Mange sier at det å hjelpe andre gjennom veldedighets- eller frivillighetsarbeid gjør at de føler seg bedre og lykkeligere. Ny forskning går videre og finner ut at bare det å ønske noen vel kan ha en lignende positiv effekt på humøret vårt.
Bare det å tenke på andre på en snill og kjærlig måte kan gjøre deg lykkeligere foreslår en ny studie.
Enten det er å flykte fra byen gå en tur eller være sammen med vennene våre vi har alle våre strategier for å redusere angsten takle det moderne livets stress eller bare løfte humøret.
Men hvilken rolle hjelper andre å spille i vår velvære? Tidligere forskning har bekreftet at det å være sjenerøs gjør folk lykkeligere. Noen studier har til og med pekt på spesifikke hjerneområder som generøsitet påvirker noe som tyder på at det å gi til andre kan bidra til å redusere angst og stress.
Ny forskning som vises i Journal of Happiness Studies undersøker dypere i flere strategier for å senke angst og øke trivselen og finner ut at bare det å ønske en person godt kan gjøre underverker for humøret vårt.
Forskerne Douglas A. Gentile Dawn M. Sweet og Lanmiao Han sammenliknet det humørsvingende potensialet til tre slike strategier: kjærlig vennlighet sammenkobling og sosial sammenligning.
Douglas Gentile er professor i psykologi ved Iowa State University i Ames.
Effektene av 12 minutter med «kjærlig godhet»
Professor Gentile og kolleger ba studenter om å gå rundt universitetsbygningen og prøve ut en av de tre strategiene i 12 minutter.
Den kjærlige godhetsstrategien innebar at de så på mennesker og tenkte: «Jeg ønsker at denne personen skal være lykkelig.» Psykologene oppfordret studiedeltakerne til å virkelig mene denne tanken og si det til seg selv med overbevisning.
I sammenkoblingsstrategien ba forskerne deltakerne om å se på mennesker og lure på hvilke forhåpninger ambisjoner eller følelser de måtte dele med dem.
Til slutt fikk den nedadgående sosiale sammenligningsstrategien studentene til å tenke på hvordan de kunne ha et bedre liv enn menneskene de møtte.
Professor Gentile og kollegene hans inkluderte også en gruppe kontrollstudenter som ble bedt om å se på mennesker men bare fokusere på deres fysiske utseende klesstil og så videre.
Til slutt fylte deltakerne undersøkelser som målte angst- stress- empati- og lykkennivået både før og etter eksperimentene. Forskerne sammenlignet alle tre gruppene med kontrollgruppen.
Studien fant at av alle tre teknikkene hadde mennesker som praktiserte kjærlighet generelt høyere nivåer av empati og lykke samt lavere nivåer av angst. Å ønske andre godt forbedret også deltakernes følelse av omsorg og tilknytning.
Derimot ga den nedadrettede sosiale sammenligningen overhode ikke stemningen og gjorde at studentene følte seg mindre omsorgsfull og empatiske.
Forskerne forklarer resultatene. Sweet studiens medforfatter sier: «I sin kjernen er nedadgående sosial sammenligning en konkurransedyktig strategi.»
«Det for ikke å si det kan ikke ha noen fordel men konkurrerende tankesett har vært knyttet til stress angst og depresjon.»
Til sammenligning «Å gå rundt og tilby vennlighet til andre i verden reduserer angst og øker lykke og følelser av sosial forbindelse» sier professor Gentile.
«Det er en enkel strategi som ikke tar mye tid du kan integrere i dine daglige aktiviteter» foreslår han. Medforfatter Han slutter seg til og sier «Denne enkle praksisen er verdifull uansett personlighetstype.»
«Å utvide kjærlighet til andre fungerte like bra for å redusere angst øke lykke empati og følelser av sosial forbindelse.»
Lanmiao He
Studiens hovedforfatter nevner også implikasjonene funnene kan ha i vår digitale tidsalder.
«Det er nesten umulig å ikke gjøre sammenligninger på sosiale medier» sier prof. Gentile.
«Studien vår testet ikke dette men vi føler ofte misunnelse sjalusi sinne eller skuffelse som svar på det vi ser på sosiale medier og disse følelsene forstyrrer vår følelse av velvære.»
- Skriv ut
- Tweet