I USA dør hundretusener av mennesker hvert år av årsaker knyttet til hjertesykdom. Kardiovaskulær helse er en skjør eiendel men en populasjon fra den bolivianske Amazonas ser ut til å ha hemmeligheten bak et liv uten hjertesykdom. Hva er det?
Forskere kartlegger kostholdet som kan ha gjort et boliviansk folk «immun» mot hjertesykdom.
I følge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) dør cirka 610 000 mennesker på grunn av hjertesykdommerelaterte problemer hvert år i USA.
På globalt nivå forårsaket hjerte- og karsykdommer rundt 31 prosent av alle dødsfall i 2016 alene konstaterer Verdens helseorganisasjon (WHO).
Den viktigste modifiserbare faktoren som spesialister fokuserer på når det gjelder forebyggingsstrategier mot hjertesykdom er kosthold.
Retningslinjer for American Heart Association (AHA) indikerer at en person bør følge en diett som er rik på frukt grønnsaker fullkorn og fet fisk for å holde hjertesykdom i sjakk.
Er dette det beste kostholdet for hjertet? Et team av antropologer fra University of California-Santa Barbara har nylig bestemt seg for å lete etter ledetråder blant folket på den bolivianske Amazonas.
En bestemt populasjon kalt Tsimane er bemerkelsesverdig ved at de nesten aldri utvikler hjertesykdommer og bare veldig sjelden har de hypertensjon usunne kolesterolnivåer overvekt eller diabetes type 2.
Forskerne trodde at en nøkkelfaktor i Tsimane «s tilsynelatende ugjennomtrengelighet for hjertesykdom kan være dietten deres. Tsimane opplyser etterforskerne har så langt vært påvirket minimalt av globaliseringstrender.
Maten har en tendens til å komme fra naturlige kilder og de kjøper veldig lite råvarer fra markedene. I denne forbindelse skiller Tsimane seg fra naboene Moseten som de har samme språk med men ikke de samme diettene og livsstilen.
Et karbohydratrikt kosthold
I motsetning til Tsimane som er mer skjermet erkjenner Moseten påvirkninger utenfor som har påvirket deres kostholdsvaner så vel som deres livsstil. Som et resultat kan Moseten også være mer utsatt for hjerte- og metabolske sykdommer sammenlignet med deres mer isolerte «kusiner».
«Det tidligere arbeidet vårt» sier seniorforfatter forfatter Michael Gurven «viste at Tsimane har de sunneste hjertene som noen gang er studert så naturlig nok er det mye interesse for å forstå hvorfor og hvordan.»
Så for å forstå hva som skiller Tsimane og lar dem glede seg over en slik perfekt hjertehelse langt inn i alderdommen intervjuet forskerne dem om deres daglige kostholds- og livsstilsvalg.
«Vi gjennomførte en detaljert analyse av Tsimane-kostholdet og sammenlignet den deretter med hva moderne amerikanere vanligvis spiser og med dietter som hevder å være hjertesunne» sier professor Gurven.
Etterforskerne sammenlignet også Tsimane-valgene med de av Moseten menneskene de er nært knyttet til. I alt snakket teamet med 1 299 Tsimane og 229 Moseten og de samlet detaljerte profiler av de to menneskers dietter. .
I studieoppgaven som vises i American Journal of Clinical Nutrition rapporterer forskerne at Tsimanes vanlige kosthold var høyt i karbohydrater og protein men lite i fett.
Tsimane-dietten var kalorifattig-noe som tilsvarte 2.433-2.738 kilokalorier per dag-og den omfattet 64 prosent karbohydrater 21 prosent protein og 15 prosent fett.
Kanskje overraskende ser det ikke ut til at Tsimane spiser en rekke matvarer. I stedet har måltidene en tendens til å trekke rundt noen få kosttilskudd. Forskerne sier at omtrent to tredjedeler av kaloriene kommer fra komplekse karbohydrater til stede i matvarer som ris og plantain.
Rundt 16 prosent av kaloriene kommer fra fisk-hvorav de spiser over 40 forskjellige arter-og ytterligere 6 prosent fra vilt. Tsimane kjøper bare 8 prosent av matvarene sine fra markedet.
Utfordringen med å endre livsstil
En annen overraskelse gitt mangelen på stort kostholdsmangfold er at Tsimane ikke har mange mikronæringsstoffer. Mens dette folket har en tendens til å gå lite på kalsium og noen vitaminer-som D E og K-absorberer de mye kalium magnesium og selen.
Disse næringsstoffene sier forskerne kan bidra til å øke hjerte- og karhelsen og Tsimane konsumerer dem på nivåer som er langt høyere enn den typiske mengden som finnes i nordamerikanske dietter.
Videre spiser Tsimane nesten dobbelt så mange fiberrike matvarer som Moseten- eller U.S.-befolkningen. Forskerne gir imidlertid også uttrykk for bekymring for at Tsimane sakte gir etter for skadelige påvirkninger utenfor sitt eget samfunn når globaliseringstrendene øker.
Så de fant ut at i løpet av femårsperioden de gjennomførte den nåværende studien økte Tsimanes totale energi og karbohydratinntak og mange av dem har begynt å tilsette større mengder smult olje sukker og salt til diettene deres.
«Dette er en nøkkeltid» sier studieoppgavens hovedforfatter Thomas Kraft. «Veiene forbedrer seg i området og det samme er elvetransport med spredning av motoriserte båter slik at folk blir mye mindre isolert sammenlignet med forbi. Og det skjer i ganske raskt tempo.
Professor Gurven fortsetter med å si at gitt muligheten til å kjøpe ingredienser som sukker er det ikke overraskende at Tsimane litt etter litt går over til mindre sunne dietter. «Å få kalorier billig med mindre anstrengelse-hvem ville ikke» spør han.
Likevel legger han også til at Tsimanes søk etter høyere kaloritellinger kan skyldes at de faktisk fører veldig aktive livsstiler.
«De er også fysisk aktive-ikke fra rutinemessig trening men fra å bruke kroppene sine til å skaffe seg mat fra åkrene og skogen noe som også er en viktig lærdom» sier professor Gurven.
«Du kan ikke se på hva du spiser uavhengig av hva du gjør med kroppen din. Hvis du er fysisk aktiv kan du sannsynligvis slippe unna med mer fleksibilitet i kostholdet. «
Professor Michael Gurven
- Skriv ut
- Tweet