I samtale med Verdens helseorganisasjon (WHO) ekspertrådgiver prof. David Heymann fikk Medical News Today høre om sine tidligere erfaringer med SARS og MERS hva enkeltpersoner kan gjøre for å stoppe spredningen av det nye koronaviruset og hvor lenge han forventer at pandemien skal siste.
WHO-rådgiver professor David Heymann snakket med Medical News Today om COVID-19-pandemien.
Som svar på COVID-19-pandemien oppfordrer ekspertrådgivere landene til å iverksette tiltak for å redusere spredningen av infeksjonen.
En av disse ekspertene er prof. David Heymann fra London School of Hygiene & Tropical Medicine i Storbritannia.
En spesialist på smittsomme sykdommer prof. Heymanns karriere har sett ham jobbe over hele kloden på ebola polio kopper og en rekke andre smittsomme sykdommer. Han er heller ikke fremmed for koronavirus.
Medical News Today snakket med prof. Heymann om leksjonene eksperter har lært av utbrudd av coronavirus hva folk trenger å vite om dagens pandemi og hva det egentlig betyr å ha et mildt tilfelle av COVID-19.
«Vestlige land klarer seg mindre bra»
MNT: Hva var rollene dine under tidligere helsehjelp i coronavirus?
Professor David Heymann: Da SARS skjedde var jeg administrerende direktør for programmet for smittsomme sykdommer ved WHO. I den egenskap ledet jeg den globale responsen på utbruddet.
For MERS-koronavirusutbruddet jobbet jeg med Public Health England som styreleder for deres rådgivende styre og jeg deltok i to forskjellige oppdrag til Saudi-Arabia for utbrudd av MERS-koronavirus.
Og i løpet av dette utbruddet er jeg leder for en gruppe hos WHO som heter STAG-IH-Scientific Technical Advisory Group for Infectious Hazards. Vi er gruppen som støtter WHO i sin risikovurdering for utbrudd av smittsomme sykdommer. Vi har nettopp avsluttet et møte i dag for å se på hva som skjer i verden og snakke med administrerende direktør for nødhjelpsprogrammet Mike Ryan om hva vi vil foreslå å bli gjort i løpet av de neste ukene.
«Så i Italia ser vi for eksempel at folk dør fordi de ikke kan få tilgang til sykehus fordi det ikke er tilstrekkelig bølgekapasitet. Forhåpentligvis vil ikke den samme saken skje i andre europeiske land.»
MNT: Føler du at erfaringene under SARS og MERS så vel som Ebola har bidratt til å forberede verden tilstrekkelig til å svare på den nåværende pandemien?
Professor David Heymann: Det har absolutt forberedt land i Asia. Singapore Hong Kong Taiwan og Sør-Korea gjør en ganske imponerende jobb med å få utbruddene under kontroll i sine land ved å sørge for at de ikke har en bølge av pasienter til sykehus og sørger for at de har en veldig liten saksfarlighet forhold.
Vestlige land har det mindre bra. Med unntak av Canada hadde de ikke utbrudd av SARS eller MERS og de la ikke advarslene om å iverksette nødvendige beredskapstiltak.
Og selv om mange av dem hadde øvelser og aktiviteter for å forberede dem er det de ikke har gjort bygget kapasitet til å takle et bølge av pasienter som trenger ventilasjon. Så i Italia for eksempel ser vi folk dø fordi de kan «Å få tilgang til sykehus fordi det ikke er tilstrekkelig overspenningskapasitet. Forhåpentligvis vil ikke den samme saken skje i andre europeiske land.
MNT: Hvor utfordrende er det for mennesker som deg selv men også myndigheter som kommer med anbefalinger og strategier for folkehelsen å jobbe under en pandemi?
Professor David Heymann: Det er veldig enkelt for enkeltland å komme med anbefalinger basert på nasjonal risikovurdering og de er i stand til å skaffe mye av bevisene som kreves fra materialer i offentlig regi. Det som er mindre enkelt er for WHO å overbevise land for å ha en mer enhetlig respons.
