingulat og hippocampus­ og i subcortex ­ deler av striatum og sannsynligvis også nucleus accumbens­ som til sammen utgjør kjerneområder i belønningssystemet. «

Hva betyr alt dette? Medical News Today snakket med Sandra Langeslag­ doktorgrad­ som er adjunkt i atferdsnerversvitenskap ved University of Missouri-St. Louis.

Langeslag er ekspert på nevrokjenning av romantisk kjærlighet­ og hun har studert dette emnet i mange år.

«Kjærlighet­» fortalte hun­ «er en veldig kompleks prosess­ så mange forskjellige hjerneområder (og hormoner og nevrotransmittere) er involvert.»

«Det er en del hjerneregioner som er mer aktive når folk ser på sin elskede enn når de ser på andre mennesker. En av studiene mine antyder at aktivering av caudate-kjernen og putamen (som sammen kalles dorsal striatum) gjenspeiler at å delta eller svare på din elskede er vanligvis forbundet med positiv forsterkning mer enn å delta eller svare på andre mennesker­ eller ignorere din elskede­ er. «

– Sandra Langeslag­ Ph.D.

«Men annet enn det­ vet vi ikke hva disse hjerneområdene gjør mens folk ser på sin elskede. I tillegg vet vi ikke helt om disse hjerneområdene er mer aktive når folk er forelsket sammenlignet med når de ikke er forelsket­ ”la Langeslag til.

Og på grunn av den komplekse «kartleggingen» av kjærlighet i hjernen­ er det også usannsynlig at å skade noen av hjerneområdene forbundet med denne følelsen faktisk vil forhindre at en person kan føle kjærlighet.

«Fordi det er så mange hjerneområder­ nevrotransmittere og hormoner som er involvert i kjærlighet­ ville det ikke være tilfelle at mennesker med spesifikke hjerneskader spesifikt ville ha problemer med kjærlighet som et resultat­» forklarte Langeslag.

Hvordan påvirker kjærlighet tankene våre?

Det er imidlertid noen hypoteser som korrelerer aktivering og deaktivering av visse hjerneområder med spesifikk atferd og holdninger assosiert med romantisk kjærlighet.

Zeki forklarer for eksempel at romantisk kjærlighet aktiverer «hjerneområder som inneholder høye konsentrasjoner av en nevromodulator som er assosiert med belønning­ lyst­ avhengighet og euforiske tilstander­ nemlig dopamin.»

Dette er grunnen til­ foreslo han­ at forelskede mennesker får en konstant «høy»-fordi dopamin får oss til å ville bånd med andre og styrke eksisterende bindinger.

Imidlertid legger han til at når dopaminnivået går opp­ reduseres nivåene av et annet hjernekjemikalie­ kalt serotonin. Denne kjemiske messengeren «er knyttet til appetitt og humør­» sier prof. Zeki.

Denne endringen kan forklare hvorfor mennesker i kjærlighet har en tendens til å fiksere gjenstanden for sin kjærlighet­ og kanskje føre dem til å tenke på veldig lite annet.

Mennesker i de tidlige stadiene av romantisk kjærlighet kan oppleve «en uttømming av serotonin … til nivåer som er vanlige hos mennesker med tvangslidelser­» bemerker Zeki.

To andre nevrokjemikalier som vises i høyere konsentrasjoner når en person er forelsket­ er oksytocin og vasopressin. Basert på funn fra dyreforskning­ bemerker Zeki at begge disse kjemiske budbringere letter binding og er assosiert med hjernens belønningssystem.

Men han påpeker også at i romantisk kjærlighet blir et lite hjerneområde kalt amygdala deaktivert. Amygdalaen er den delen av hjernen som koordinerer fryktresponser­ og hjelper mennesker med å holde seg trygge i potensielt farlige situasjoner.

At det blir deaktivert når en person er forelsket­ betyr også at fryktresponsene dempes­ antyder prof. Zeki.

