Nyere undersøkelser avslører for første gang at folk kan lære ny informasjon mens de sover.
Læring kan også skje under søvn viser ny forskning.
Forskere vet allerede at søvn befester læring av ny informasjon som vi skaffer oss under våkenhet.
Nå antyder forskere ved Universitetet i Bern i Sveits at læring også kan finne sted under dyp eller langsom bølgesøvn.
I en studie som inneholder tidsskriftet Current Biology viser de hvordan assosiasjoner til nye fremmede ord kan oppstå i visse faser av sakte med bølgeblus.
Mye søvnforskning angår prosessene som stabiliserer og konsoliderer minner som dannes i perioder med våkenhet.
Det er nå betydelige bevis for at replay under søvn styrker minner og legger dem inn i den tidligere ervervede kunnskapslageret i hjernen.
Studieforfatterne bemerker at mange anser det som umulig at læring kan foregå under søvn fordi «søvn mangler den bevisste bevisstheten» og nødvendig hjernekjemi og aktivitet.
I tillegg har studier som har undersøkt søvnlæring hos mennesker gitt motstridende resultater.
Læring på lur på dagtid
Forskerne ble fascinert av spørsmålet: Hvis søvntilstanden styrker et «minnespor» som dannes under våkenhet så hvorfor kan da ikke «søvntilstanden» danne et minnespor som holder ut i våkenhet?
Ved hjelp av elektroencefalograms (EEG) registrerte de hjernebølgebyrken hos 41 friske mannlige og kvinnelige frivillige da de tok en lur på dagen og mens de gjennomgikk påfølgende hukommelsestester.
I løpet av lurna hadde de frivillige også hodetelefoner i øret som forskerne spilte innspillinger av mange verbale ordpar.
De utviklet hvert ordpar slik at det ene ordet var et kjent morsmål mens det andre var et sammensatt «pseudoword.»
For eksempel paret de ordet «hus» med pseudowordet «tofer.» I et annet par var det kjente ordet «kork’ og pseudowordet var «aryl.»
Etter lurene gjennomgikk de frivillige en test av deres «søvnformede assosiasjoner.»
Testen presenterte dem med tilfeldige prøver av pseudowordene. På hver presentasjon måtte de si om gjenstanden ordet beskrevet kunne passe inne i en skoeske eller ikke.
Resultatene viste at størrelsesklassifiseringen av pseudowordene var bedre enn sjansen hvis den «akustiske presentasjonen av det andre ordet om et par under søvn gjentatte ganger treffer en pågående sakte i bølgen med sakte bølger.»
Tidspunkt for koding er nøkkelen
Slow-wave eller dyp søvn er det mest fordelaktige stadiet for å konsolidere minner som dannes i perioden med våkenhet som går foran den.
Når hjernen går inn i langsombølget søvn synkroniseres cellene gradvis aktiviteten deres. De faller inn i et mønster som veksler hvert 05 sekund mellom korte perioder med universell aktivitet og inaktivitet. Perioder med aktivitet vises som topper på EEG-er.
Forskerne fant at de frivillige bare kodet sammenhengen mellom et søvn-spilt kjent morsmål og dets pseudoword under to forhold.
Den første tilstanden var repetisjon av ordet par og den andre betingelsen var at den akustiske presentasjonen av det andre ordet måtte sammenfalle med en aktiv fase med langsom bølgesøvn.
Med andre ord de frivillige var bedre i stand til å korrekt klassifisere «tofer» som å være for store til å passe inn i en skoeske hvis de hadde hørt ordet «house-tofer» flere ganger og det andre ordet hadde skjedd mens hjernecellene deres var i en aktiv fase med langsom bølgesøvn.
Den første forfatteren til studien Marc Z & uuml; st Ph.D. sier at de også observerte at henting av søvnlærte ord under testen falt sammen med aktivitet i hippocampus og språkområdene i hjernen. Hippocampus spiller en nøkkelrolle i hukommelse og læring.
Dette er de samme hjerneområdene som er aktive når læring skjer under våkenhet.
«Disse hjernestrukturene ser ut til å formidle hukommelsesdannelse uavhengig av den rådende bevissthetstilstanden-bevisstløs under dyp søvn bevisst under våkenhet.»
Marc Z & uuml; st Ph.D.
- Skriv ut
- Tweet