Den internasjonale kvinnedagen ber oss om å feire kvinner og kvinnedom. Imidlertid tyder nyere forskning på at kvinner kan møte mer enn deres rettferdige andel av utfordringer inkludert å motta passende medisinsk behandling. Hva er noen av disse utfordringene og hvorfor oppstår de?
Kvinner har spilt en viktig rolle i forbedring av medisinsk behandling på tvers av kliniske felt.
Tall som Dorothea Dix som hjalp til med å endre ansiktet til psykisk helsevern Rosalind Franklin som bidro til oppdagelsen av menneskelig DNA-struktur og Dr. Virginia Apgar som satt sammen evalueringskriteriene for å vurdere helsestatusen til nyfødte spedbarn har revolusjonerte medisinen.
Til tross for dette kvinner og jenter over hele verden står fremdeles overfor utfordringer og diskriminering i medisinske omgivelser.
Bare i fjor innrømmet for eksempel seniormedarbeidere fra Tokyo Medical School samt fra Juntendo og Kitasato universiteter i Japan å manipulere poengsummer for opptaksprøver slik at færre kvinnekandidater ville kvalifisere seg for sine kurs.
Disse innleggelsene anspurte uendelige debatter om graden som kvinner som velger medisinsk behandling som yrke fortsetter å møte bølger av diskriminering.
Slike problemer stopper imidlertid ikke på at kvinner prøver å bygge en karriere innen medisinsk vitenskap. Ifølge noen rapporter møter kvinner også diskriminering som pasienter. Noen ganger mislykkes legene deres i å diagnostisere tilstander de sliter med eller tilby dem feil diagnose og følgelig feil type terapi.
I denne Spotlight-funksjonen vil vi se på noen av forholdene som legene underdiagnostiserte hos kvinner og utforske noen av de mulige årsakene bak disse manglene innen medisinsk behandling.
1. Endometriose
En av de kroniske tilstandene som mange kvinner sliter med lenge før de klarer å få en korrekt diagnose-hvis de noen gang gjør det-er endometriose.
Endometriose er en progressiv gynekologisk tilstand som legene i dag anser som uhelbredelig. Endometriose oppstår når den type vev som vanligvis bare linjer livmoren vokser i andre deler av kroppen. Dette kan omfatte eggstokkene egglederne urinrøret men også tarmen nyrene og andre organer.
Symptomer på denne tilstanden inkluderer svekkende smerter i bekkenområdet så vel som andre deler av kroppen kraftig og vedvarende menstruasjonsblødning flekker mellom perioder smerter under sex med vaginal penetrasjon kvalme og oppkast alvorlig hodepine og vedvarende tretthet.
Disse symptomene kan ofte ha alvorlig innvirkning på den enkeltes livskvalitet noe som påvirker deres produktivitet andre aspekter ved deres fysiske og mentale helse og deres forhold.
Estimater i tidsskriftet Fertilitet og sterilitet indikerer at 10-15 prosent av kvinnene i reproduktiv alder lever med denne tilstanden og 70 prosent av kvinnene som opplever kroniske bekkenplager har faktisk endometriose.
Som forfatterne av studien skriver «Tiden fra symptomdebut til diagnose er urovekkende lang.» To tredjedeler av menneskene de snakket med begynte å oppleve symptomer på endometriose i ungdomsårene. Imidlertid søker de fleste av disse menneskene ikke legehjelp umiddelbart og når de først har gjort det kan det ta leger 10-12 år å stille en riktig diagnose.
Vanligvis kan leger bare diagnostisere endometriose ved å utføre en laparoskopi. Dette er en mindre kirurgisk prosedyre der en lege setter inn et lite kamera i magen for å se etter lesjoner og avvik.
En lege kan foreskrive smertelindrende medisiner eller hormonbehandling for behandling av endometriose men siden denne tilstanden er progressiv er det mange som trenger flere og regelmessige operasjoner for å fjerne den unormale vevsveksten.
«Så validering å vite at jeg ikke var svak eller gal»En kvinne 25 år gammel som snakket med Medical News Today forklarte at hun levde med alvorlige symptomer på endometriose i årevis før hun fikk en korrekt diagnose.
Primært skyldtes dette at både hun familien og legene som hun oppsøkte trodde at hennes funksjonshemmedesymptomer ikke var noe mer enn «vonde periodesmerter’ eller ellers tok de dem feil av andre helseproblemer.