Han legger også til at reduksjonen i aktivitet i et annet hjerneområde-kalt frontal cortex-kan forklare hvorfor folk kan være «blinde» for røde flagg vist av en potensiell romantisk partner når de forelsker seg. Han skriver:

«Den altomspennende lidenskapen for romantisk kjærlighet speiles av en suspensjon av dommen eller en lempelse av dømmekriterier som vi vurderer andre mennesker­ en funksjon av frontal cortex.»

Overlapper kjærlighet og lyst?

Når vi tenker på romantisk kjærlighet­ tenker mange av oss også på seksuell lyst. For mange par går kjærlighet og sex sammen. Men «bytter» kjærlighet og sex også på de samme områdene i hjernen?

I følge psykiater og nevrovitenskapsmann Stephanie Cacioppo­ Ph.D.-For tiden ved University of Chicago i Illinois-det er en viss overlapping mellom romantisk kjærlighet og seksuell lyst.

I et papir hun var medforfatter i 2012­ påpeker hun og kollegene at når noen ser et bilde av noen de synes er seksuelt opphissende­ blir også noen av de samme hjerneområdene aktivert av romantisk hengivenhet.

Disse områdene­ som inkluderer insula og fremre cingulate cortex­ er også de som er involvert i menneskelig belønningskretsløp. Dette forsterker atferd som lar arten overleve­ for eksempel å spise og drikke.

Andre forskere påpeker imidlertid at kjærlighet og lyst­ selv om de overlapper hverandre i hjernen­ ikke gjør det hele veien.

I 2012 gjennomførte forskere fra Concordia University i Quebec­ Canada­ en gjennomgang av studiene som hadde som mål å «kartlegge» plasseringen av romantisk kjærlighet kontra seksuell driv i hjernen.

Teamet konkluderte med at selv om både kjærlighet og lyst ser ut til å være forbundet med et hjerneområde som kalles striatum­ aktiverer de hver bestemte-og forskjellige-steder i det området.

Forskerne forklarer at lyst aktiverer deler av striatum assosiert med «automatiske» belønningssvar­ som å spise­ drikke og ha sex.

Kjærlighet aktiverer derimot delene av striatum assosiert med «lærte» belønningssvar-eller de tingene vi kommer til å assosiere med behagelige sensasjoner i tid og gjennom erfaring.

Imidlertid er dette også den delen av striatum som er knyttet til avhengighet­ som har fått forskere til å antyde at kjærligheten i seg selv kan manifestere seg som en avhengighet i hjernen.

«Kjærlighet er faktisk en vane som er dannet av seksuell lyst når begjær belønnes­» spekulerer medforfatteren­ Jim Pfaus­ og reflekterer over «plasseringen» av kjærlighet versus seksuell lyst i hjernen.

«Det fungerer på samme måte i hjernen som når folk blir avhengige av medikamenter­» legger han til.

Kan vi kontrollere kjærligheten?

Fordi kjærlighet er en så kompleks­ og ofte overraskende­ opplevelse­ er det noe spørsmål om mennesker klarer å kontrollere den eller ikke.

I 2016 henvendte Langeslag og kollegene seg til nettopp dette temaet. I samarbeid med en gruppe på 32 deltakere­ alle i alderen 18-30 år og alle forelsket­ hadde forskerne som mål å vurdere om disse personene var i stand til å utøve kontroll over følelsene sine.

Langeslag fortalte at «noen mennesker tror at kjærlighet er en naturlig prosess som ikke bør kontrolleres­ eller at kjærlighetsregulering er veldig vanskelig eller til og med umulig.»

«Imidlertid­» la hun til­ «folk er faktisk i stand til å øke eller redusere sine kjærlighetsfølelser for noen.» Hvordan? Svaret­ forklarte hun­ er faktisk ganske enkelt:

«Hvis du vil redusere dine følelser av kjærlighet til noen­ bør du tenke på hans eller hennes negative egenskaper (f.eks. Legger han aldri sokkene i hammeren) og de negative egenskapene til forholdet ditt (f.eks. Kjemper vi ofte). Du kan også forestill deg negative fremtidsscenarier (f.eks. «Jeg vil jukse på meg).»

