Gjentatte sykluser med et kalorifattig plantebasert kosthold har vist løfte som en behandling for inflammatorisk tarmsykdom.
Forskere ved University of South California i Los Angeles testet nylig det de beskriver som den «fastende-mimrende» dietten på en musemodell av inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
I en studieoppgave som nå inneholder tidsskriftet Cell Reports beskriver de hvordan sammenlignet med fastende bare faste periodiske 4-dagers sykluser av den fastende mimikkende dietten «delvis reverserte» kjennetegn for IBD i musene.
De så at kostholdet reduserte betennelse og økte populasjoner av stamceller i musenes tarmer. Stamceller er viktige for vevsreparasjon og regenerering.
I tillegg observerte teamet at disse effektene delvis så ut til å skyldes en økning i gunstige tarmbakterier.
Resultater fra mennesker viste også at kostholdet reduserte markørene for betennelse og tilhørende immunceller.
Sammen med disse resultatene konkluderer forskerne at et kalorifattig plantebasert fastende-etterlignende kosthold har potensiale som en effektiv behandling for IBD.
Tilsvarende studieforfatter Valter Longo professor i biologiske vitenskaper sier at deres undersøkelse er den første IBD-studien som samlet «to verdener av forskning.»
«Den første verden» forklarer han «handler om hva du bør spise hver dag og mange studier peker på en diett rik på grønnsaker nøtter og olivenolje. Den andre er faste og dens virkninger på betennelse fornyelse og aldring. .»
Han og kollegene antyder at grunnen til at vannbasert faste ikke ser ut til å være så effektiv som det faste-etterlignende kostholdet kan være fordi mens faste gir mange av de ønskede effektene trenger kroppen fremdeles viktige næringsstoffer for å gjøre resten.
IBD og tarmbetennelse
Begrepet IBD dekker hovedsakelig to tilstander Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hvis viktigste funksjon er langvarig betennelse i tarmen. Den langvarige betennelsen skader til slutt vevet i tarmen.
Den viktigste forskjellen mellom disse forholdene er at Crohns sykdom kan oppstå hvor som helst i tarmen mellom munnen og anus mens ulcerøs kolitt påvirker tykktarmen og endetarmen.
I følge undersøkelsesdata fra 2015 i en Centers for Disease Control and Prevention (CDC) -studie har rundt 3 millioner voksne i USA rapportert om noen gang å ha hatt en diagnose av IBD.
Dette tallet antyder at minst 13 prosent av den amerikanske voksne befolkningen har IBD som ofte oppstår med andre sykdommer og resulterer i dårlig livskvalitet og «komplikasjoner som krever sykehusinnleggelser og kirurgiske inngrep.»
De viktigste symptomene på IBD er magesmerter og diaré. Personer med ulcerøs kolitt kan også oppleve blødning gjennom anus.
Risikofaktorene for IBD inkluderer «genetisk disposisjon og faktorer som endrer tarmmikrobiota for eksempel antibiotika» bemerker forfatterne av studien.
For en stund trodde eksperter at IBD var en «klassisk autoimmun» sykdom der immunsystemet angriper vevet i tarmen som om det var en trussel som ligner på sykdommer som forårsaker virus og bakterier.
Nylig har det imidlertid kommet andre forklaringer om opprinnelsen til IBD og ??det er et økende syn på at Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er «komplekse barriereforstyrrelser.»
Fastende-etterlignende kosthold og IBD
Professor Longo og kollegene skriver at selv om forskere ennå ikke helt forstår effekten av kosthold på IBD er dietter som endrer tarmbakterier på måter som fremmer betennelse «konsekvent blitt assosiert» med utviklingen av IBD.
For sin undersøkelse satte de en gruppe mus på en kalorifattig diett med lavt proteininnhold fastende og etterlignende diett og en annen på en fast vann bare.
Begge grupper av mus hadde langsiktige tarmtrekk ved IBD som et resultat av behandling med kronisk dekstrannatriumsulfat.
Musene på den fastende mimrende dietten konsumerte 50 prosent av sitt normale inntak av kalorier i en dag og deretter bare 10 prosent av deres normale kalorier i ytterligere 3 dager. Musene på vann-fort forbrukte ikke mat i det hele tatt; de hadde bare vann i 48 timer.
Resultatene avdekket reduksjoner og til og med tilbakeføringer av noen IBD-funksjoner i de fast-etterlignende diettmusene som hadde to sykluser av det 4-dagers kostholdet og deretter gjenopptok sitt normale matinntak.
Til sammenligning viste musene på fastende dietten bare vann færre forbedringer.
Dette antyder at fastende-mimrende kosthold inneholder visse næringsstoffer som øker effekten av faste på tarmbakterier for å redusere betennelse.
«Det handler om celler og mikrober»
Som prof. Longo bemerker: «Det handler ikke bare om cellene i menneskekroppen men det handler også om mikrober som er påvirket av både faste og kosthold.»
Han og kollegene så også vevsregenerering og en økning i stamcelleaktivitet i tykktarmen og tynntarmen til musene på den fastende-mimrende dietten. Dessuten vokste dyrenes tynntarmer lenger etter flere sykluser på dietten.
Teamet antyder at dette bekrefter at mens fastende leser vevet for forbedring skjer det påfylling av celler og reparasjon av vev bare når «påfylling» finner sted.
«Det er virkelig bemerkelsesverdig» konstaterer professor Longo «at i løpet av de siste 100 årene med forskning på kalorirestriksjon var det ingen som anerkjente viktigheten av gjenfôring.»
Han likner prosessen med prosessen med å rive og gjenoppbygge hus. Kaloribegrensning handler om riving og steinsprut mens gjenfôring handler om gjenoppbygging.
I denne studien og også i tidligere arbeider hadde teamet testet effekten av «fastende-etterlignende kostholdssykluser» på mennesker. Dette viste at personer med høye nivåer av C-reaktivt protein (CRP) opplevde et fall i betennelsesmarkøren.
Fasting-etterlignende diett reverserte også økningen i hvite blodlegemer som følger med en økning i CRP.
Etterforskerne planlegger allerede en randomisert klinisk studie for å evaluere sikkerheten og effektiviteten av fastende-etterlignende diettsykluser hos mennesker med IBD.
«Ingrediensene i kostholdet presset mikroberne til å hjelpe fastende med å maksimere fordelene mot IBD.»
Professor Valter Longo