Millioner av mennesker rundt om i verden pleier kjære som lever med en funksjonshemning eller kronisk tilstand. Noen ganger kan denne rollen ta en toll på mental helse men hva er virkningen for omsorgspersoner under en pandemi? Medical News Today finner ut.
I denne spesielle funksjonen ser vi på hvordan pandemien har påvirket den psykiske helsen til mennesker som opptrer som omsorgspersoner.
Over hele verden har millioner av mennesker funnet seg i en posisjon der de gir et visst nivå av omsorg for kjære som lever med en funksjonshemming eller kronisk tilstand.
I følge International Alliance of Carer Organisations (IACO) er det minst 435 millioner mennesker i USA 65 millioner i Storbritannia og 286 millioner i Australia som fungerer som omsorgspersoner for et familiemedlem.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sier at «uformelle eller ubetalte omsorgspersoner (familiemedlemmer eller venner) er ryggraden i langvarig omsorg som tilbys i folks hjem.»
Hold deg informert om liveoppdateringer om det nåværende COVID-19-utbruddet og besøk vårt coronavirus-knutepunkt for mer råd om forebygging og behandling.
Å tilby kontinuerlig omsorg til sine kjære når de trenger det kan komme til å betale for mental helse ettersom omsorgspersoner kan bekymre seg for sin kjære helse eller ansiktsskiftende forhold og dynamiske livsstilsendringer.
Forskning har vist at uformelle omsorgspersoner har en høy risiko for å oppleve kronisk stress samt angst og depresjon.
Men hvis omsorgspersoner uansett møter en økt risiko for psykiske problemer hvilke ekstra utfordringer møter de under pandemien-en tid med uro og økt utrygghet?
For å finne ut av dette snakket Medical News Today med to personer med familiemedlemmer som lever under funksjonshemning og spurte dem om deres opplevelser under pandemien.
Vi snakket også med Christine Mortimer en rådgiver med lang erfaring med å gi råd til mennesker med kroniske lidelser og deres omsorgspersoner. Mortimer er tilknyttet Relate North & South West Sussex et registrert britisk veldedighetsorganisasjon som gir relasjonsstøtte og mekling.
Pandemiske bekymringer forårsaker ekstra belastning
Mortimer advarte for det første at hver omsorgsleverandør vil møte forskjellige utfordringer fra begynnelsen avhengig av detaljene i tilstanden deres kjære lever med.
«De psykiske helseutfordringene for pleieren kan inkludere søvnmangel på grunn av heldøgns omsorg og bompenger som tretthet tar på seg funksjonsevnen som igjen kan påvirke evnen til å hjelpe med de fysiske behovene til pasienten og effekten som kan ha på den mentale trivselen til pleieren «forklarte hun til MNT.
«Følelser av å mislykkes ved ikke å kunne lette smerte og angst hos pasienten kan påvirke pleierens egen selvtillit og sår frø av tvil om at de ikke er gode nok til jobben noe som fører til skyldfølelse og deretter lavt humør når depresjon kunne ta tak «fortsatte Mortimer.
Og denne virkningen blir enda mer alvorlig i sammenheng med en folkehelsetilstand som den nåværende pandemien som har tatt verden med storm.
En fersk artikkel i Journal of Pain and Symptom Management forklarer hvordan pandemien sannsynligvis vil øke stressnivået til familiepleiere og påvirke deres mentale helse.
Noen av faktorene som bidrar til dårligere mental helse blant pleiere i denne perioden er:
økt følelse av isolasjon og redusert tilgang til offisielle kilder til støtte på grunn av fysiske distansetiltak økte økonomiske belastninger eller kanselleringer i formelle primærpleietjenester for seg selv og sine kjære
Mortimer var enig i at omsorgspersoner sannsynligvis vil få en overdreven følelse av belastning på dette tidspunktet.
«I den nåværende … pandemiskrisen forverres og forsterkes utfordringene som pleierne står overfor av begrensningene og endringene i planer og aktiviteter.»
– Christine Mortimer
«Dagesentre der omsorgspersoner kan gå og møte andre pleiere vil ha vært stengt. Foreldre med barn med alvorlig funksjonsnedsettelse vil måtte klare seg hjemme på grunn av risikoen for å sende dem til … en spesialskole» forklarte hun.
«Gruppemøter for mennesker med kroniske tilstander som gir litt pusterom for omsorgspersoner vil alle ha blitt stoppet foreløpig … og dermed øke presset på pleieren noe som kan påvirke deres mentale helse.»
