Hvordan musikk motiverer hjernen til å lære

Mennesker har laget­ lyttet og danset til musikk siden uminnelige tider­ og denne kunsten kan lett berolige eller forsterke følelsene våre. Ny forskning forklarer hva «akkorder» musikk slår i hjernen­ og hvordan den forholder seg til visse kognitive prosesser­ spesielt læring.

Musikk er en kraftig belønning som kan motivere hjernen til å gjøre det bedre­ viser forskere.

De siste årene har forskere vist mer interesse for hvordan å lytte til musikk pragmatisk kan komme oss til nytte på mange måter.

For eksempel har studier som denne­ som Medical News Today dekket i fjor vår­ antydet at personer med Alzheimers sykdom som møter angst og andre stressende følelser­ klarer seg bedre når de hører på musikk.

Å lytte til visse typer musikk kan til og med endre vår oppfatning og endre måten vi ser potensielle partnere på­ mens glade sanger kan bidra til å øke kreativiteten vår.

I en ny studie­ hvor funnene som kjennetegnes i tidsskriftet PNAS­ har forskere fra McGill University i Montreal­ Canada nå vist at vi kan bruke musikk til å aktivere hjernens belønningssenter og motivere til læring i en feil prediksjonsmodell.

«Selv om mange forfattere har antydet at de intense følelsene og gledene ved musikk skyldes forventninger­ spådommer og deres utfall …­ har direkte bevis for denne proposisjonen manglet­» skriver forskerne.

Den nåværende forskningen kommer til slutt til bunns i dette forslaget­ ved å bruke en musikalsk belønningsinnlæringsoppgave og funksjonell MR for å forstå hvor behagelig musikk motiverer hjernen til å lære og å streve for belønningen.

Musikk som en belønning som «støtter læring»

Teamet jobbet med 20 deltagere mellom 18 og 27 år­ som de ba om å delta i et musikalsk belønningseksperiment. Hver person måtte velge en kombinasjon av farger og retninger­ og hver kombinasjon hadde en annen sannsynlighet for at deltakeren hørte enten behagelig musikk eller et dissonant­ ubehagelig lydspor.

Etter noen få forsøk lærte deltakerne hvilke kombinasjoner de skulle velge for å øke sjansene for å få tilgang til den morsomme musikkbelønningen.

Mens de frivillige deltok i denne oppgaven­ brukte forskerne funksjonell MR for å måle hjerneaktiviteten deres. Deretter­ med en spesiell algoritme­ beregnet etterforskerne forskjellen mellom hvor ofte deltakerne forventet å motta sin belønning og antall ganger de faktisk mottok den.

Ved ytterligere sammenligning av disse dataene med funksjonelle MR-skanninger fant teamet at riktige spådommer korrelerte med økt aktivitet i et hjerneområde kalt nucleus accumbens­ som tidligere forskning har knyttet til opplevelsen av glede når du lytter til musikk.

Dette funnet indikerer at musikk i seg selv er en levedyktig belønning og en som kan gi hjernen nok motivasjon til å lære ny informasjon som gjør at den lettere får tilgang til denne gledekilden.

Videre gjorde deltakerne som fant de riktige kombinasjonene og kom med de riktige forutsigelsene som oftest­ som korrelerte med økt aktivitet i nucleus accumbens hver gang­ også mest læringsutviklingen gjennom oppgavene.

«Denne studien øker vår forståelse av hvordan abstrakte stimuli som musikk aktiverer lystsentrene i hjernen vår­» forklarer studieforfatter Benjamin Gold.

Resultatene våre viser at musikalske begivenheter kan fremkalle formelt modellerte belønningsprediksjonsfeil som de som blir observert for konkrete belønninger­ for eksempel mat eller penger­ og at disse signalene støtter læring. Dette innebærer at prediktiv prosessering kan spille en mye større rolle i belønning og glede enn tidligere realisert. «

Benjamin Gold