Oppdage schizofreni før symptomer oppstår

Tidlig diagnose er nøkkelen til effektiv behandling av schizofreni. I en fersk studie undersøkte forskere nevral aktivitet i jakten på useriøs tilkobling. Funnene deres kan hjelpe klinikere til å fange schizofreni før den første psykotiske episoden.

Det er utfordrende å fange schizofreni før symptomene dukker opp. En ny hjerneskanningsstudie kan ha svar.

Schizofreni er en mental helse lidelse preget av forstyrrede oppfatninger og tanker. Symptomer kan omfatte vrangforestillinger­ hallusinasjoner og nedsatte kognitive evner.

I USA påvirker schizofreni anslagsvis 0­25-0­64 prosent av befolkningen. Ofte vises i en persons sent tenårene eller begynnelsen av 20-årene­ er schizofreni svært forstyrrende­ utfordrende å behandle og varig.

Behandling er mye mer effektiv hvis leger tidlig kan diagnostisere tilstanden. For øyeblikket kan imidlertid ikke spesialister diagnostisere schizofreni før et individ har hatt sin første psykotiske episode. På dette tidspunktet kan individets atferd endre seg dramatisk­ og de «kan miste kontakten med noen aspekter av virkeligheten.»

Nylig bestemte et team av forskere seg for å se i detalj på mønstre i nevral aktivitet. De håpet å identifisere en signatur i hvordan deler av hjernen kommuniserer som kan forutsi begynnelse.

Å identifisere subtile og uventede mønstre er utfordrende­ og oppgaven tok de kombinerte ferdighetene til forskere fra en rekke institusjoner. De involverte kom fra Massachusetts Institute of Technology i Cambridge­ Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston­ MA­ Brigham and Women «s Hospital­ også i Boston­ og Shanghai Mental Health Center i Kina.

De publiserte sine samlede funn denne uken i tidsskriftet Molecular Psychiatry.

De første tegnene

Før noen opplever sin første psykotiske episode­ kan det være subtile endringer i måten de tenker på. For eksempel kan de bytte emner brått når de snakker­ eller svare på spørsmål med tilsynelatende irrelevante svar.

Imidlertid er det bare rundt 1 av 4 personer som viser disse symptomene som utvikler schizofreni. Forskerne ønsket å finne en måte å forutsi hvem som vil fortsette å utvikle tilstanden med mer nøyaktighet.

Fordi Shanghai Mental Health Center mottar et så høyt volum av pasienter­ gjorde det det perfekte utgangspunktet for studien. Totalt identifiserte forskerne 158 personer i alderen 13-34 år som viste de tidlige symptomene som ofte forutsier schizofreni. De analyserte også 93 kontrolldeltakere som ikke viste denne berettigede oppførselen.

Ved hjelp av MR-skanninger fokuserte studien på hviletilstand nettverk; dette er samhandling mellom regioner i hjernen som oppstår mens en person er i ro og ikke er engasjert i noen kognitive oppgaver.

En av hovedetterforskerne­ Susan Whitfield-Gabrieli­ forklarer­ «Vi var interessert i å se på hjernens egen funksjonelle arkitektur for å se om vi kunne oppdage tidlig avvikende hjernekonnektivitet eller nettverk hos individer som er i den klinisk høyrisikofasen. av lidelsen. «

Hver deltaker hadde MR-skanning og fikk deretter en oppfølgingsskanning 1 år senere. På 1-års-punktet hadde 23 av de 158 høyrisikopersonene fått en schizofrenidiagnose.

Ved å undersøke de 23 og sammenligne dem med de andre deltakerne­ var forskerteamet i stand til å identifisere mønstre som bare forekom hos disse individene.

Den overlegne temporale gyrusen

Et hjerneområde som fanget etterforskerne «øye­ var den overlegne temporale gyrusen. Denne regionen av hjernen inneholder den primære auditive cortex og er viktig for å behandle lyder. Vanligvis kobles den til områder som er involvert i motorisk kontroll og sensorisk persepsjon.

Hos deltakerne som hadde psykotiske episoder­ koblet den overlegne temporale gyrusen seg annerledes­ og hadde mer intime forhold til limbiske regioner­ som er viktige for emosjonsprosessering.

Studiens forfattere mener at dette kan bidra til å forklare hvorfor auditive hallusinasjoner-for eksempel å høre stemmer-er vanlige hos personer med schizofreni.

Lederforfatter Guusje Collin sier: «Du kan anse dette mønsteret som en risikofaktor. Hvis vi bruker denne typen hjernemålinger­ kan vi kanskje forutsi litt bedre hvem som vil ende opp med å utvikle psykose­ og det kan også hjelpe med å skreddersy intervensjoner .»

Forskerne håper at hvis vi kan oppdage disse subtile endringene i kommunikasjonen mellom hjerneområder i en tidligere alder­ kan det hjelpe oss å forutsi hvem som er mest utsatt. Og jo mer vi forstår arten av disse endringene­ jo mer håp har vi om å reversere dem.

«Det blir virkelig kjernen i hvordan vi kan oversette dette klinisk­ fordi vi kan komme inn tidligere og tidligere for å identifisere avvikende nettverk i håp om at vi kan gjøre tidligere inngrep­ og muligens til og med forebygge psykiatriske lidelser.»

Susan Whitfield-Gabrieli

Forskerne gjennomfører allerede lignende studier og ser på et yngre sett med individer. De gjennomfører også ytterligere analyser av hjerneskanningen de brukte i det nåværende eksperimentet­ og søkte etter ytterligere forskjeller i hvitstoffforbindelser.

Selv om dette arbeidet er i sin spede begynnelse­ kan fordelene være betydelige for de som har høy risiko for å utvikle schizofreni.