En ny storstilt dansk studie søker etter sammenhenger mellom autisme og MMR-vaksinen. Spesielt undersøker de personer med risiko. Nok en gang er ingen lenker funnet.
Fururen rundt vaksiner og deres forhold til autisme har rumlet sammen i flere tiår.
En artikkel publisert i 1998 beskrev først en kobling mellom vaksine mot meslinger kusma og rubella (MMR) og autisme.
Både funnene og hovedforskerne har siden blitt fullstendig diskreditert.
Alle som interesserer seg for vitenskap kan spørre om vi trenger å gjøre noe mer for å forsvare MMR-jabben. Tross alt er sterke bevis allerede blitt samlet inn bekreftet og replisert.
Fakta om fakta
Forfatteren av studien som utløste stormen Andrew Wakefield har siden blitt frastjålet hans kliniske og akademiske legitimasjon.
Vaksinasjonsraten falt etter at panikken begynte og de har fremdeles ikke kommet tilbake til nivåene som trengs for å beskytte barn mot sykdom tilstrekkelig.
Forfatterne av den siste studien skriver at «utbrudd av meslinger er ikke uvanlig i Europa og i USA og vaksinenes nøling eller unngåelse er blitt identifisert som en viktig årsak.»
Det er tydelig at ikke alle er overbevist om at MMR-vaksinen er trygg; skremselhistorier er vanskelige å glemme og bekymringsfullt lett å forevige.
Ved å fortsette å publisere bevis av høy kvalitet kan frykten rundt vaksiner en dag slukkes en gang for alle.
Vend alle argumenter
Noen mennesker har kritisert tidligere studier som ikke fant noen kobling mellom MMR-vaksine og autisme. De hevder at selv om vaksinen kanskje ikke øker autismens risiko på et populasjonsnivå kan det utgjøre en forskjell for barn som allerede har økt risiko for autisme.
I følge forfatterne av denne studien er et annet vanlig argument at vaksinen er «assosiert med en regressiv form for autisme noe som fører til en gruppering av tilfeller med utbrudd like etter MMR-vaksinasjon.» De argumenterer for at dette tidsfølsomme samspillet kanskje ikke hadde blitt plukket opp i noe av det forrige arbeidet.
Teamet av forskere forsøkte å velte disse argumentene. Denne uken publiserte de funnene sine i Annals of Internal Medicine.
Forskerne fra Statens Serum Institut i København Danmark tok data fra et dansk folkeregister. I alt hadde de tilgang til data fra 657 461 barn; av disse fikk 6.517 en autismediagnose i løpet av den 10-årige oppfølgingen.
Dataene er inne igjen
Forskerne sammenlignet autismesatser hos barn som hadde fått MMR-vaksinasjonen og sammenlignet dem mot barn som ikke hadde fått søppelet.
Som forventet var det ingen økning i risiko forbundet med vaksinasjonen. Tilsvarende selv hos barn med høyere risiko for å utvikle autisme gjorde MMR-vaksinasjonen ingen forskjell.
Autismens risikofaktorer som teamet stod for inkluderte å ha et søsken med en autismediagnose lav fødselsvekt mors alder mors alder og røyking under graviditet. Forfatterne konkluderer med:
«Studien vår støtter ikke at MMR-vaksinasjon øker risikoen for autisme utløser autisme hos mottagelige barn eller er assosiert med gruppering av autismesaker etter vaksinasjon.»
I videre analyser lette de også etter koblinger mellom andre vaksiner enn MMR og autisme; igjen fant de ingen.
En av studiens viktigste styrker er det store antallet individer som er inkludert i analysen. Som forfatterne skriver la studiens størrelse dem til å konkludere med at «til og med små økninger i autismens risiko etter MMR-vaksinering er usannsynlig.»
Diskuterer fremtiden
Oppgaven er publisert sammen med en redaksjon skrevet av Dr. Saad B. Omer og Dr. Inci Yildirim fra Emory University i Atlanta Georgia.
Med en luft av frustrasjon skriver forfatterne «Selv i møte med betydelige og økende bevis mot en MMR-autismeforening har diskusjonen rundt den potensielle koblingen bidratt til vaksinenes vaksine.»
Redaksjonen setter en ganske dyster tone og sier: «Det er blitt sagt at vi nå lever i en» faktabestandig «verden der data har begrenset overbevisende verdi.»
Forfatterne forklarer at meslinger-en sykdom som kan ha alvorlige komplikasjoner-ble erklært utryddet i USA i 2000. Bare tre måneder ut i 2019 har det vært fem meslingutbrudd allerede i år.
Den siste studien slipper nok en tyng mengde data på den allerede ødelagte ryggen til et mislykket forfalsket argument; men dessverre det tar mer enn data å skifte mening.