Langeslag forklarte «Negative tanker som disse vil redusere forelskelse (dvs. lidenskapelig kjærlighet) og tilknytning (dvs. følgesvenn kjærlighet).

Den motsatte tilnærmingen kan også fungere­ fortalte hun oss. «Hvis du vil øke følelsene dine for kjærlighet til noen­ bør du tenke på hans eller hennes positive egenskaper (f.eks. Han er så morsom) eller de positive egenskapene til forholdet ditt (for eksempel har vi de samme verdiene).»

Langeslag advarte imidlertid om at «kjærlighetsregulering ikke fungerer som en av /på-bryter.»

«Å tenke på disse negative eller positive tankene vil bare endre kjærlighetsfølelsene dine litt­ og effekten slites av etter kort tid­» sa hun.

Når det gjelder hvorfor noen ønsker å endre sine romantiske følelser­ forklarer Langeslag i studieoppgaven at kjærlighetsregulering kan være nyttig i forskjellige sammenhenger.

For eksempel kan det være lurt å prøve å øke kjærligheten til ektefellen-kanskje de har vært sammen lenge­ og kjærlighetens nyhet har begynt å slite.

Eller det kan være lurt å dempe intensiteten i følelsene sine for en person som tydelig ikke deler følelsene sine.

Problemet med kjærlighetsvitenskap

Til tross for all tilgjengelig forskning om kjærlighet og hvordan den uttrykkes i menneskets hjerne­ er mye fortsatt ukjent. Dette er fordi det å studere kjærlighet kan være en vanskelig oppgave.

En årsak til dette er at det ser ut til å være mer enn bare en type romantisk kjærlighet-eller­ for å være presis­ mer enn en type følelser og opplevelse forbundet med romantisk kjærlighet.

Langeslag forklarte til MNT: «I forskningen min antar jeg at det er minst tre forskjellige typer kjærlighet: seksuell lyst­ forelskelse (eller lidenskapelig kjærlighet) og tilknytning (eller følgesvenn kjærlighet).

Deretter er det et spørsmål om i hvilken grad mennesker og andre dyr deler de samme opplevelsene av kjærlighet eller attraksjon.

«Dyr parrer seg­ så de må ha en form for seksuell lyst. Noen dyr danner også parbånd­ så de må oppleve en form for tilknytning­» fortalte Langeslag.

«Ved å studere disse dyrene i disse situasjonene­ har vi lært ganske mye om det nevrale grunnlaget for seksuell lyst og tilknytning. Imidlertid vet jeg ikke om dyr opplever forelskelse­ eller hvordan vi ville være i stand til å fortelle når de gjør det­» la hun til.

Og fordi mange studier til dags dato-også de som er relatert til kjærlighet-har vært hos dyr­ kan det være vanskelig å se i hvilken grad disse funnene også gjelder for mennesker.

«Som et resultat­» forklarte Langeslag­ «vi vet mye mindre om det nevrale grunnlaget for forelskelse lidenskapelig kjærlighet.»

«Hvordan elsker jeg deg? La meg telle måtene­» skrev dikteren Elizabeth Barrett Browning for nesten 200 år siden.

«Fritt’­ «rent» og «med lidenskap» er svaret hun skisserer i diktet sitt­ men når det gjelder å forstå hvordan disse attributtene til kjærlighet bidrar til vår legemlige menneskelige opplevelse­ har forskere fortsatt en lang reise fremover.

Det er hjernebevissthetsuken­ og for å markere anledningen tar vi en titt på forskning med fokus på det mest komplekse organet i menneskekroppen. Du kan se alt innholdet for Brain Awareness Week her.