Ny forskning avdekker ferske bevis som antyder at hyppig eksponering for negative følelser kan ha en viktig innvirkning på immunsystemets funksjon.
Mange studier har vist at kronisk eksponering for stress angst og negative stemninger generelt kan påvirke fysisk helse i stor grad.
Som Medical News Today rapporterte bare i fjor har forskere funnet ut at kronisk stress har en negativ innvirkning på hukommelsen.
Også følelser av nød kan øke risikoen for kardiovaskulære hendelser for eksempel hjerneslag.
Nå har en studie utført av spesialister fra Pennsylvania State University i State College funnet ut at negative stemninger kan endre måten immunresponsen fungerer på og at de er assosiert med økt risiko for forverret betennelse.
Resultatene fra forskningen-som ble ledet av Jennifer Graham-Engeland førsteamanuensis ved Pennsylvania State University-vises i tidsskriftet Brain Behaviour and Immunity.
Negative stemninger og betennelser
Forskerne samlet inn dataene for studien via en to-lags tilnærming. De brukte spørreskjemaer som ba deltakerne registrere sine følelser over tid og i øyeblikket. Disse vurderingene skjedde over 2 uker og lot teamet kartlegge deltakernes emosjonelle profiler.
Forskerne vurderte også immunresponsen fra frivillige ved å samle blodprøver fra dem og lete etter markører for betennelse.
Betennelse forekommer naturlig som en del av immunresponsen når kroppen reagerer på infeksjoner eller sår. Imidlertid er høye nivåer av betennelse assosiert med dårlig helse og en rekke kroniske tilstander for eksempel leddgikt.
Graham-Engeland og teamet la merke til at individer som opplevde negative stemninger flere ganger per dag i lengre perioder hadde en tendens til å ha høyere nivåer av biomarkører med betennelse i blodet.
Forskerne bemerker også at hvis de samlet blodprøver fra deltakerne like etter at de hadde opplevd en negativ følelse som tristhet eller sinne var betennelsesbiomarkører desto mer til stede i blodet.
Imidlertid var det å oppleve positive stemninger-selv en kort stund før samlingen av en blodprøve-assosiert med lavere betennelsesnivå. Dette gjaldt imidlertid bare for mannlige deltakere i denne studien spesifiserer etterforskerne.
«Affekt er modifiserbar»
Forskerne er sikre på at deres studie legger til avgjørende bevis for effekten av negativ innvirkning på helsen-spesielt siden deltakerne tilhørte mangfoldig etnisk rasemessig og sosioøkonomisk bakgrunn.
Likevel advarer de at for å bekrefte disse funnene må de gjenskape dem i videre studier. De påpeker at den nylige forskningen var den første som undersøkte koblingen mellom både øyeblikkelige og langsiktige humørrapporter og målinger av betennelse.
«Vi håper at denne forskningen vil få forskerne til å inkludere øyeblikkelige tiltak for stress og påvirkning i forskning som undersøker betennelse for å gjenskape de nåværende funnene og bidra til å karakterisere mekanismene som ligger til grunn for assosiasjoner mellom affekt og betennelse» forklarer Graham-Engeland.
I fremtiden håper de at dette og lignende studier kan tillate spesialister å komme med bedre strategier for å forbedre humøret og dermed beskytte aspekter ved fysisk helse.
Fordi affekt kan modifiseres er vi spente på disse funnene og håper at de vil anspore til ytterligere forskning for å forstå sammenhengen mellom affekt og betennelse som igjen kan fremme nye psykososiale intervensjoner som fremmer helse bredt og bidrar til å bryte en syklus som kan føre til kronisk betennelse funksjonshemming og sykdom. «
Jennifer Graham-Engeland