Kan søvnighet på dagtid forutsi Alzheimers?

I en nylig publisert studie konkluderer forskere med at overdreven søvnighet på dagtid kan forutsi begynnelsen av Alzheimers senere tid.

Søvnighet på dagtid kan være en ny risikofaktor for Alzheimers sykdom.

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens.

Det rammer rundt 5­7 millioner mennesker i USA-og antallet økes.

Noen anslår at innen 2050 kan 13­8 millioner amerikanske voksne bli berørt.

Til tross for den økende utbredelsen­ mangler behandlingsalternativer og det er ingen kur.

De nøyaktige årsakene er ennå ikke kjent­ så mye forskning går ut på å forstå hvilke faktorer som øker risikoen for å utvikle Alzheimers. Ved å anerkjenne risikofaktorene kan det være mulig å redusere sjansene for å få Alzheimers betydelig.

Til dags dato har en rekke av disse risikofaktorene blitt oppdaget. Den mest kjente er alder; de fleste som utvikler Alzheimers er 65 år eller eldre. Etter 85 år er risikoen for å utvikle Alzheimers nesten en tredjedel.

Genetiske faktorer spiller også en rolle; en persons risiko øker hvis et familiemedlem har hatt sykdommen­ og det er identifisert visse gener som er sterkt knyttet til Alzheimers risiko.

Kosthold kan også spille en rolle­ også mental og fysisk aktivitet. I følge den siste forskningen­ kan søvn snart også legges til listen.

Sov som risikofaktor

Publisert i tidsskriftet SLEEP­ og den nye studien ble ledet av Adam P. Spira­ Ph.D.­ som er førsteamanuensis ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Baltimore­ MD.

Faktorer som kosthold­ trening og kognitiv aktivitet­ «uttaler han­» har blitt anerkjent som viktige potensielle mål for forebygging av Alzheimers sykdom­ men søvn har ikke helt steget til den statusen-selv om det godt kan endre seg. «

Spesielt så forskerne etter et forhold mellom overdreven søvnighet på dagtid og napping og oppbygging av beta-amyloid-plakk i hjernen­ som er et kjennetegn på Alzheimers sykdom.

Å forstå sammenhengen mellom søvnighet og Alzheimers her kan være viktig. «Hvis forstyrret søvn bidrar til Alzheimers sykdom­» forklarer Spira­ «kan vi kanskje behandle pasienter med søvnproblemer for å unngå disse negative resultatene.»

For å undersøke tok de data fra Baltimore Longitudinal Study of Aging­ som har fulgt helsen til tusenvis av deltakere siden 1958. Av spesiell interesse var et spørreskjema som ble fullført i 1991-2000. To spørsmål var relevante for denne studien:

«Blir du døsig eller sovner på dagtid når du ønsker å være våken?» Dette var et enkelt ja eller nei spørsmål. «Lur du?» Flervalgssvarene var: «daglig’­ «en til to ganger hver uke’­ «tre til fem ganger hver uke» og «sjelden eller aldri.»

Som en del av Baltimore-studien fikk noen deltakere hjerneskanninger som kunne oppdage beta-amyloidplakk i hjernen.

Analysere effekten av søvn

I alt var det 123 deltakere som både hadde svart på spørreskjemaet og hatt hjerneskanning. Skanningen skjedde i gjennomsnitt 16 år etter spørreskjemaene.

Deretter så forskerne etter sammenhenger mellom søvnighet på dagtid­ napping og plakk av Alzheimer. Etter å ha justert for faktorer som kan forklare søvnighet­ som kjønn­ alder­ utdanningsnivå og kroppsmasseindeks (BMI)­ var forholdet fortsatt betydelig.

De fant at individer som rapporterte overdreven søvnighet på dagtid hadde 2­75 ganger risikoen for oppbygging av beta-amyloid.

Da de analyserte napping på dagtid­ var forholdet i en lignende retning­ men resultatene nådde ikke statistisk betydning.

Det neste spørsmålet er hvorfor har søvnighet på dagtid sammenheng med oppbyggingen av Alzheimers plakk? Dette vil kreve mye mer arbeid å løse­ det kan være at søvnighet på dagtid skyldes faktorer som reduserer søvnkvaliteten om natten­ for eksempel søvnapné­ som oppstår når en person slutter å puste i korte mengder tid gjennom natten.

Hvis dette er tilfelle­ oppfordres plakkoppbygging av avbrutt søvn om natten­ snarere enn at det er søvnighet på dagtid­ direkte.

Det gjenstår mange spørsmål

Å vurdere årsak og virkning vil være utfordrende­ som alltid. Som studieforfatterne forklarer­ «kan vi ikke utelukke at amyloide plakk som var til stede på tidspunktet for søvnvurderingen forårsaket søvnigheten.»

Gjør beta-amyloid plaketter en person trøtt­ eller forbedrer søvnmangel dannelsen av plakett?

Tidligere dyreforsøk konkluderte med at en reduksjon i nattesøvn ser ut til å øke beta-amyloidoppbygging. Også en håndfull menneskelige studier har trukket linjer mellom dårlig søvn og opphopning av amyloid.

Selv om den nylige studien ikke kan gi entydige bevis for at mangel på søvn påvirker utviklingen av Alzheimers­ øker den til et voksende bevismateriale.

Snart kan søvn betraktes som en annen modifiserbar risikofaktor for Alzheimers sykdom­ noe som ville være et viktig funn.

«Det er ingen kur mot Alzheimers sykdom ennå­ så vi må gjøre vårt beste for å forhindre det. Selv om det utvikles en kur­ bør forebyggende strategier vektlegges­ «sier Spira.

«Å prioritere søvn kan være en måte å hjelpe deg med å forhindre eller kanskje bremse denne tilstanden.»