To team av forskere som analyserte forskjellige aspekter ved trening hos mus fant at tiden på døgnet kan påvirke produktiviteten til fysisk aktivitet.
Forskning i mus viser at tid på døgnet påvirker effektiviteten av trening men å bruke disse resultatene på mennesker er komplisert.
Forskere vet allerede at døgnrytmen samhandler med metabolismen vår. En persons døgnrytme inkluderer fysiske mentale og atferdsendringer som følger en syklus på 24 timer.
Disse atferdsmønstrene utvikler seg som respons på lys og mørke og forholder seg til døgnklokken som følger soltiden. Døgnrytmer er til stede i de fleste levende ting.
To team av forskere bestemte seg for å utforske hvordan tiden på døgnet kan påvirke kroppens respons på trening.
Gad Asher som jobber ved Institutt for biomolekylærvitenskap ved Weizmann Institute of Science i Rehovot Israel er seniorforfatter av den første studien mens Paolo Sassone-Corsi ved Center for Epigenetics and Metabolism ved University of California (UC) Irvine er seniorforfatter av den andre.
«Det er ganske kjent at nesten alle aspekter av vår fysiologi og stoffskifte er diktert av døgnklokken» bemerker Asher.
«Tidligere studier fra laboratoriet vårt har antydet at minst 50% av metabolismen vår er døgn og 50% av metabolittene i kroppen vår svinger basert på døgnets syklus. Det er fornuftig at trening vil være noe av det som påvirket sier Sassone-Corsi.
Undersøker muses svar på trening
De to studiene bekrefter at døgnrytmen spiller en vesentlig rolle i måten kroppen reagerer på fysisk bevegelse. Selv om hvert team undersøkte en annen komponent i trening kompletterer de to studiene hverandre.
Begge lag utforsket koblingen mellom tidspunktet på dagen og øvelsesprestasjoner hos mus. Disse skapningene er nattlige så for å gjøre resultatene relatable til mennesker måtte forskerne fokusere på musens aktive og hvilefaser i stedet for klokken.
I den første studien sammenlignet resultatene av Cell Metabolism Asher og team treningsytelsen til mus på forskjellige tider av døgnet ved å legge dem i tredemøller i løpet av deres aktive fase. Musene presterte bedre i de senere stadier av denne fasen noe som betyr at «museaften» var en bedre tid for dem å trene.
På museaften var nivåene av en forbindelse kalt 5-aminoimidazol-4-karboksamid ribonukleotid (ZMP) høyere. ZMP er nødvendig for metabolisme fordi den aktiverer metabolske veier som fører til nedbrytning av glukose og fettsyrer.
Denne sammenbruddet er avhengig av aktivering av AMPK en mastercellulær metabolsk regulator. Studiefunnene antyder at ZMP kan spille en rolle i å øke treningskapasiteten om kvelden.
«Interessant nok er ZMP en endogen analog av AICAR (aminoimidazol-karboksamidribosid) en forbindelse som noen idrettsutøvere bruker til doping» sier Asher.
Forskerne bygde på funnene sine ved å analysere treningsprestasjoner hos 12 mennesker. Bruk av oksygenforbruk som et mål for treningseffektivitet konkluderte de med at deltakerne også hadde bedre treningsprestasjoner om kvelden enn om morgenen.
Studerer hvordan trening endrer muskler
Sassone-Corsi og team evaluerte også ytelsen til mus på tredemøller men de fokuserte på endringene som trening produserte i musens muskelvev. Resultatene deres vises også i cellemetabolisme.
Ved å ta denne tilnærmingen var de i stand til å undersøke nærmere prosessen som fører til glukose nedbrytning og lipidoksidasjon (fettforbrenning).
Funnene viste at trening aktiverer et protein kalt hypoksi-induserbar faktor 1-alfa (HIF-1 & alfa;) på forskjellige måter til forskjellige tider av døgnet. HIF-1 a; reagerer på endringer i oksygennivået i kroppsvevet ved å stimulere visse gener.
«Det er fornuftig at HIF-1 & alfa ville være viktig her men inntil nå visste vi ikke at nivåene svinger basert på tiden på dagen» sier Sassone-Corsi.
Basert på funnene deres konkluderte forskerne med at trening har en mer gunstig effekt på stoffskiftet i begynnelsen av musens aktive fase enn mot slutten. Effekten var mest positiv på sen morgen.
Imidlertid er det viktig å huske på at begge studiene brukte mus og at det å oversette funnene til mennesker kan være komplisert fordi atferdsmønstre varierer veldig fra person til person.
«Du kan være en morgenperson eller du kan være en nattperson og disse tingene må tas med i betraktningen» avslutter Sassone-Corsi.
- Skriv ut
- Tweet