MS: Immunceller fra tarmen reduserer hjernebetennelse

En type immuncelle som vandrer fra tarmen til hjernen ser ut til å redusere betennelse ved multippel sklerose­ ifølge fersk forskning.

Migrerende immunceller kan redusere hjernebetennelse ved multippel sklerose­ ifølge en ny studie.

Forskere har funnet ut at ved å øke antallet immunceller­ kunne de fullstendig utrydde nevroflammasjon hos mus med multippel sklerose (MS).

De migrerende immuncellene er plasmaceller som starter livet i benmargen som B-celler og gjennomgår en transformasjon under påvirkning av mikroorganismer i tarmen.

Mens tidligere studier har avdekket disse cellene i sentralnervesystemet (CNS) hos personer med MS­ forklarte de ikke hvor de kom fra eller hva de gjorde der.

Nå har forskere ved University of California­ San Francisco (UCSF) og University of Toronto i Canada funnet noen svar etter å ha studert cellene i mus og prøver fra mennesker med MS.

I en artikkel som inneholder journalene Cell­ rapporterer de hvordan tarmboende plasmaceller oppfører seg under MS-oppblussing.

Innblikk i rollen til IgA-antistoffer

Et trekk ved plasmacelleaktivitet er at de produserer Immunoglobulin A (IgA) antistoffer.

Disse antiinflammatoriske antistoffene spiller en «avgjørende rolle» i å forhindre vevsskader ved flere «autoimmune og inflammatoriske sykdommer.»

Den nye studien gir ny innsikt i hvor IgA-antistoffer kommer fra og hvordan de fungerer.

«IgAs utgjør 80 prosent av alle antistoffer i kroppen­» sier studieforfatter Sergio E. Baranzini­ som er professor i nevrologi ved UCSF­ «men deres eksakte funksjon er fremdeles ikke helt forstått.»

Forskerne fant lavere nivåer av IgA i avføringsprøver av mennesker med en aktiv MS-oppblussing. Dette er i samsvar med forestillingen om at normalt tarm-bosatte plasmaceller migrerer til CNS for å undertrykke aktiv betennelse.

Teamet antyder at funnene kan føre til en MS-behandling som reduserer hjernebetennelse ved å øke antall plasmaceller i tarmen.

Multippel sklerose og tap av myelin

MS er en sykdom der nervefibre som bærer informasjon i CNS mister sitt beskyttende myelinbelegg. Myelinskjeden holder de elektriske signalene intakte.

Erosjon av myelin forårsaker signallekkasje og forstyrrer kommunikasjonen mellom hjernen og resten av kroppen.

MS slår vanligvis i voksen alder før 50 år. Imidlertid kan mennesker så små som 2 år og de i 70-årene også utvikle tilstanden. Symptomer starter ofte med sykdommen som forårsaker forstyrret syn eller til og med blindhet i et øye.

Andre vanlige symptomer inkluderer muskelsvakhet­ smerter­ nummenhet­ skjelvinger­ følelser av «pinner og nåler» og vanskeligheter med tale­ balanse og koordinasjon.

Hos noen mennesker med MS kan sykdommen utvikle seg til delvis eller fullstendig lammelse. Mange kan oppleve vanskeligheter med hukommelse­ konsentrasjon og dømmekraft. Depresjon er også et vanlig symptom.

I følge National Multiple Sclerosis Society er det rundt 2­3 millioner mennesker med MS over hele verden.

I USA er det ingen jevn sporing av MS­ så det er vanskelig å komme frem til nøyaktige estimater. Imidlertid hørte et forskningsmøte i 2017 fra en studie som antydet at antallet personer med MS i USA kan være nesten 1 million.

Autoimmunitet og undertrykkelse av betennelser

Eksperter mener at MS er en autoimmun sykdom eller en der immunsystemet angriper sunt vev som om det var et skadelig stoff eller organisme. Når det sunne vevet skjer myelin­ er resultatet MS.

Immuncellene som fremmer autoimmunitet inkluderer noen typer B-celler­ men de er ikke av samme type som de som den ferske studien avdekket.

Kliniske studier har avdekket at visse medisiner som er målrettet mot B-celler kan lindre MS. Andre har vist at medisiner som er målrettet mot B-celler av plasmatypen­ forverrer symptomene.

De nye funnene kunne forklare disse kontrastfulle resultatene. Seniorstudieforfatter Jennifer L. Gommerman­ som er professor i immunologi ved University of Toronto­ sier at de også understreker «viktigheten av tarmen i hjernen i MS og andre autoimmune forhold.»

Studien er den første som undersøkte hvordan IgA-produserende plasmaceller oppfører seg ved sykdom. Teamet ser nå mer detaljert på disse cellene hos personer med MS.

«Å vise at IgA-produserende B-celler kan reise fra tarmen til hjernen­ åpner en ny side i boken om nevoinflammatoriske sykdommer og kan være det første skrittet mot å produsere nye behandlinger for å modulere eller stoppe MS og relaterte nevrologiske lidelser.»

Professor Sergio E. Baranzini