Og slik har hvert land en annen respons på dette utbruddet basert på sin egen risikovurdering og kapasitetene de har for å takle utbrudd.
«Juryen er fremdeles ute»
MNT: Føler du at med informasjonen som regjeringer gir ut og WHO publiserer på forskjellige fora hver dag har allmennheten en god forståelse av implikasjonene av pandemien? Eller er dette noe du skulle ønske at folk ville legge mer merke til?
Professor David Heymann: Folk trenger å forstå at de kan forhindre seg i å bli smittet ved å vaske hender og ved å opprettholde en fysisk avstand fra hverandre og at de kan beskytte andre ved å bruke maske hvis de hoster og nyser.
De kan også forhindre at andre blir smittet hvis de ikke hoster eller nyser direkte på dem. Effektiviteten avhenger av hvor godt et land kan få befolkningen til å forstå disse tiltakene og bidra til responsen.
Hvis du ser på hva regjeringer kan gjøre bør de identifisere alle tilfeller hvis de kan og prøve å spore hvor disse sakene kommer fra og kontaktene de har hatt slik at de kan stoppe utbrudd ved raskt å identifisere nye saker og sørger for at de er isolert.
MNT: Tror du det ville være bra hvis alle land testet alle mistenkte saker og hva er det praktiske med å gjøre det?
Professor David Heymann: Vel igjen det kommer an på hva et land har råd til å gjøre. Land som har diskrete utbrudd kan lære mye ved å undersøke dem og ved å gjøre kontaktsporing overvåking av kontakter og isolere de som er eller blir syke.
Et problem i å prøve å forstå utbrudd og overføringsmønstre fullstendig er mangelen på en validert antistofftest som kan avgjøre hvem som har blitt smittet i det siste. Og på grunn av dette og det faktum at personer som kan ha blitt smittet kan ha hatt mindre symptomer er det veldig vanskelig å forstå hvor infeksjoner kom fra.
Men testing med PCR-polymerasekjedereaksjon som er en pålitelig indikasjon på gjeldende infeksjon er viktig for å identifisere hvor tilfeller er og få dem isolert.
«De fleste land var ikke forberedt nok og nå prøver de å utsette bølgen av veldig syke mennesker som kommer inn på sykehus.»
MNT: Tror du at land som Storbritannia USA og andre land i Europa gjør de riktige tingene eller kan de gjøre mer?
Professor David Heymann: Juryen er fremdeles ute etter hvilken effekt aktiviteter i Storbritannia og i alle andre land har. De fleste land var ikke forberedt nok og nå forsøker de å utsette bølgen av veldig syke mennesker som kommer inn på sykehus.
MNT: Ser du for deg at restriksjonene vil bli tøffere for å forhindre at denne økningen av mennesker overskrider helsevesenet som ikke har tid til å forberede seg og ikke fulgte advarselsskiltene?
Professor David Heymann: Jeg kan ikke si det. Jeg vet ikke. Dette er en politisk beslutning.
MNT: Tror du det er fornuftig at restriksjonene blir tøffere?
Professor David Heymann: Jeg vet ikke. Hvert land skal gjøre det de føler det må gjøre basert på den nasjonale risikovurderingen.
Enkelte alvorlige tiltak i Kina har vært svært effektive for å begrense utbrudd i Kina. Men nå er spørsmålet: Hva skjer når de løslater de alvorlige tiltakene? Blir det en ny bølge av infeksjon? Ingen er i stand til å forutsi dette med sikkerhet.
MNT: Tror du at det er realistisk å se på en vaksine som svaret på å bremse og stoppe pandemien på lang sikt?
Professor David Heymann: Spørsmålet er: Vil det være en effektiv vaksine og i så fall når vil den bli lisensiert? Mange eksperter sier om 18 måneder. Men vil det da være produksjonskapasitet for å produsere vaksinen i tilstrekkelige mengder?
