LEGEOL

HELSE OG MEDISINSK KUNNSKAP

Menu
Menu

Kan et lite implantat øke vekttap?

Posted on januar 24, 2021 by Azi
Ettersom overvektstallene øker­ er jakten på innovative intervensjoner mer presserende enn noen gang. I følge en fersk artikkel kan et lite­ batteriløst implantat by på nytt håp.
Kan et lite implantat øke vekttap?
Forskerne Guang Yao (til venstre) og Xudong Wang (til høyre) holder på den lille implanterbare enheten.

Overvekt er en økende bekymring; i dag klassifiserer eksperter over en tredel av mennesker i USA som overvektige.

Globalt døde anslagsvis 4 millioner mennesker av forhold relatert til en høy kroppsmasseindeks (BMI) i 2015 alene.

Disse bekymringsfulle trendene mener forskere er fokusert på å forstå årsakene­ risikofaktorene og implikasjonene av overvekt.

Årsaken til at overvekt utvikler seg hos visse mennesker og ikke andre­ er mangefasettert­ blant annet med genetiske­ hormonelle og psykologiske faktorer.

Den direkte årsaken til overflødig vekt er imidlertid inntak av flere kalorier enn kroppen bruker. Noen forskere prøver å finne måter å lure hjernen til å konsumere mindre mat.

Ny implanterbar teknologi

Nylig testet forskere fra University of Wisconsin-Madison en banebrytende­ høyteknologisk løsning.

Forskerne designet et lite implanterbart apparat som de håper vil redusere sultene og hjelpe folk ned i vekt.

Enheten­ som er mindre enn 1 centimeter over­ kan implanteres ved bruk av en minimal invasiv teknikk.

Bestående av en fleksibel nanogenerator­ sender den små pulser av elektrisitet gjennom vagusnerven­ som fører meldinger mellom magen og hjernen.

Denne milde stimuleringen overbeviser hjernen om at magen er full og reduserer sultfølelsen.

Det er viktig at enheten ikke trenger batteri eller lading. I stedet får den kraften sin fra mageens ubevegelige bevegelse under peristaltikk.

Fordi bevegelsen i magen gir enheten sin kraft­ fungerer den bare når ankomsten av mat får magen til å bevege seg; Dette betyr at enheten bare er aktiv på det nøyaktige tidspunktet for at signalene vil være effektive.

«Pulsen korrelerer med magenes bevegelser­ noe som forbedrer en naturlig respons for å kontrollere matinntaket­» forklarer forfatter Xudong Wang­ som er professor i materialvitenskap og ingeniørfag.

For å teste enheten brukte forskerne en rotte-modell­ og de har publisert funnene sine i tidsskriftet Nature Communications. Resultatene har oppmuntret forfatterne­ da de forklarer:

«Vi demonstrerte denne strategien på rotter med suksess og oppnådde 38 prosent vekttap på så korte som 15 dager uten ytterligere tilbakespring­ noe som overskred alle gjeldende elektriske stimuleringsmetoder.»

Ingen åpenbare sikkerhetsproblemer

Det er viktig at implantatet ble i riktig posisjon gjennom hele den 12 ukers forsøket. Videre var det ingen målbare negative innvirkninger på rottene «nyre- eller leverfunksjoner og ingen tegn på infeksjon.

Forskerne gjennomførte postmortemundersøkelser på de fleste av dyrenes vitale organer og fant ingen skadelige effekter.

Når de sammenlignet implantatet med andre vekttapenheter­ hadde det flere fordeler. For eksempel gastrisk bypass-kirurgi reduserer magenes kapasitet permanent­ mens det nye implantatet er fullstendig reversibelt­ og implantatprosedyren er mye mindre inngripende.

Dette er ikke det eneste implantatet som stimulerer vagusnerven til å redusere sult. Det er en konkurrent som går under navnet Maestro­ som U.S. Food and Drug Administration (FDA) har godkjent. Maestro krever imidlertid kontinuerlig vedlikehold og opptil 3 timer lading hver uke.

Det nye implantatet har ikke batteri eller ledninger­ som Wang forklarer­ «Det reagerer automatisk på kroppsfunksjonen vår­ og gir stimulering når det er nødvendig. Kroppen vår vet best. «

Maestro bruker også høyfrekvente støt for å stenge vagusnerven fullstendig­ i stedet for den periodiske pulseringen av den nye teknologien. Fordi det nyere implantatet bare fungerer når det trenger det­ er det mindre sannsynlig at kroppen overkompenserer­ noe som i tilfelle Maestro sakte kan redusere hvor effektivt det er over tid.

Selvfølgelig er det en lang vei mellom her og bruk hos mennesker­ men forfatterne er opptatt av å fortsette sine undersøkelser. Deretter planlegger de å prøve enheten på større dyr.

  • Skriv ut
  • WhatsApp
  • Tweet

Nye innlegg

  • Hjerteinfarkt: Noen risikofaktorer påvirker kvinner mer
  • Å avdekke den nervøse koden til den engstelige hjernen
  • Hvordan et nøkkelprotein øker hukommelsen ved å lære i den voksne hjernen
  • Hjerneskade: Nytt mål kan bidra til å eliminere betennelse
  • Kunne det å synge lindre symptomene på Parkinsons?

Nye kommentarar

  • Tove Bockelie til Behandling av perifer neuropati
  • A WordPress Commenter til Verste matvarer for hud og hudfarge?

Arkiv

  • februar 2021
  • januar 2021
  • desember 2020
  • november 2020
  • oktober 2020
  • september 2020
  • august 2020
  • juli 2020
  • juni 2020
  • mai 2018
  • april 2018
  • mars 2018
  • februar 2018
  • januar 2018
  • desember 2017
  • november 2017
  • oktober 2017
  • september 2017
  • august 2017
  • juli 2017
  • juni 2017
  • mai 2017
  • april 2017

Kategoriar

  • ADD-ADHD
  • Allergi
  • Astma
  • Barn
  • Brystkreft
  • Diabetes
  • Eksem
  • Epilepsi
  • Hjertesykdom
  • Kreft
  • Kviser
  • Mental Helse

Bakom

  • Logg inn
  • Innleggstraum
  • Kommentarstraum
  • WordPress.org
© 2021 LEGEOL | Powered by Minimalist Blog WordPress Theme