Utsettelse: Har det noen fordeler?

Mange av oss er kjent med å utsette 隆 陋 å sette av oppgaver til eller før deres frist. Hvorfor utsette folk? Har det bare ulemper­ eller har det også noen fordeler? Vi undersøker i denne Spotlight-funksjonen.

Kan utsettelse gi oss noen fordeler­ eller er det hele undergang og tungsinn?

Utsettelse får vanligvis et dårlig navn som en vane som påvirker produktiviteten og holder folk tilbake fra å oppfylle potensialet sitt.

Noen forskere definerer utsettelse som «en form for selvreguleringssvikt … preget av unødvendig forsinkelse av ting man har tenkt å gjøre til tross for forventning om negative konsekvenser.»

Medical News Today snakket med noen mennesker som ser ut til å avverge utsettelse­ redd for at å sette av ting vil påvirke produktiviteten deres og skape mer stress.

En person sa til oss: «Jeg utsetter meg aldri­ for hvis jeg gjør det enda en liten stund­ vil jeg aldri gjøre jobben. Det gjør det vanskelig å prioritere­ og det kan være stressende­ men jeg føler meg i kontroll.»

Imidlertid bemerket hun også at å aldri utsette seg for noe også kan bety at hun noen ganger ender opp med å gjøre unødvendig arbeid.

Så er utsettelse all undergang og tungsinn­ eller kan det gi oss visse fordeler? Og hvorfor har noen mennesker en tendens til å utsette seg i utgangspunktet?

I denne Spotlight-funksjonen ser vi på årsakene bak procrastination­ dens effekter på helse og produktivitet­ samt noen tilfeller der utsettelse kan vise seg å være nyttig.

Hvorfor frister vi?

Når de refererer til utsettelse­ kan noen tenke på det som dårlig tidsstyring­ en manglende evne til å organisere og prioritere oppgaver­ noe som betyr at vi gjør dem i siste øyeblikk­ eller til og med forbi fristen.

I økende grad har forskning vist at utsettelse faktisk er en sammensatt­ ofte feiladaptiv reaksjon på forskjellige opplevde stressfaktorer.

En studie fant at utsettelse er positivt relatert til psykologisk sårbarhet. Annen forskning påpekte at mennesker som har en tendens til å legge oppgaver til siste øyeblikk­ kan ha lavere selvtillit enn jevnaldrende.

Videre har Fuschia Sirois­ Ph.D.-nå basert på University of Sheffield i Storbritannia-fant også ut at folk som utsette tendens til å ha høyere nivåer av stress og lavere nivåer av selvfølelse.

Sirois forklarer at «serielle» procrastinators sitter fast i en ondskapsfull syklus­ der tanken på tidligere ufullførte oppgaver hjemsøker dem­ lammer dem og stopper dem fra å fullføre nåværende oppgaver­ også.

«De lavere nivåene av selvfølelse blant kroniske utsettere … indikerer at å behandle seg selv hardt­ med selv skyld­ kritikk og en generell mangel på godhet og aksept etter å ha unnlatt å utføre tilsiktede handlinger kan bidra til stress forbundet med å utsette og ytterligere kompromittere trivsel og potensielt fysisk helse.

Fuschia Sirois­ Ph.D.

En studie publisert i 2017 støtter denne ideen. Det viser en sammenheng mellom visse typer utsettelse og nevrotisisme­ en personlighetstrekk som betegner en høy følsomhet for følelser av angst­ bekymring eller frustrasjon.

Og i fjor indikerte forskning hvis funn ble vist i tidsskriftet Psychological Science at personene som mest sannsynlig fortsetter å utsette­ ser ut til å ha større amygdalaer enn ikke-utsettere.

Amygdalaen er et hjerneområde som spiller en avgjørende rolle i reguleringen av følelser­ spesielt bearbeiding av angst og frykt. I sin artikkel forklarer forfatterne at «angående handlingskontroll­ kan dette bety at individer med et større amygdala-volum har lært av tidligere feil og evaluert fremtidige handlinger og deres mulige konsekvenser mer omfattende.»

«Dette igjen­» legger de til­ «kan føre til større bekymring og nøling­ som observert hos personer med lave beslutningsrelaterte handlingsorienteringspoeng.»

Utsettelse påvirker helsen

I en annen studie­ Sirois og Timothy Pychyl­ Ph.D.-fra Carleton University i Ottawa­ Canada-antyder at folk kan bruke utsettelse som en «quick fix» for de negative stemningene som skapes av stresset knyttet til en spesifikk oppgave.

En person sa til MNT: «Jeg har en tendens til å utsette hvis det er en oppgave som jeg ikke vil gjøre­ kanskje fordi det er ubehagelig­ stressende eller kjedelig.»

«Det betyr at jeg ofte legger ut å gjøre oppgaver som det vil være til nytte for meg å gjøre med en gang­ noe som noen ganger kan bety mer stress på lang sikt­» la han til.

I følge Sirois og Pychyl er denne personens selvvurdering nøyaktig.

Som en kortsiktig løsning tar ikke utsettelse hensyn til den langsiktige virkningen av å forlate oppgaver uferdige før i siste øyeblikk. Som forfatterne sa det i papiret:

«I utsettelse blir byrden for å fullføre oppgaven flyttet til noe fremtidig selv som må betale prisen for passiviteten. Vi tror at morgendagen vil være annerledes. Vi tror at vi vil være annerledes i morgen­ men når vi gjør det­ prioriterer vi vår nåværende stemning over konsekvensene av vår passivitet for vårt fremtidige selv. «

I en seminerstudie fra 1997 antyder forskerne Roy Baumeister og Dianne Tice at utsettelse er en slags «selvbeseirende atferd fordi det tilsynelatende fører til stress­ sykdom og dårligere ytelse.»

