En ny studie konkluderer med at for noen mennesker etter å ha fått vedlegget sitt fjernet flere tiår tidligere reduserte risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom med nesten 20 prosent.
Parkinsons sykdom er en langvarig degenerativ tilstand som påvirker sentralnervesystemet.
I USA har medisinsk fagpersonell en tendens til å diagnostisere rundt 60 000 nye tilfeller hvert år.
Symptomer inkluderer skjelving langsom bevegelse stive muskler og endring i tale.
Fordi Parkinson nesten utelukkende vises hos eldre voksne ettersom befolkningen eldes er antallet tilfeller også satt opp.
Faktisk kan det innen 2030 være så mange som 12 millioner mennesker i USA med Parkinsons sykdom. Til dags dato hjelper behandlinger bare med å håndtere symptomene; det er ingen kur.
På grunn av den økende utbredelsen er det viktigere enn noen gang å oppdage ledetråder om hvordan og hvorfor det utvikler seg hos visse mennesker.
En fersk studie dyppet i dataene til nesten 16 millioner svenske voksne og fulgte dem i gjennomsnitt 52 år. Funnene som ble publisert denne uken i tidsskriftet Science legger til en ny og spennende innsikt i Parkinson.
Anført av Bryan Killinger fokuserte forskerne på vedlegget. Dette kan virke som et merkelig utgangspunkt men det er solid begrunnelse bak.
Hvorfor vedlegget?
I mange tilfeller av Parkinson presenterer gastrointestinale symptomer seg lenge før nevrologiske symptomer dukker opp. I noen tilfeller kan disse symptomene gå foran motoriske symptomer innen 20 år.
Dessuten er alfa-synuklein til stede i nervene i fordøyelsessystemet; dette proteinet er den viktigste komponenten i Lewy-kropper-klumper av proteiner i hjernen-som er et kjennemerke for Parkinson.
Alfa-synuklein spiller en betydelig rolle i sykdommens patologi og dens tilstedeværelse i tarmen kan være årsaken til de tidlige fordøyelsessymptomene.
Forskere mener at feilfoldet alfa-synuklein i tarmen kan spre seg fra celle til celle før de til slutt når hjernen. Det er bevis på at når proteinet har blitt feilfoldet forårsaker det en kjedereaksjon og sprer sin nye misformede form til naboene.
Dette ligner på hvordan prionsykdommer som Creutzfeldt-Jakob sykdom kan spre seg over hele kroppen.
Som med andre deler av mage-tarmsystemet inneholder vedlegget også høye nivåer av alfa-synuclein noe som gjør det til et attraktivt mål å studere.
Teamets analyse viste at en appendektomi reduserte risikoen for å utvikle Parkinson med 193 prosent.
Flere overraskelser i dataene
Da de gikk dypere ned i detaljene fant de ut at effekten var sterkest for folk som bodde på landsbygda. Dette gir uttrykk for at det er noe samspill med miljøet. Forfatterne teoretiserer at dette kan være knyttet til plantevernmidler som har vært knyttet til utviklingen av Parkinsons sykdom.
I en videre analyse av 849 personer med Parkinsons fant de at de som hadde gjennomgått en appendektomi flere tiår tidligere utviklet Parkinsons gjennomsnitt 36 år senere. Forfatterne skriver:
«Tilstedeværelsen av sykdomsfremkallende alfa-synuclein-arter i vedlegget indikerer en mekanisme som vedlegget kan bidra til og muligens utløse utviklingen av Parkinsons sykdom.»
For å undersøke nærmere undersøkte forskerne vedleggene til sunne deltakere. Som forventet fant de i nevronene og slimhinnene i vedlegget former av alfa-synuklein som er tilbøyelige til å samles.
De avslører også at denne formen for protein var mer utbredt i vedleggene til personer med Parkinsons sykdom.
Forfatterne av studien mener at å målrette oppbyggingen av alpha-synuclein i vedlegget kan være en spennende ny metode for forskning. Med de bekymringsfulle anslåtte tallene for Parkinsons sykdom vil sannsynligvis ny forskning på dette følge raskt.