Etter sin studie på rotter har forskere brutt ny grunn i hukommelsesforskningen. Funnet gjelder hvordan hjernen henter langtidsminne og bør åpne nye veier for å undersøke og behandle Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens.
Ny forskning på rotter har avduket en hjernemekanisme som kan forklare hvordan vi henter gamle minner.
Forskere ved University of Nevada Las Vegas har oppdaget at to hjerneområder som jobber sammen for å konsolidere minner samhandler annerledes under henting av eksterne minner.
De to hjerneområdene er hippocampus og fremre cingulate cortex (ACC).
Under konsolidering overføres minneavhengighet fra hippocampus til ACC.
Imidlertid avslører den nylige studien at ACC tar ledelsen og kjører hippocampus under tilbakekalling av ekstern minne.
Doktorgradsstudent Ryan A. Wirt og psykologiprofessor James M. Hyman beskriver de fire årene med laboratorie- og analysearbeid som førte til funnene i et Cell Reports-papir.
«Forskningen vår» sier prof. Hyman «åpner potensielle nye veier for å utforske hvorfor visse demens og lidelser fører til problemer med å minne om langtidsminner noe som kan hjelpe til å bane vei for fremtidige behandlinger som kan gjenopprette denne evnen til plagede individer. «
Hukommelsesproblemer og kognitiv svikt
Hukommelsesproblemer er et nøkkelsymptom på mild kognitiv svikt (MCI) en tilstand som kan gå foran Alzheimers sykdom og andre typer demens.
MCI berører rundt 15-20% av menneskene i midten av 60-årene og eldre ifølge Alzheimers Association estimater.
Selv om symptomene på MCI ikke er alvorlige nok til å forstyrre hverdagen vil folk som opplever dem legge merke til endringene og det samme vil de som kjenner dem.
Det er to typer MCI: amnestic som påvirker hukommelsen; og ikke-amnestisk noe som påvirker tenkning og dømmekraft.
Mennesker med amnestic MCI begynner å glemme ting de tidligere ville ha husket for eksempel nylige hendelser samtaler og viktige avtaler.
Professor Hyman forklarer at det å miste evnen til å huske langtidsminner er et «kjennetegnssymptom» på overgangen fra MCI til den mer alvorlige kognitive svikt som kjennetegner Alzheimers sykdom.
Fra tidligere forskning på hukommelseskonsolidering visste han og Wirt allerede at med tiden blir minnet tilbake mindre og mindre avhengig av hjerneområdet som inkluderer hippocampus.
De bemerker at studier også har vist at området som inkluderer ACC «er involvert i kontekstuell informasjonsbehandling og ekstern tilbakekalling.»
De forklarer for eksempel hvordan dyreforsøk har vist at nevroner i ACC «koder hvor når hva hvordan og emosjonelle aspekter av kontekstuelle representasjoner.»
«Viktigere» legger studieforfatterne til «disse funnene strekker seg inn i minneinnhenting og viser at når tiden går øker ACCs rolle i kontekstuell prosessering.»
Hva dette tidligere verket ikke viste var imidlertid i hvilken grad interaksjoner mellom ACC og hippocampus «endret seg etter hvert som minnene ble fjernere.»
Synkronisering av hjernebølger
For å utforske dette videre satte de rotter i forskjellige miljøer med «forskjellige retensjonsintervaller» og registrerte elektrisk aktivitet i hjernen ved hjelp av implanterte elektroder. De undersøkte også dyrenes hjernevev når eksperimentene var fullført.
De fant ut at når ACC og hippocampus jobber sammen under konsolidering er det en synkronisering av hjernebølger mellom dem.
Når konsolideringen skrider frem vokser imidlertid «styrken og utbredelsen» av ACC-bølgene «som fører til rikere miljømessige kontekstrepresentasjoner» i hippocampus.
Det ser ut til at hippocampus er avhengig av ACC for å drive den under langtidsminneoppkalling etter omtrent 2 uker.
«Dette er en ny mekanisme for henting av minne og en betydelig fremgang i vår forståelse av hvordan vi husker fortiden.»
Professor James M. Hyman
- Skriv ut
- Tweet