Hvorfor får bass deg til å ville danse?

En fersk undersøkelse konkluderer med at lave frekvenser i musikk hjelper hjernen vår til å synkronisere med rytmen til sangen. Kort sagt handler det om bassen.

Ny forskning undersøker bass og hjerne.

Musikk er nesten universell. Hvert samfunn på jorden har musikk blandet inn i sin kultur­ og musikk bringer uunngåelig dans.

Men hvorfor er vi så drevet til å bevege lemmer­ hoder og kropper til rytmiske lyder?

En fasit av musikk som ofte går hånd i hånd med dans er den tunge bruken av bass.

Det være seg en trommel eller den pulserende lyden fra en subwoofer­ bassen er ofte en drivende faktor i vårt ønske om å bevege oss i tid med musikken.

En ny studie som skulle undersøke musikk og hjerne­ og selv om den ikke fullt ut svarer på spørsmålene ovenfor­ gir den ny innsikt i musikk og den menneskelige opplevelsen.

Resultatene ble publisert denne uken i tidsskriftet PNAS.

Tonen i rytmen

Forskerne-fra Western Sydney University «s MARCS Institute i Australia-var spesielt interessert i måten hjernen vår behandler lavfrekvente lyder.

Disse lydene antas å være viktige i trangen til å danse fordi­ som forfatterne forklarer­ «bassinstrumenter er konvensjonelt brukt som et rytmisk fundament­ mens høydepunktinstrumenter bærer det melodiske innholdet.»

Forskerne spilte rytmiske mønstre for hver deltager­ enten i en tone med høy eller lav tone­ og registrerte den elektriske aktiviteten til personens hjerne ved hjelp av elektroencefalografi (EEG). De fant ut at hjerneaktiviteten ble synkronisert med taktfrekvensen.

«Det er feste bevis som støtter hypotesen om at selektiv synkronisering av store puljer av nevroner i hjernen til taktfrekvensen kan støtte oppfatning og bevegelse til den musikalske takt.»

Studer medforfatter Dr. Sylvie Nozaradan

I den nåværende studien fant de imidlertid at bastung musikk var mer vellykket med å låse hjernen inn i rytmen. Det virker som om de lavere frekvensene hjernen styrker til å synkronisere.

Dette hjelper til med å forklare hvorfor en bass-tung lyd kan gjøre at folk er mer tilbøyelige til å komme seg videre: de lavere frekvensene­ som forfatterne skriver­ øker «selektiv neural låsing til takten.»

Forskerne gjentok eksperimentet sitt med forskjellige volumer for å sikre at basseffekten ikke skyldtes opplevd lydighet. De bekreftet også at den økte synkroniseringen ikke var på grunn av økt aktivitet i cochlea­ den delen av det indre øret som mottar lydinformasjon i form av vibrasjoner.

Hvordan påvirker bass hjernen?

Forfatterne teoretiserer at den synkroniserende effekten bas har på hjernen­ kan skyldes «en større rekruttering av hjernestrukturer involvert i bevegelsesplanlegging og kontroll­» som lillehjernen og basalgangliene.

Disse funnene gir en mengde innsikt i musikk og menneskets behov for å danse sammen­ men det er også potensielle medisinske anvendelser. Å bruke hjernens naturlige evne til å feste seg til en rytme kan hjelpe til med å behandle en rekke forhold. Studier medforfatter Dr. Peter Keller forklarer.

«Musikk­» sier han­ «blir stadig mer brukt i klinisk rehabilitering av kognitive og motoriske lidelser forårsaket av hjerneskade og disse funnene­ og en bedre forståelse av forholdet mellom musikk og bevegelse kan bidra til å utvikle slike behandlinger.»

Det er fortsatt mye å lære om evnen til hjernen til å synkronisere med musikk. For eksempel­ som Dr. Nozaradan forklarer­ «Framtidig forskning er nødvendig for å avklare hvilke nettverk av hjerneområder som er ansvarlige for denne synkroniseringen til takten og hvordan den utvikler seg fra tidlig i spedbarnsalderen.»

Det er gledelig å vite at når bassen sparker inn­ og du føler deg rasende å tappe på foten­ kan det skyldes at de lave frekvensene har oppmuntret hjerneaktiviteten din til å synkronisere seg med musikken. Hvis ikke annet­ er det en fascinerende tanke.