Baumeister og Tice fant at procrastinators kan glede seg over lavere nivåer av stress når de utsette seg sammenlignet med ikke-procrastinators. Imidlertid kan stresset deres påvirke dem med en fordoblet styrke i det lange løp­ da de møter konsekvensene av ikke å ha fullført oppgavene i tide.

Forskerne siterer også tidligere studier som antyder at utsettelse har koblinger til dårligere mental helse­ samt lavere ytelse på oppgaver.

Kan utsettelse gi fordeler?

Andre forskere mener imidlertid at utsettelse ikke helt er blottet for fordeler.

Angela Hsin Chun Chu og Jin Nam Choi hevder at det er mer enn en type utsettelse­ og at forskjellige typer utsettelser kan ha forskjellige utfall.

I en studie hvis funn dukket opp i The Journal of Social Psychology­ siterer Choi og Chu tidligere forskning som argumenterte for at «ikke alle forsinkelser fører til negative utfall.» De foreslo at «forsinkelser som følge av tid som ble brukt på å planlegge og samle viktig forberedende informasjon­ kan være fordelaktig.»

Dermed skiller de mellom to typer procrastinators:

Passive procrastinators har ikke til hensikt å utsette å løse en oppgave­ men gjør det fortsatt fordi de ikke er i stand til å «ta beslutninger raskt og … handle raskt etter dem.» Aktive procrastinators forsinker målrettet oppgaveløsningen­ ettersom de foretrekker å jobbe under press­ da det lar dem «føle seg utfordret og motivert.»

Choi og Chu hevder at den psykologiske profilen til «aktive procrastinators» er nærmere profilen til ikke-procrastinators­ og at i deres tilfelle kan utsettelse gi noen uventede fordeler.

Studieforfatterne skriver at «selv om aktive procrastinators kan planlegge aktivitetene sine på en organisert måte­ begrenser de seg ikke til å følge en forhåndsplanlagt tidsplan eller tidsstruktur.»

Slike utsettere tillater seg fleksibilitet i å håndtere endringer og nye krav når de kommer­ slik at de spontant kan løse flere konkurrerende oppgaver. Forskerne bemerker at:

«Hvis noe uventet dukker opp­ vil aktive procrastinators bytte tannhjul og delta i nye oppgaver som de oppfatter som mer presserende. Med andre ord­ aktive procrastinators kan ha mer fleksibel strukturert tid og er mer følsomme for endrede krav i miljøet.»

«En dyd når det kommer til kreativitet?»

Psykolog Adam Grant­ fra University of Pennsylvania i Philadelphia­ argumenterer for at mennesker som «setter av» å løse en oppgave for en liten stund-og dermed driver med moderat utsettelse-ofte er i stand til å komme med mer originale ideer om hvordan de skal løse den oppgaven. enn folk som kommer i gang med arbeidet sitt med en gang.

Grant gir dette argumentet i boken Originals: How Non-conformists Change the World. Han gjentar det i en populær TED-tale­ som du kan se nedenfor.

I TED-presentasjonen sin sier Grant at «utsettelse er en vise når det gjelder produktivitet­ men det kan være en dyd når det kommer til kreativitet.» Dette synspunktet ser ut til å finne en viss støtte i eksisterende studier som indikerer en sammenheng mellom kreativitet og «sette ting ut.»

Grant forklarer at koblingen mellom moderat utsettelse og originalitet sannsynligvis eksisterer fordi når vi aktivt setter av en oppgave for en stund­ forsvinner ikke vår opptatthet av selve oppgaven. I stedet kjører det verserende arbeidet «i bakgrunnen» av hjernen vår­ og kjøper oss tid til å finne innovative løsninger.

En studie publisert i Personality and Individual Differences i 2017 fant også en kobling mellom kreativ forestilling (å komme med kreative ideer) og aktiv utsettelse. Det antydet at blant 853 studenter ved kinesiske universiteter kan «aktive utsettere» være mer utsatt for kreativitet.

Kjedsomhet kan ha noe å gjøre med dette løftet i kreativ tenking. Eldre forskning fra University of Florida i Gainesville antyder at folk som utsette­ kan være mer utsatt for kjedsomhet enn sine jevnaldrende.

Og selv om kjedsomhet i seg selv er et konsept som noen ganger har negative konnotasjoner­ har studier vist at å tillate oss å kjede oss en stund kan øke kreative evner. Forskerne forklarer at dette kan skyldes at når vi kjeder oss­ lar vi tankene vandre­ og dermed «trene» våre forestillinger.

Til slutt­ mens det å sette av en oppgave for alltid fra frykt og selvtillit kan være lammende og lite nyttig­ vil en liten bit av «rettet» utsettelse sannsynligvis ikke være skadelig og kanskje tillate oss å vurdere oppgaven som er til stede mer fantasifull.

Og for noen av oss­ kan trykket ved å se en tidsfrist rett i øyet være akkurat det vi trenger for å holde oss på tå. Som Calvin­ en av hovedpersonene i tegneseriene Calvin og Hobbes­ sa en gang: «Du kan ikke» bare skru på kreativitet som en kran. Du må være i riktig humør­ og stemningen er «panikk i siste øyeblikk.» [[1