«Jeg trodde det var helt normalt å ha uutholdelig smerte og 10 dager lange tunge perioder» fortalte hun. «Min mor tante og bestemor hadde alle den samme opplevelsen så jeg fikk alltid beskjed om at» det er slik det er for kvinner i familien vår «la hun til.
«Jeg trodde kanskje at jeg var svak og ikke var i stand til å håndtere smerter så vel som andre jenter. I fjor fikk jeg diagnosen dyp infiltrerende endometriose og hadde endelig en forklaring og viktigst en behandlingsplan. Det var så validerende å vite at jeg var ikke svak eller gal bare taklet en kronisk tilstand. «
Hun fortalte også at reisen hennes mot en diagnose var vanskelig og langvarig. «Jeg har gått gjennom tre allmennleger og to gynekologer på 2 år» forklarte hun. Hun la til at fordi tilstanden hennes påvirket flere organer fikk hun mange forskjellige-og uriktige-diagnoser før legene til slutt identifiserte det virkelige problemet.
«Jeg har endometriose på blæren urinrøret nyrene og tarmen så jeg avviklet med mange leger som sa» du har irritert tarmsyndrom «og» du har bekkenbetennelsessykdom «da jeg visste at dette ikke var tilfelle.»
2. Koronar hjertesykdom
Et annet helseproblem som leger ofte ikke klarer å oppdage hos kvinner er koronar (eller iskemisk) hjertesykdom (CHD). Denne sykdommen oppstår når arteriene som leverer oksygenrikt blod inn i hjertet slik at hjertet kan pumpe det ut til de andre organene ikke er i stand til å «betjene» hjertet effektivt.
Symptomene på CHD varierer fra person til person noe som kan gjøre tilstanden utfordrende for leger å oppdage. Imidlertid mer generelt er symptomene også forskjellige mellom menn og kvinner og flere kvinner blir dermed udiagnostiserte til tilstanden blir forverret.
National Heart Lung and Blood Institute forklarer at symptomer også kan variere mellom forskjellige typer CHD og ??at noen mennesker ikke opplever noen symptomer i det hele tatt. Noen vanlige symptomer inkluderer angina (trykk i brystområdet spesielt under fysisk aktivitet) nakkesmerter og tretthet.
De oppgir også at «hjertesykdom er den viktigste dødsårsaken for kvinner» og at kvinner er mer utsatt enn menn for å utvikle ikke-hindrende CHD. Denne tilstanden kan oppstå når arteriene som går inn i hjertet unormalt strammes eller «klemmes» av det omkringliggende vevet.
I motsetning til obstruktiv CHD som mer sannsynlig er preget av fortellende brystsmerter er ikke-obstruktiv CHD ofte «stille» og kan gå upåaktet hen i lang tid.
Tidligere forskning publisert i BMJ har hevdet at leger ofte savner CHD hos kvinner på grunn av de forskjellige symptomene og fordi kvinner ikke selv søker lege tidlig.
«Kvinner kan ha mer atypiske symptomer enn menn-som ryggsmerter svie i brystet ubehag i magen kvalme eller tretthet-noe som gjør diagnosen vanskeligere» skriver forskerne.
Videre legger de til at: «Det er mindre sannsynlig at kvinner søker medisinsk hjelp og har en tendens til å presentere sent i sykdomsprosessen. De har også mindre sannsynlighet for å ha passende undersøkelser for eksempel koronar angiografi og sammen med sent presentasjon til sykehus dette kan forsinke starten av effektiv behandling. «
«Forskning har hovedsakelig fokusert på menn»Spesialister har prøvd å finne bedre måter å vurdere og diagnostisere kvinner med hjerteproblemer på men de erkjenner at det fortsatt er en lang vei å gå i denne forbindelse.
En anmeldelse som vises i tidsskriftet Circulation Research bemerker: «De siste tre tiårene er det observert dramatiske fall i dødeligheten av hjertesykdommer for både menn og kvinner spesielt i aldersgruppen over 65 år.»
«Nyere data antyder imidlertid stagnasjon i forbedringene i forekomst og dødelighet av koronar hjertesykdom spesielt blant yngre kvinner.»