Og til slutt tilgang til den vaksinen kan avhenge av hvor du bor. Hvis du bor i Storbritannia har du kanskje en bedre sjanse til å få tilgang til den vaksinen enn hvis du bor i Afrika eller deler av Asia.
Til sammenligning er den maksimale kapasiteten for å produsere en vaksine mot pandemisk influensa anslått til omtrent 2 milliarder doser og det er i en verden på over 7 milliarder mennesker.
Milde saker utsikter og klimaendringer
MNT: Mange helsemyndigheter rapporterer at omtrent 80% av mennesker som har sykdommen opplever milde symptomer. For mange mennesker vil dette innebære at det vil føles beslektet med en forkjølelse. Men når vi ser på retningslinjene for helsepersonell som WHO har produsert er det ganske mye mer alvorlighetsgraden av symptomer. Hvor råtten kan folk forvente å føle seg mens opplevelsen deres medisinsk klassifiseres som en mild sak?
Professor David Heymann: Mild sykdom ligner influensa med muskelsmerter smerter hodepine feber bare føle seg dårlig i noen dager hoste-selvfølgelig-og deretter komme seg.
De som ikke kommer seg og blir gradvis kortere pust trenger sykehusinnleggelse og avhengig av alder og eventuelle eksisterende komorbiditeter kan det hende at de ikke blir frisk med sykdom som ender i døden.
MNT: Tror du det er en slutt i sikte? Er det en prediksjon om når denne pandemien kan være over?
Professor David Heymann: Du vet med alle nye og nye infeksjoner hva som er ukjent hva resultatet endelig blir-den endelige skjebnen til infeksjonen. HIV dukket opp på begynnelsen av 1900-tallet og ble deretter endemisk over hele verden.
Sesonginfluensa har dukket opp fra dyreriket og det er for øyeblikket tre endemiske sesonginfluensavirus båret av mennesker.
Og det er mange andre sykdommer som er endemiske som tuberkulose som også antas å ha kommet fra dyreriket.
Spørsmålet er: Vil dette nye koronaviruset bli endemisk som infeksjonene eller vil det være mer som ebola som kan inneholdes når et utbrudd oppstår bare for å dukke opp igjen på et fremtidig tidspunkt? Ingen kan forutsi med sikkerhet skjebnen til dette viruset.
«Mild sykdom ligner influensa med muskelsmerter smerter hodepine feber bare føle seg dårlig i noen dager hoste-selvfølgelig-og deretter komme seg. De som ikke kommer seg og blir gradvis kortere i pusten trenger sykehusinnleggelse og avhengig av alderen og eventuelle eksisterende komorbiditeter kan ikke komme seg med sykdom som ender i døden. «
MNT: Tror du at klimaendringer og global befolkning øker generelt øker sannsynligheten for å se flere pandemier i fremtiden?
Professor David Heymann: Vi ser en økning i utbrudd og pandemier forårsaket av nye smittestoffer av mange grunner.
For det første lever mennesker nærmere hverandre og nærmere dyrene de bruker til mat og skaper en situasjon der smittestoffer lettere kan krysse artsbarrieren mellom dyr og mennesker og deretter overføre lettere mellom mennesker.
Klimaendringer spiller absolutt en rolle i dette. En måte for eksempel er å skade miljøet vårt slik at folk blir tvunget til å forlate tørre land som de en gang har oppdret til arbeid i urbane områder hvor de legger til urbane trengsler og etterspør etter mat noe av det fra dyr de kjøper på markeder.
Og så er det globalisering og raske reiser som også spiller en rolle. I det siste dukket det også opp koronavirus som forårsaker forkjølelse hos mennesker muligens på samme måte som den gjeldende pandemien.
Men de hadde ikke muligheten til å hoppe på internasjonale flyreiser og spredte seg raskt over hele kloden. De sirkulerte sannsynligvis lokalt og spredte seg deretter gradvis til naboland og videre over hele verden.
For liveoppdateringer om den siste utviklingen angående romanen coronavirus og COVID-19 klikk her.
- Skriv ut
- Tweet