Hvordan påvirker inntekten faktisk forventet levealder?

Den nåværende forestillingen om inntekt og helsetilstand er at jo rikere en person er­ jo lengre tid de kan forvente å leve fordi de vil ha lettere tilgang til passende helsetjenester. En ny studie tar imidlertid en mer kompleks tilnærming og antyder at svaret kanskje ikke er like greit.

En ny dansk studie velter eksisterende ideer om hvordan en persons inntekt påvirker forventet levealder.

En innflytelsesrik studie publisert i 2016 i JAMA Network fant at det var en betydelig forskjell i forventet levealder for mennesker som bor i forskjellige områder av USA.

Forskjellen­ hevdet forskerne­ var nede i variasjonen i populasjonenes inntektsnivå. Resultatene deres antydet at blant amerikanske menn på 40 år og eldre forventet de med lavest inntekt å leve 14­6 år mindre enn menn med høyest inntekt. .

For amerikanske kvinner på samme alder var forventet levealder 10­1 år kortere for de med lavest inntekt sammenlignet med de med høyest inntekt.

Nå hevder imidlertid forskere fra Københavns universitet i Danmark at disse beregningene ikke tok hensyn til en viktig faktor-nemlig inntektsmobilitet.

Det danske teamet-bestående av økonomene Claus Thustrup Kreiner­ Torben Heien Nielsen og Benjamin Ly Serena-bemerker at deres amerikanske kolleger behandlet inntektsnivåer som konstante gjennom en persons levetid.

De hevder imidlertid at det ikke er slik ting fungerer. I virkeligheten kan personer som har lave inntekter på et tidspunkt i livet­ gå over til høyere inntektsnivå­ mens mennesker med høye inntekter kan gli nedover inntektsskalaen i løpet av livet.

I en ny studie­ hvis funn vises i tidsskriftet PNAS­ har Kreiner’s team utviklet en metode for å ta hensyn til slike endringer ved beregning av forskjeller i forventet levealder.

Skjønt ikke så stort­ utvides gapet

De danske økonomene bemerker at omtrent halvparten av menneskene med de laveste inntektene over en periode på 10 år har en tendens til å klatre opp i den økonomiske skalaen­ mens omtrent halvparten av de som er veldig godt i utgangspunktet vil gå over til lavere inntekter.

For å forstå hvordan denne økonomiske mobiliteten-både oppover og nedover-kan påvirke forventet levealder­ utviklet teamet en spesialisert metode basert på en eksisterende eksisterende modell for sosial mobilitet.

Forskerne brukte deretter denne metoden for å beregne forventet levealder i Danmark for personer i en alder av 40. I sin analyse brukte de offisielle inntektsdata og dødelighetsregister fra 1980 til 2013.

Ved å gjøre dette fant de ut at gapene i forventet levealder mellom mennesker som flytter til forskjellige inntektsnivåer er veldig tydelige i forhold til menneskene som opprettholder inntektsnivået.

Når man tok hensyn til inntektsmobilitet­ observerte Kreiner og kolleger således at en 40 år gammel mann i de øvre inntektsgruppene hadde en forventet levealder på 77­6 år­ mens en mann på samme alder­ men med en lav inntekt ville ha en levealder på 75­2 år.

Dette betyr at det er en 2­4-års gap i forventet levealder for menn med forskjellige inntektsnivåer. For kvinner er gapet 2­2 år.

«Resultatene våre avslører at ulikhet i forventet levealder er betydelig overdrevet når man ikke gjør rede for mobilitet­» bemerker Kreiner.

«Dette resultatet er viktig­ ikke bare for vår forståelse av et av de viktigste tiltakene for ulikhet i et samfunn­ nemlig hvor lenge forskjellige grupper kan forvente å leve­» fortsetter han­ «men også ved å måle denne typen ulikheter­ vi kommer til villedende konklusjoner om kostnadene og fordelene ved folkehelseprogrammer som Medicare og sosialpolitikk. «

Til tross for at avviket ikke ser ut til å være så stort som spesialister hadde regnet med­ advarer det danske teamet om at folk ikke skulle ta det lett. Dette er spesielt sant­ konstaterer de­ fordi forventet levealder har økt i løpet av de siste 30 årene.

De danske forskerne så ikke på årsakene bak dette stadig større gapet som en del av prosjektet deres. Imidlertid tror de at sosioøkonomiske og pedagogiske ulikheter kan ligge bak alt.

Personer fra høyinntektsgrupper og velutdannede grupper­ sier de­ kan synes det er lettere å dra nytte av nye teknologier som lar dem ivareta egen helse og velvære.