Hvorfor forverrer hormonbehandling noen prostatakreft?

Hormonbehandling mot prostatakreft fungerer ikke alltid; svulsten kan bli resistent og fortsette å spre seg. Nå avslører ny forskning hvordan terapien endrer omgivelsene til tumorceller for å få dette til.

Hormonbehandling kan faktisk forverre noen prostatakreft enn hva?

Forskere ved Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles­ CA­ antyder at deres studie kan føre til en «enkel blodprøve» for å identifisere prostatakrefttilfeller som sannsynligvis vil bli resistente og aggressive hvis de behandles med hormonbehandling.

De rapporterer om funnene sine i en studieoppgave som nå inneholder Journal of Clinical Investigation.

Prostatakreft starter i prostata­ som er en kjertel som ligger mellom en manns blære og hans penis­ ved siden av endetarmen. Kjertelen omgir urinrøret­ som er røret som fører urin fra blæren til penis. og tilfører væske til sæd når det passerer gjennom dette røret.

Kreften begynner når celler i prostata vokser ut av kontroll og danner en svulst. Det oppstår mest hos menn fra 65 år og eldre og sjelden før fylte 40 år.

I USA er prostatakreft den vanligste kreften hos menn etter hudkreft. American Cancer Society (ACS) anslår at USA vil se rundt 164 690 nye tilfeller av prostatakreft og 29.430 dødsfall til sykdommen i 2018.

Hormonbehandling mot prostatakreft

Selv om det kan være alvorlig­ vil de fleste menn som får diagnosen prostatakreft ikke dø av det. Dette er grunnen til at det i USA i dag er 2­9 millioner menn som lever med eller har overlevd sykdommen.

Generelt er overlevelsesraten for prostatakreft høyere jo tidligere kreften oppdages og behandles. Imidlertid kan mange andre faktorer også påvirke en manns syn­ inkludert hvor godt kreften hans reagerer på behandlingen.

Det mannlige kjønnshormonet androgen stimulerer tumorvekst i prostatakreft. Hormonbehandling-også kjent som androgenmangel eller androgen-målrettet terapi-tar sikte på å stoppe tumorvekst ved å redusere androgennivået eller ved å blokkere effekten på tumorceller.

Behandlingen kan for eksempel brukes til å krympe svulster før strålebehandling­ eller til å behandle menn der kirurgi eller strålebehandling er utelukket.

Hormonbehandling kan være vellykket­ men det er tilfeller når svulsten utvikler resistens mot behandlingen og deretter kommer tilbake eller sprer seg.

Forvandler kreft til mer aggressiv type

I studieoppgaven avslører forskerne fra Cedars-Sinai at en mulig årsak til dette er at hormonbehandlingen utløser en grunnleggende endring i svulsten.

Det får noen kreftceller­ som hovedsakelig er av den vanlige adenokarsinomtypen­ til å transformere til en mye sjeldnere type kalt nevroendokrin­ som forekommer i mindre enn 1 prosent av tilfellene.

«Denne transformasjonen er et problem­» sier seniorstudieforfatter Neil A. Bhowmick­ som er meddirektør for Cancer Biology Program på Cedars-Sinai­ «fordi nevroendokrin prostatakreft er spesielt aggressiv­ metastaserer lettere og er mer motstandsdyktig til både androgenmålrettet terapi og cellegift. «

Han forklarer at det er holdepunkter som tyder på at rundt en fjerdedel av mennene som behandles med hormonbehandling kan oppleve en tilbakevending av sin kreft der svulstene ser ut som nevroendokrin prostatakreft og blir behandlingsresistente.

Så­ hovedsakelig med mus­ bestemte han og kollegene seg for å fokusere på samspillet mellom prostatakreftceller og deres mikromiljø i svulsten. Mikro-miljøet støttes av celler som kalles stromalceller.

Teamet fant ut at androgenmangelbehandling kan påvirke genetiske programmer i stromalcellene for å få prostatakreft til å gå videre til «en mer aggressiv differensieringstilstand.»

Stig inn glutamin

De observerte også at celletransformasjonen var ledsaget av en økning i glutamin­ en aminosyre som er kjent for å fremskynde veksten av kreft.

Glutaminen ble produsert i de genetisk endrede stromalcellene og «tjente som en energikilde» for kreftcellene­ i tillegg til å hjelpe til med å transformere adenokarsinomcellene til nevroendokrine celler.

Til slutt bekreftet forskerne glutaminfunnet hos mennesker. Hos en liten gruppe menn som hadde prostatakreft­ fant de at de som hadde kreft var resistente mot behandling­ hadde høyere nivåer av glutamin i blodet enn de hvis kreft responderte på behandlingen.

De antyder at dette betyr at det burde være mulig å utvikle en enkel blodprøve for å oppdage de prostatakreft som ikke svarer på hormonbehandling og kanskje til og med forutsi resistens.

«Til vår overraskelse fant vi at denne typen terapi endret det cellulære miljøet ytterligere på en måte som fikk adenokarsinomceller i prostata til å transformere til celler av nevroendokrin kreft.»

Neil A. Bhowmick