Å spise mer enn den anbefalte mengden salt forstyrrer den antibakterielle funksjonen til en type immuncelle har forskning på mus og mennesker funnet.
I følge American Heart Association (AHA) bruker 9 av 10 personer i USA for mye salt (natriumklorid).
Retningslinjene for kosthold for amerikanere som Department of Health and Human Services publiserer anbefaler at folk bruker ikke mer enn 23 gram (g) natrium per dag. Denne mengden tilsvarer omtrent 58 g salt som vil passe inn i en jevn teskje.
Årsaken til anbefalingen er at det er god bevis på at overflødig kostholdssalt øker blodtrykket som er en risikofaktor for hjertesykdommer og hjerneslag.
Imidlertid antyder en ny studie med Science Translational Medicine for første gang at et slikt kosthold også kan gjøre det vanskeligere for immunsystemet å ødelegge bakterier i noen menneskelige organer.
Vanlige bakterieinfeksjoner
Forskere ved universitetssykehuset Bonn i Tyskland ble overrasket over å oppdage at et høyt saltdiett hos mus forverret en vanlig bakteriell infeksjon i nyrene-Escherichia coli.
For å teste om det skadelige resultatet av et kosthold med høyt salt var rent en lokal effekt på nyrene infiserte forskerne musene med Listeria og fant ut at denne kroppsbrede systemiske infeksjonen også var verre på et salt med høyt salt.
Disse funnene var uventede fordi tidligere forskning har funnet at overflødig kostholdssalt fremmer helbredelse hos dyr infisert med hudparasitter.
Hud fungerer som et reservoar for overflødig salt og immunceller i huden kalt makrofager er kjent for å bli mer aktive under disse salte forholdene.
I kontrast ser det ut til at en annen type immunresponscelle neutrofil som er nøkkelen til kroppen som bekjemper bakterielle nyreinfeksjoner blir mindre effektiv i møte med et høyt saltdiett. Forskerne var fascinerte av å finne ut hvorfor.
I resten av kroppen er nyrene imidlertid med på å opprettholde konsentrasjonen av salt på optimale nivåer for metabolisme ved å skilles ut overflødig natrium.
Den nye studien antyder at i prosessen med nyrene som regulerer høye natriumnivåer i blodet hemmer de en arm av immunforsvaret og svekker dens evne til å bekjempe bakterieinfeksjoner.
Kosthold med høyt salt
Forskerne matet en gruppe mus med kosthold med høyt salt og ga et normalt kosthold til en «kontroll» -gruppe av mus til sammenligning.
Ved infeksjon med Listeria inneholdt leveren og milten av mus i dietten med høyt saltinnhold 10-100 ganger mer bakterier enn kontrollene.
På samme måte gjorde overflødig diett salt nyreinfeksjoner med E. coli verre.
Forskerne spore denne nedsatte evnen til å bekjempe bakterielle infeksjoner til immunceller kalt nøytrofiler som inntar bakterier.
De tror at nyrenes respons på salt med høyt kosthold indirekte kan påvirke nøytrofilene.
Nyrene bruker en molekylær mekanisme for å påvise overflødig natrium i blodomløpet og utskille det i urinen.
Men i prosessen øker denne mekanismen nivåene av steroidhormoner kalt glukokortikoider så vel som et avfallsprodukt som kalles urea.
Både glukokortikoider og urea hemmer nøytrofilenes evne til å drepe bakterier.
Hurtigmat
For å bekrefte disse funnene hos mennesker satte forskerne frivillige på diett med høyt salt.
En av forskerne professor Christian Kurts fra Institute of Experimental Immunology University of Bonn forklarer:
«Vi undersøkte frivillige som konsumerte 6 g salt i tillegg til det daglige inntaket. Dette er omtrent mengden som er inneholdt i to fastfood-måltider dvs. to burgere og to porsjoner pommes frites.»
Etter en uke på dietten med høyt salt hadde de frivillige høyere nivåer av glukokortikoider i kroppen.
Glukokortikoider er kjent for sine immunsuppressant egenskaper. Leger bruker en av de mest kjente kortison klinisk for å redusere betennelse.
I tillegg oppdaget forskerne at nøytrofiler som de ekstraherte fra blodet fra frivillige på dietten med høyt salt var mindre effektive til å drepe bakterier i en laboratoriefat.
I forskningen spekulerer forskerne at å redusere saltinntaket i kostholdet kan bidra til å bekjempe bakterielle infeksjoner i nyrene i motsetning til effekten på hud- og tarminfeksjoner.
Funnene deres er imidlertid foreløpige og trenger større kliniske studier for å bekrefte dem.