Kreft i bukspyttkjertelen: To-treffet behandlingstilnærming viser løfte

Det kan være mulig å behandle kreft i bukspyttkjertelen ved å bruke ett medikament for å få kreftcellene til å avhenge av en enkelt energikilde­ og et annet medikament for å ta det bort fra dem.

Å bruke to typer medisiner samtidig kan bekjempe kreft i bukspyttkjertelen som er vanskelig å behandle.

Tilnærmingen ser lovende ut etter at en fersk studie vellykket testet den på kreftceller og mus i bukspyttkjertelen i laboratoriet.

Forskerne som ledet studiearbeidet ved Lineberger Comprehensive Cancer Center i University of North Carolina (UNC) ved Chapel Hill.

De håper at funnene vil generere nye alternativer for behandling av kreft i bukspyttkjertelen­ en sykdom som vanligvis har en dårlig prognose.

I USA lever bare rundt 8­5 prosent av mennesker mer enn 5 år etter en diagnose av kreft i bukspyttkjertelen.

Tidsskriftet Nature Medicine har nylig publisert en artikkel om de nye funnene.

Første forfatter Kirsten Bryant­ doktorgrad­ som er forskningsassistent ved UNC­ sier at det er tidlige dager og det fortsatt er mye arbeid å gjøre. Det er spørsmål å adressere og menneskelige kliniske studier av medikamenters sikkerhet og effektivitet å utføre.

Imidlertid forblir hun forsiktig optimistisk­ spesielt ettersom et annet team nylig har kommet til en lignende konklusjon i en annen studie.

«Dette kan ikke kurere kreft i bukspyttkjertelen­ men det er et annet skritt mot flere behandlingsalternativer­» kommenterer Bryant.

Kreft i bukspyttkjertelen og autofagi

Bukspyttkjertelen er et stort­ flatt organ som sitter dypt inne i magen bak magen. Den produserer enzymer og hormoner som hjelper med å fordøye maten og kontrollere blodsukkeret.

I følge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er kreft i bukspyttkjertelen en av de ’10 vanligste kreftformene» som oppstår hos både menn og kvinner i USA­ og den er ansvarlig for rundt 7 prosent av alle dødsfall til kreft.

Kreft i bukspyttkjertelen er vanskelig å oppdage i sine tidlige stadier. Den dype plasseringen av orgelet inne i kroppen gjør at svulster og klumper ikke er lett å få øye på i rutinemessige eksamener. Ofte­ når symptomene dukker opp­ har kreft allerede spredt seg­ noe som gjør det utfordrende å behandle.

Den nye studien fokuserer på autofagi­ som er et begrep som bokstavelig talt betyr «selvspising.» Det er prosessen der celler resirkulerer brukte materialer­ og frigjør energi som et resultat.

Forskerne utviklet og testet en strategi der de fikk kreftceller i bukspyttkjertelen til å stole på autofagi som deres viktigste drivstoffkilde og deretter blokkerte den.

De brukte en forbindelse for å hindre kreftcellene i å kunne bruke andre energikilder­ noe som fikk dem til å stole sterkt på autofagi­ og deretter brukte de en annen forbindelse som også indirekte blokkerte det.

«Det vi fant­» sier forfatterforfatter Channing J. Der­ som er professor i farmakologi ved UNC­ «er hvis du forkrøper kanskje den viktigste veien for energi-glykolyse-begynner kreftcellen virkelig å lide­ og det skraller opp autofagi. «

Øker styrken av autofagihemmere

Faktisk kan strategien som prof. Der og hans kolleger har utviklet potensielt øke styrken til autofagihemmere som en kreftbehandling i bukspyttkjertelen.

Tidligere studier har avdekket at en nøkkeldriver for kreft i bukspyttkjertelen er en mutasjon i KRAS-genet. Når forskere har prøvd å utvikle behandlinger som er målrettet mutasjonen­ har de imidlertid ikke møtt stor suksess.

I mellomtiden har andre studier også funnet at autofagi er mer aktiv i kreft i bukspyttkjertelen med et mutert KRAS-gen. Men forsøk på å blokkere autofagi indirekte med hemmeren hydroksyklorokin resulterte også i skuffelse.

Professor Der antyder at grunnen til at forsøk med hydroksyklorokin mislyktes var at kreftcellene byttet til en annen energikilde.

«Kreftceller har mange alternativer for energi-vi vet om minst fire eller fem­» forklarer han.

Der og kollegene testet noen ideer om humane bukspyttkjertelceller og hos mus. De fant ut at lyddemping av KRAS gjorde celler mer avhengige av autofagi; den «krøpte» effektivt deres evne til å bruke andre energikilder. Dette var en måte å svekke dem på.

Teamet fant da ut at det å kombinere en forbindelse som blokkerer signaler «nedstrøms» av KRAS med autofagiinhibitoren hydroksyklorokin fungerte enda bedre. De to forbindelsene hjalp hverandre.

«Jeg kommer til å fortsette å forbedre denne kombinasjonen for fremtidig bruk og lete etter andre behandlingsstrategier som kan være til fordel for kreft i bukspyttkjertelen.»

Kirsten Bryant­ Ph.D.