Men hvorfor er dette tilfelle? Studieforfatterne hevder at det hele kan være nede i underrepresentasjonen av kvinnelige populasjoner i kliniske studier for hjerte- og vaskulære problemer. De skriver:
«I mange tiår har forskning på hjerte- og karsykdommer hovedsakelig fokusert på menn og dermed ført til en undervurdering av kjønnsforskjeller fra et etiologisk diagnostisk og terapeutisk perspektiv. Så lenge kvinner er underrepresentert i kliniske studier vil vi fortsette å mangle data å lage nøyaktige kliniske beslutninger på 51 prosent av verdens befolkning.
3. Oppmerksomhetsunderskudd /hyperaktivitetsforstyrrelse
Kvinner går ikke bare glipp av fysiske helsediagnoser; dette problemet strekker seg også til andre forhold for eksempel atferdsforhold og mer spesifikt oppmerksomhetsunderskudd /hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD).
National Institute of Mental Health definerer ADHD som «en hjernesykdom preget av et pågående mønster av uoppmerksomhet og /eller hyperaktivitetsimpulsivitet som forstyrrer funksjon eller utvikling.»
Vanligvis ser leger ADHD som et spesifikt problem for barndommen og Centers for Disease Control and Prevention (CDC) bemerker at i 2016-det siste året som data er tilgjengelig-hadde rundt 61 millioner barn i USA fått en ADHD-diagnose .
I følge Anxiety and Depression Association of America mens omtrent 60 prosent av barn med ADHD i USA fortsetter å oppleve symptomene på denne tilstanden som voksne får under 20 prosent av voksne med ADHD riktig diagnose.
Hvis voksne generelt sliter med å få en diagnose er situasjonen enda verre for kvinner. Forskning har vist at både familier og helsepersonell er partiske mot å tro at gutter og menn er mer sannsynlig å ha ADHD og ??at de mer sannsynlig ignorerer lignende symptomer hos jenter og kvinner.
Faktisk indikerer noen kilder at opptil tre fjerdedeler av alle kvinner med ADHD aldri får en diagnose og for barn diagnostiserer leger færre jenter enn gutter med ADHD.
Dessuten må jenter vente lenger enn gutter for å få en diagnose av ADHD. Mens gutter i gjennomsnitt får en diagnose i en alder av 7 må jenter vente til de fyller 12 år for å få samme kliniske oppmerksomhet.
Noen kvinner tror «det er for sent»I en anmeldelse publisert i The Primary Care Companion for Central Nervous System Disorders forklarer forskere at hos gutter og menn manifesterer ADHD seg som hyperaktivitet og impulsivitet; hos jenter og kvinner tar denne tilstanden en annen antrekk. Hos kvinner og jenter er det primære symptomet på ADHD uoppmerksomhet noe leger kan slite med å få øye på. Ofte tar leger dette mindre alvorlig.
Den samme kilden antyder også at jenter og kvinner med ADHD kan utvikle måter å maskere symptomene sine på. Noen kan se ut til å ha bedre mestringsstrategier enn gutter og menn med samme tilstand.
Fordi personer med ADHD noen ganger har andre psykiske helseproblemer som angst depresjon og tvangslidelser påpeker forfatterne av gjennomgangen at eksisterende bevis tyder på at leger vil mye mer ivrig diagnostisere kvinner som lever med en mental helse men nekter dem en ADHD-diagnose.
En kvinne-nå i 50-årene-som snakket med MNT fortalte oss at selv om hun tilfredsstiller ADHD-kriterier og har levd med ADHD-symptomer i lang tid har hun fremdeles ikke fått noen offisiell diagnose.
«Terapeuter er ganske sikre på at jeg har ADHD de nasjonale helsetjenestene diagnostiserer fortsatt ikke ADHD hos voksne og spesielt kvinner og bare henviser deg til å gjøre online-tester» forklarte hun og la til:
«Etter å ha lest en artikkel av en mann i Storbritannia som sa at det tok år for ham å få en diagnose sluttet jeg å bekymre meg for det. Det er for sent å ta medisiner mot det på min alder; som de sier ville det være som å stenge stalldøren etter at hesten har boltret seg. «
Selv om medisinske systemer over hele kloden har kommet langt når det gjelder å yte bedre kvalitet på et passende tidspunkt gjør slike beretninger en sak veldig tydelig nemlig at diskriminering fremdeles er til stede i klinisk forskning og helsehjelp. For å bekjempe det må vi alle lære å lytte-virkelig lytte. [[1