En fersk undersøkelse finner en sammenheng mellom et kjemikalie som er i et bredt utvalg av personlig pleieprodukter og en reduksjon i benmineraltetthet.
Produsenter tilfører triklosan til mange produkter inkludert noen tannkrem.
Osteoporose er en sykdom som forårsaker svake bein og økt risiko for brudd.
Over hele verden har anslagsvis 200 millioner mennesker for øyeblikket osteoporose. Mer enn 10 millioner av disse menneskene bor i USA.
Osteoporose påvirker overveiende mennesker når de blir eldre slik at befolkningen i USA blir eldre vil tilstanden sannsynligvis bli mer utbredt over tid.
Selv om det er flere årsaksfaktorer inkludert genetikk visse medisiner og kroppsmasseindeks (BMI) er noen forskere interessert i den potensielle rollen til miljøkjemikalier.
En ny studie hvis funn vises i Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism undersøker et kjemikalie som kalles triklosan.
Hva er triklosan?
Triclosan er en antibakteriell forbindelse. Food and Drug Administration (FDA) har nylig forbudt bruk i sanitetsbehandlere men produsentene legger det fortsatt til en rekke varer inkludert tannkrem såpe og munnvann. De legger den også til tekstiler og kjøkkenutstyr.
Som en innsikt i hvor utbredt dette kjemikaliet er i en amerikansk studie oppdaget forskere triklosan i urinen til nesten tre fjerdedeler av sine 2.517 deltakere.
Den tilsvarende forfatteren av den nye studien Yingjun Li Ph.D. fra Hangzhou Medical College School of Public Health i Kina forklarer hvorfor teamet valgte å undersøke triclosans rolle i osteoporose:
«Laboratorieundersøkelser har vist at triklosan kan ha potensial til å påvirke beinmineraltettheten i cellelinjer eller hos dyr. Imidlertid er det lite kjent om forholdet mellom triklosan og menneskelig beinhelse.»
Leger bruker benmineraltetthetsprøver for å diagnostisere osteoporose og bestemme bruddrisiko.
Li mener at forskningen deres er den første til å «undersøke sammenhengen mellom triklosaneksponering med beinmineraltetthet og osteoporose i en nasjonalt representativ prøve fra amerikanske voksne kvinner.»
Bendata
Li og kollegene tok data fra National Health and Nutrition Examination Survey som forskerne hadde samlet under ansikt til ansikt-intervjuer.
Spørsmålene dekket demografi kosthold og generell helse. Medisinske fagpersoner ga også hver enkelt deltaker fysiske undersøkelser og tok blod- og urinprøver.
I den nye studien analyserte forskerne data fra 1 848 kvinner i alderen 20 år eller eldre som bodde i USA.
Forskerne testet for triklosan i urinprøvene målte benmineraltetthet og vurderte deltakerne for osteoporose.
Under analysen kontrollerte teamet for en rekke variabler som hadde potensial til å skje resultatene inkludert alder etnisitet nivå av fysisk aktivitet røyking kalsiuminntak BMI og historie med diabetes.
Totalt sett viste analysen at kvinner med høyere nivåer av triklosan urin hadde redusert benmineraltetthet sammenlignet med kvinner med lavere nivåer av triklosan urin.
Dette forholdet var mer utpreget hos postmenopausale kvinner og var ikke signifikant hos premenopausale kvinner.
Triklosan og osteoporose
Da forskerne undersøkte forholdet mellom triklosan og osteoporose var resultatene mindre klare. Dette funnet kan delvis skyldes at antallet individer med osteoporose er relativt lavt-bare syv kvinner i den premenopausale gruppen for eksempel.
Forskerne evaluerte fire beinregioner for nærvær av osteoporose. For tre av de fire regionene var det ingen sammenheng mellom triklosan og osteoporose.
Imidlertid spådde høyere nivåer av triklosan en økning i osteoporose i intertrochanter-regionen som er den øvre delen av lårbeinet.
Selv om koblingene mellom triklosan og osteoporose ikke var så sterke som forfatterne hadde forventet ser det ut som om kjemikaliet påvirker bentettheten på noen måte.
Forfatterne bemerker imidlertid visse begrensninger. Først og fremst tillater ikke studiedesign forfatterne å bevise årsak og virkning. De forklarer også at utskillelsen av triklosan er ganske rask. Derfor fordi de bare målte urintriklosan en gang er det sannsynligvis ikke en rettferdig representasjon av gjennomsnittlige triklosannivåer gjennom flere tiår.
Som alltid er tilfelle vil forskere måtte utføre mye mer forskning ved å bruke en større gruppe deltakere for å bekrefte disse funnene.
- Skriv ut
- Tweet