Tilpasning til en ny kontekst av omsorg
Gitt de skiftende sosiale og helsetilstander under pandemien finner de med familiemedlemmer som lever med funksjonshemningsmessige forhold nye måter å tilpasse seg til den nåværende konteksten.
MNT snakket med Camille som har en forelder med demens som bor på egenhånd. Camille forklarte hvordan foreldrenes tilstand har påvirket henne og hvordan pandemien har forverret situasjonen.
«Jeg tror at dynamikken i alle familieforholdene mine har endret seg. Forholdet jeg har til mamma-som har demens-har endret seg» fortalte denne bidragsyteren.
«Hennes demens utvikler seg. Jeg forstår at hennes kognitive bevissthet om hvem jeg er har blitt mindre og at det har vært tider da hun har beskrevet meg som» noen som kommer inn. «… Jeg tror nok at dette har omtalt nylig. «
Forskning som International Journal of Geriatric Psychiatry publiserte i 2018 forklarer at de som pleier noen med demens ser en sterk innvirkning på livskvaliteten deres inkludert på deres sosiale forhold og deres forhold til familiemedlemmet med demens.
Ved å legge til stresset som følger med denne skiftende dynamikken i løpet av pandemien står familiens omsorgspersoner over det ekstra trykket å bli frontlinjeleverandører for sine kjære.
«I begynnelsen av pandemien fikk vi beskjed om å bare forlate huset for viktige formål inkludert støtte til utsatte mennesker. Fra dette tidspunktet tror jeg at jeg bestemte meg for at jeg bare ville besøke for å sikre at hun hadde det bra levere mat og gjøre noen jobber som var påkrevd «sa Camille til MNT.
«Jeg tror jeg snudde rollen min til en» profesjonell «pleier enn en datter. Hvis jeg tenker på det var det muligens en lettelse å se dette som en jobb i stedet for å ta den emosjonelle siden som vi var og har fremdeles alle å gjøre med denne isolasjonen på den beste måten vi kan. «
– Camille
Men denne rolleendringen og i forholdet til personen som mottar omsorg og støtte kan også bli en forsvarsmekanisme for omsorgspersonen.
«Kanskje det å se mamma som en» klient eller tjenestebruker «gir meg muligheten til å gå videre og få ting gjort uten den emosjonelle uroen. Beskytter kanskje min mentale helse» forklarte Camille.
«Jeg tviler på at mamma forsto noe av dette»
Mortimer fortalte også MNT at de som har et familiemedlem med demens kan slite med å forklare hvorfor det er nødvendig med visse justeringer under pandemien.
«En spesiell utfordring … kan være behovet for å prøve å forklare dem med demens hvorfor endringer i rutinen har blitt nødvendige håndtere forvirringen som uroen kan forårsake og den resulterende frustrasjonen over å prøve å være rolig og sammensatt i møte med en åpen situasjon utenfor pleierens kontroll sa hun.
Camille tilbød også et eksempel på denne måten: «Jeg … har brukt lockdown-protokollen som unnskyldning for ikke å bli så lenge og sa til mamma» jeg kan ikke holde meg for lenge på grunn av sosial distansering «eller» jeg kan « t blir for lenge fordi regjeringen sier at vi kan «t.» «
«Dette var gode unnskyldninger for meg. Imidlertid tviler jeg et øyeblikk på at mamma forsto noe av dette. I ettertid får dette meg til å føle meg veldig skyldig» sa hun til oss.
Kompensasjon for mangel på formell støtte
Med redusert tilgang til formell støtte til seg selv og sine kjære på grunn av pandemien kan omsorgspersoner i økende grad henvende seg til venner og familiemedlemmer der det er mulig.
«Som familie har vi ikke henvendt oss til støtte utenfra ennå så vi har klart dette sammen søsteren min og jeg hjalp hverandre» sa Camille til MNT.
«Selv om jeg gjør mesteparten av den omsorgsfulle er søsteren min integrert støtte for meg og mamma og besøker regelmessig. Dette er viktig siden jeg føler at jeg får en pause» understreket hun.
En annen bidragsyter som nådde ut til MNT-Stella hvis partner bruker rullestol-rapporterte at pandemien har vært en «blandet pose» for familien.
Stella fortalte at pandemien på noen måter faktisk har endt opp med å styrke familiære bånd.
«På en underlig måte har lockdown gjort ting litt lettere for oss på praktiske måter. De voksne barna våre er hjemme og hjelper mye noe som har lagt en enorm vekt på skuldrene mine» sa hun.
«Min partner er også lykkeligere ettersom han har familien rundt seg. Det er alltid noen i huset så han føler seg ikke så isolert som han gjorde når det bare var meg og ham og jeg måtte ut på jobb La ham være i fred. Sønnen vår er på vei for å dra ut med ham og holde ham i selskap mens datteren vår og jeg jobber fra kjøkkenbordet. Så vi kan takke lockdown for det! «
– Stella
Likevel uttrykte Stella også en bekymring for at det å være i nærme kvartaler med familiemedlemmer på grunn av pandemien etter hvert også kan ta en toll på mental helse.
«Situasjonen har utvilsomt endret forholdet til partneren min og jeg føler at det endrer forholdet mitt til resten av familien men jeg er ikke sikker på hvordan» fortalte hun oss.
Stella lurte på om den pandemien og den påfølgende lockdownen også kan ha ført til en rolleomvending mellom seg selv og barna hennes: «Synes de synd på meg? Prøver de å beskytte meg? Synes de at jeg er en dårlig person? Foreldrer de meg? Eller bruker jeg dem? Blir jeg splittende og prøver å få dem på min side? Dette gjør meg forvirret og engstelig! «
«Å lette lockdown vil hjelpe oss alle. Friheten til å gå ut og møte andre mennesker (uansett begrenset) vil løfte presset om å leve i hverandres lommer og gi oss alle litt plass» la Stella til.
Tips om mental helse for omsorgspersoner
Både Camille og Stella rapporterte økende angst frustrasjon harme emosjonell løsrivelse og skyld i forhold til den økte følelsen av stress og press som pandemien har skapt.
«Jeg føler meg engstelig noe av tiden og jeg føler meg litt harme andre ganger. Jeg føler meg korset med meg selv for ikke å være i stand til å virkelig nå ned og finne den emosjonelle tilknytningen eller til og med vil ha den hvis jeg finner det» fortalte Camille oss.
Stella sa på samme måte at hun «ofte følte harsel og skyld.»
Men både Stella og Camille rapporterte å prøve å minimere følelsen av uro som de opplevde.
Stella fortalte oss «det handler ikke om meg.» Å takle funksjonshemming er veldig vanskelig for alle-spesielt for den enkelte men også for deres partner barn foreldre og venner. Jeg vet at noe av det jeg føler for øyeblikket er omstendelig og vil bestå. Noe av det vil ta mer tid! «
Så hva kan folk som har omsorg for kjære gjøre akkurat nå for å minimere påvirkningen av pandemien på deres mentale helse?
Christine Mortimer understreket at det første trinnet er å erkjenne at de også trenger og fortjener støtte og forståelse.
«Det er nå viktigere enn noen gang for omsorgspersoner å tenke på sin egen trivsel. Selvpleie er ikke egoistisk» påpekte hun.
«Du kan bare ta vare på noen andre hvis du er i god form og godt nok selv. … Det krever noen ganger enorm tålmodighet å være en pleier og for å kunne være i ro og vise tålmodighet og forståelse for de menneskene vi bryr oss for vi må kunne vise oss den samme tålmodigheten og forståelsen. «
– Christine Mortimer
Mortimer sa også at det er viktig for omsorgspersoner å ta pauser fra sitt ansvar når det er mulig-noe som er spesielt viktig på dette tidspunktet.
«Å ta timeout fra omsorgsoppgaver er alltid viktig men for øyeblikket er den pusterom avgjørende for den følelsesmessige og mentale velferden til pleieren» sa hun til MNT.
«Så bare det å kunne ta litt tid på dagen for å gå en tur ringe eller zoome en venn lese en bok ta en beroligende yogaklasse eller bare gå til enden av hagen og være alene en stund kunne utgjøre hele forskjellen for humøret og evnen til å takle den omsorgsfulle rollen ”foreslo hun.
Ansvarsfraskrivelse: Camille og Stella er pseudonymer. Vi har endret navn på disse intervjuobjektene for å beskytte identiteten deres.
Ytterligere ressurser for omsorgspersoner
For uformelle omsorgspersoner og deres familier som kan trenge litt ekstra støtte på dette tidspunktet her er noen online ressurser som gir tilleggsinformasjon og råd:
Retningslinjer for omsorg for CDCU.S. National Alliance for CaregivingCarers U.K. Carers CanadaCarers AustraliaCaregiver Action Network
For liveoppdateringer om den siste utviklingen angående romanen coronavirus og COVID-19 klikk her.
- Skriv ut
- Tweet